Resett himmelengene

På Livoll leirsted feiret vi oppstandelsen, men kan himmelengene gjenoppstå?

-Wikimedia.

Selv er jeg lommedemokrat og gir alle mine stemmer til Terje Bongard. Har tidligere stemt Venstre. Vi mennesker tenker i ut- og inngrupper og disse preferansene styrer oss i langt større grad enn vi liker å innrømme. Det ultimate målet til de som rakker ned på Resett er å gjøre sin inngruppe mer attraktiv, for å sikre spredning av egne gener. De proximate målene er naturligvis kun hyklerske, eller snillhetshykleri.

Det står ille til i Mjøslandet og Fedrelandet nå, svært ille. Derfor har jeg valgt å vende tilbake til husmannstroen, samt å starte Mjøslandsaksjonen. Kameraet er mitt våpen, penn og pensel. - PermaLiv

Under bibel-quiz på Livoll var et av spørsmålene om når Jesus gråt, hvilket var ved Lasarus død og da Jesus gråt over Jerusalem. Husker selvsagt dette klassiske bedehus-motivet av Jesus som gråter over Jerusalem, tror det også hang et her i enga? Nå gråter Kristus sammen med M.J. Dahl og englene over himmelengene.

Uten himmelengene er Mjøslandet fortapt.

-Wikimedia.

Da vi besøkte gamlefar siste helga før vi reiste til Livoll, ble jeg grepet av det store korset på Solhøy bedehus i Nord-Hurdal, som mektig møter alle som passerer Totenåsen. Like etterpå brant Chartres, hvorpå jeg under første bibeltime på Livoll ble møtt av et bilde av det eneste som var igjen av det utbrente interiøret i Chartres, et mektig gullkors. Med det samme forstod jeg at korset på Solhøy bedehus er korset i Chartres, husk at alt dette skjedde på under en uke, slik at budskapet er klart. Norge er et utbrent land, vi har tapt husmannstroen, himmelengene og alt hva våre forfedre overlot til oss, med unntak av korset på Solhøy bedehus, hvorfra husmannstroen spredte seg rundt Totenåsen og utover Mjøslandet, med himmelengene som sine fremste fanebærere. Alt er tapt, alt er brent ned, lik for Chartres. Kun et enkelt, nakent kors står tilbake, der hvor husmannstroens apostel, M.J. Dahl, først satte sine ben.

Etter å ha frelst Hurdal vandret M.J. Dahl videre over Totenåsen, hvor han ankom himmelengene, hvorfra han virket for Mjøslandet de neste 40 år.

-Wikimedia.

Etter åpenbaringen om at korset på Solhøy bedehus i Hurdal er vårt lands svar på korset i Chartres, er det klart at jeg må besøke dette bedehuset, som vel kanskje er et av de mest livskraftige bedehus vi har tilbake. Har ikke vært der på mange, mange år, og selv om ikke turen er så lang over åsen lenger, tar kjøringen fram og tilbake til Gjøvik fullstendig knekken på meg. Må selvsagt forevige Hurdals kors på kamerasensoren, på samme vis som denne dyktige fotografen foreviget gullkorset i Chartres i de utbrente ruinene. Et poeng til forkynneren, Ernst Halsne, var at når alt rundt er utbrent og ligger i ruiner, da trer korset så mye klarere fram, lik i Chartres.

Det finnes nå kun to håp tilbake for vårt land, dette er Livoll leirsted i Gudbrandsdalen og Solhøy bedehus i Nord-Hurdal. Andre håp har vi ikke tilbake! Ja visst, man kan drømme om at himmelengene igjen kan blomstre, men mest sannsynlig har de blomstret av for alltid, og med dette er Mjøslandet og grenda mi for evig fortapt.