Da kan vi vel si at USA har kuttet ut Europa, med 25 prosent straffetoll. Men hvorfor skulle USA ha noe mer med Europa å gjøre, uten kværnenga til herr Fossemøllen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta? Dette er det ingen grunn til, da den viktigste biokulturelle forbindelsen over Atlanterhavet, den mellom Grythengen eller Fossemøllen II og Stoughton, er brutt.
Mot øst vokser Sverige fram som vårt nye Gaza, med 31 bombeeksplosjoner i Stockholm bare i januar 2025, hvor jeg blir fortalt at Sverige har mottatt 2 millioner innvandrere fra muslimske land, siden 1995. Det er bare et tidsspørsmål før de tar over, hvor vi får sharia-lover, kalifatet og tvangs-konvertering.
Personlig mener jeg at det beste vi kan gjøre for å demme opp for dette, er et krav om at alle som ønsker å leve i Europa, må anerkjenne at Jesus er Guds sønn og bor i våre hjerter. Dette for å vise respekt for vår felles bestefar, Chlodvig 1., sammen med hans Clothilde.
Bibas-barna sammen med sin mor, ble begravet i dag:
Det er rart å tenke på at Hamas-dama i D sammen med gemakken hennes, nesten drepte oss og jentene også.
Men nå har jeg gitt opp, det holder til altfor mye avskum her i landet, i tillegg til at vi har spent bein under kulturarven vår, sammen med at naturen vår også går fløyten.
Det skal bli spennende å komme til Frankrike, særlig de søndre delene, jeg sitter jo og ser litt på alle disse videoene som stadig popper opp i feeden, hvor jeg må si at jeg blir bare helt blåst av banen over den kultur- og naturarven de har der nede.
I tillegg har de alle disse spinnvilt dyktige malerne, hvor min mening er at aldri har noen kommet på høyde med de franske impresjonistene!
Så man får bare avslutte dette landet her, komme seg nedover og begynne på nytt. Jeg er dessuten ute av stand til å forstå hvordan man kan få det noe gøy igjen her i landet også? Så selv om man skulle få skuta på rett kjøl igjen, hva er vitsen, uten å kunne ha det gøy sammen, slik vi har det på påskeleir på Livoll?
Men det er mulig dere synes alt blir mye lystigere når vi drar?
I dag ble det forresten trugetur til Tretjønna, lenge sida vi har vært der, hvor vi koste oss med vafler.
Jeg hadde med min Sigma 50 mm f2.0 på turen, så kanskje kommer det inn noen bilder fra Totenåsen igjen før helga?
Uansett, så lenge jeg har min a7III, holder jeg nå ut på et vis, jammen ville det blitt depressivt her uten denne min siste kamera(t).
Ja, ja, dere får klare dere så godt dere kan, uten oss, uten USA, og med Sverige som vårt nye Gaza😥
I Øverskreien holder det snart bare til flygende aper, hvor flere av dem tilhører Hamas-dama i D.
Men de får nå bare fly rundt omkring, og heldigvis kjenner jeg nesten ingen av dem, og de jeg kjenner bare kutter jeg ut.
Og nå har jeg da også kuttet ut hele fedrelandet, til slutt blir man lei, Hamas-dama i D sammen med sin hærskare av flygende aper, kan bare få overta alt sammen.
Det er lenge siden alt var rosenrødt i grenda mi, men med litt mjøsskodde blir det ikke så aller verst allikevel👌
Men i 2026 bærer det til Toulouse, eller den rosa byen, og der ser det ut til at de har herlige, rosa vibber, hvilket jeg tenker lillesøster kommer til å elske😍
Nei, da måtte jeg endre på reiseplanene for 2026 igjen, det blir en uke i Paris, to uker i Provence, en uke i Toulouse og to uker i Dordogne.
Hvilken fantastisk presentasjon vi får her igjen av Toulouse, eller den rosa byen. Hvor det viser seg at selveste Thomas Aquinas er stedt til hvile her😲
Thomas Aquinas var vel vår fremste middelalderfilosof og skolastiker. En skolastiker var en som forsøkte å forene kristen tro med gresk filosofi. Selv regner jeg meg også litt som en slags skolastiker, hvor jeg forsøker å forene kristendommen med humanøkologien.
Jesus har jeg innenfor denne formen for nyskolastikk definert som en positiv kraft innenfor evolusjonens fjerde lag, hvor refleksjonen i Kristus fremelsker de positive kreftene eller vinnerstrategiene i handikapprinsippet innenfor inngruppa. I tillegg er tanken om å ha Jesus i hjertet den fremste motgiften for dyrkingen av Vårt Falske Selv. Alt dette er en konsekvens av at kristendommen er en slavereligion, hvor man viser handikapp-styrke eller overskudd ved å tjene og å opphøye andre. Kvintessensen av disse vinnerstrategiene, definert av Amotz Zahavi etter et 40-årig studie av araberskriketrosten i Negevørkenen, fant vi etter min mening i den norske velferdspietismen, som gikk forut for velferdsstaten. Slik jeg ser det fullbyrdet Hans Nielsen Hauge bøndenes kamp basert på Martin Luther versjon 1.0, slik Luther framsto før bondeopprøret og Weinsberg-massakren. Velferdsstaten var etter mitt syn en gjeninnføring av det lutherske standssamfunnet minus Gud, og meritokratiet ser jeg ikke som motsatsen til adelige privilegier, men en videreføring av praksisen ved det kinesiske hoffet, som Voltaire lovpriste. Derfor er det lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, hvor vi kvitter oss både med staten og meritokratiet, hvor våre ledere velges av inngruppa innenfor produksjonsapparatet, som er fullbyrdelsen av visjonene til haugianerne med Hans Nielsen Hauge og Sara Oust!
Grunnen til at romerne valgte kristendommen, antar jeg var fordi de var utslitte av det tredje århundrets mange kriser, hvor de ønsket å prøve noe helt nytt. I tillegg hadde man på denne tiden store, nyplatoniske diskusjoner, hvor ondskap ble definert som fraværet av godhet. Jeg vil tro romerne antok at speilingen i Kristus, kunne løse nyplatonismens definisjon av det onde.
Og det hadde de rett i, selv om det var først med haugianernes seier over det lutherske standssamfunnet, at denne kraften ble fullbyrdet.
Det lutherske standssamfunnet var da en konsekvens av Martin Luther versjon 2.0, hvor han vendte seg vekk fra bøndenes sak og stilte seg bak adelen. Heldigvis kom Hans Nielsen Hauge, hvor han fikk skuta på rett kjøl igjen✌
Men nå har vi sporet av igjen, og det noe helt inn i hampeskauen😡
Project Gaia ser ut til å være en fyr helt etter mitt hjerte, slik at jeg føler meg overbevist om at jeg kommer til å dele hans begeistring og entusiasme for denne franske storbyen. Gjett om jeg gleder meg til 2026😂
Å nei, å nei, nå er det spådd mega-grått vær med dønn flatt lys neste uke, så kommer Aows og forteller meg at dette er det beste været for svart-kvitt fotografi😟 Dette har jeg aldri tenkt på. Hvordan skal jeg få tid til å organisere alle fotografiene mine før Frankrike-turen nå?
Ah, fantastisk pariser-leilighet💖 Slik ønsker vi å leve i Sarlat-la-Canéda😂 Men vi skal heller ikke helt slå fra oss Paris. Kommer det ei gammel dame løpende ut fra leiligheta si under vår veg opp Montmartre for å konvertere til franskmenn, og hun forteller at hun har fått en åpenbaring fra St. Thomas Aquinas om å donere leiligheta si til oss, slik at vi kan fordype oss i nyskolatikken, skal det nok noe til at vi takker nei✋
"We have gone from the time of Saul Leiter to the time of Soul Neither." - PermaLiv
En god video om gatefotografiet, som fikk meg til å reflektere over min tid som gutufotograf her på Toten, et begrep som så dagens lys i 2019.
Men nå går min tid som gutufotograf mot slutten, da det ser ut til å være tid for å forlate fedrelandet, for å søke lykken i Frankrike.
For å takle problemene i det moderne gatefotografiet, tenker jeg å ty til bokeh og skodde, eller fattigmanns bokeh. Slik sett vil det være svært fordelaktig å bosette seg i Nouvelle-Aquitaine ut mot Biscayabukta og ned mot Pyreneene, slik at man kan fotografere skoddebelagte landsbyer med våt, glinsende brostein, utenfor turistsesongen. For sommerens tur til Paris har jeg sett meg ut de flotte brannhydrantene i byen, for å fotografere disse mot en slørete bakgrunn på f2.0, med min Sigma 50 mm.
Så jeg skal nok klare overgangen fra gutufotograf til gatefotograf👌
Teksten nedenfor er fra 2019, mitt andre år som gutufotograf, og året hvor gutufotografiet ble skapt.
De to første gutufotografiene kom inn hos Adobe, og er å finne i følgende album:
Den andre gutua fra Balkehøgda om høsten, er nå dessverre snauhogget, så godt jeg fikk foreviget den på kamerasensoren💔
***
For å spare sarte sjeler har jeg valgt å begynne denne artikkelen med et skikkelig gutufotografi. Dessverre har gatene på Toten forfalt, hvor Raufossgata nå er vår vakreste gate, men gutuene er fremdeles i verdensklasse. Derfor er Toten et Mekka for gutufotografer!
Man kan selvsagt få tårer i øynene av slike flotte gutuer, som denne i Faarlundslandet. Dette er gledestårer. De tårene man får av Billerudløken derimot, skjærer en i øynene og etser vekk huden. Verre løk finnes ikke! Derfor vil jeg på det sterkeste advare leserne mot siste bilde, og må du bare se Billerudløken, hopp tilbake til dette bildet så raskt du kan, da denne Toten-gutua er skikkelig motgift mot vår tids heslighet.
Tar med litt gutustemning til med det samme, og her har faktisk naturen helt på egenhånd laget til en flott gutu-portal, uten bruk av metall eller skrikende blåfarger, men med mykt løvverk og tilhørende myke farger. Så meget bedre for sjelen.
Tenkte å få Toten Troll til å benytte et bilde fra grenda mi til årets stolpejakt, men så hadde de fått beskjed fra kommunen om å prioritere kommunens skulpturer, hvor de ville fronte løken ved Billerud. Sendte dem allikevel et forslag😏
Synd, der røk årets inntekter. To år i dag siden jeg ble degradert til den moderne husmannsklassen, og inntektene er deretter. Selv om mitt virke er det viktigste i hele Mjøsregionen.
"Jeg håper dette er satire og Photoshop, ikke en ekte portal? Det knøyt seg i magen av det bildet, Øyvind. Du må sette tydelig advarsel og bare en lenke til sånne bilder, ikke vise dem så bardus rett opp i fleisen på følsomme sjeler som kommer her for mjøsfotografens melankoli og skjønnhet, ikke horror-opplevelser. Fytti katta." - Achsel Ford
Hei!
Så det er løk det forestiller, det har jeg ikke reflektert over. Hadde kun noen gamle bilder derfra, dessverre med delvis utbrente himler og så som så skarphet. Fargene er imidlertid umiskjennelig Canon. På den annen side gjør den utbrente himmelen så løken trer klarere fram, og man kan derfor si det er et kunstnerisk valg:-) Personen under portalen understreker dimensjonene.
Vel, legger med det beste alternativet, hvis det kunne være av interesse?
Hører gjerne fra dere igjen til neste år.
Mvh,
PermaLiv
Legger samtidig med denne inspirerende videoen om gate-fotografering. Dessverre nytter det ikke lenger å bedrive gatefoto på Toten, da den vakreste gata vår har blitt Raufoss-gata, og det er ikke akkurat "Lyckliga gatan" dette heller😫
Nei, på Toten er det kun gutu-fotografering som gjelder, og er man riktig heldig kan man fremdeles treffe på ei og annen ungmø og annet fe etter Toten-gutuene👍
Var gutufoto et nytt ord? Ja, faktisk finner jeg ikke ordet etter et søk på Google, og slår derfor fast at begrepene gutufoto og gutufotograf ble meislet ut i finstuggun på Grythengen fredag 8. mars 2019.
Så er jeg ikke lenger kun Mjøslandets tårefotograf, men også Totens gutufotograf. De verden hvor mange flotte titler jeg begynner å få nå😊
Gutufotografen, det er meg! Siste skrik innen fotoverdenen🙌
Det er underlig å vandre omkring i kulturlandskapet på Toten sammen med min a7III, uten lenger å kjenne et eneste menneske, samt å ha mistet all kulturell og historisk identitet.
Da var vi hjemme igjen fra skøytestafett for barneskolene, det er så rart å se alle disse menneskene, uten å kjenne et eneste menneske. Så alt har blitt fremmed, jeg kjenner ikke lenger et eneste menneske i Øverskreien, vet ikke hvem noen av foreldrene til de andre barna i klassene til jentene er, kjenner ikke lærerne deres, og ingen i slekta vil lenger ha noe med oss å gjøre. Vi ble jo da også jaget hit fra Gjøvik, hvor vi faktisk hadde et kjempegodt forhold til alle foreldrene i Trollhaugen barnehage, og hvor vi kjente alle barna, samtidig som vi hadde med oss en voldsom korpsentusiasme, som nokså raskt tok slutt her.
Så hadde vi blitt tatt vare på av tunfellesskapet vårt i Gjøvik, ville vi sikkert hatt et kjempestort nettverk i Nordbyen nå, men covert-høna i D skulle jo bare drepe oss. Derfor mistet vi hele det nettverket, hvor det på Toten er umulig å bygge opp et nytt nettverk. Dessuten er det jo heller ikke noen vits i å leve her, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Hvor nå da på toppen av det hele alt skal maltrakteres av vindkraft, dette kommer dessverre til å skje, da alt som sitter i styre og stell er reinspikket djevelpakk.
Så det finnes dessverre ikke tilbake noen form for livskvalitet i Norge, og aller minst på Toten, og enda mindre i Grythengen. Å leve her er jo ingen vits i, uten antydning til kulturarv, identitet eller fellesskap. Sannsynligvis vil vi etter et par uker i Frankrike, ha opparbeidet oss et større nettverk og en sterkere identitet, enn hva som er mulig i Norge i løpet av et helt liv.
Jeg er litt bekymret for vindkraften i Frankrike også, jeg fant at vindkraftverkene kan man faktisk enkelt finne på Google Maps, det er bare å skrive inn vindkraft, så popper alle vindkraftverkene opp på kartet. Dessverre ligger det et belte av vindturbiner øverst i Nouvelle-Aquitaine ut fra La Rochelle, samt at det er 12 vindturbiner i delta-området der elvene Dordogne og Garonne møtes ved Biscayabukta. Men ingen turbiner ser ut til å finnes i området omkring Sarlat-la-Canéda. Uansett må jeg forsikre meg om at det også vil forbli slik, fordi det ville vært et mareritt hvis vi etablerer oss der, for så å få vite at det kommer et vindkraftverk nedenfor utsiktspunktet ved Domme😱
Jeg holdt på å melde meg ut av Motvind, men har kommet til at Motvind må bli pan-Europeisk, vindkraften må ned i hele Europa. Frankrike får heller satse på israelsk bølgekraft!
Ellers er det Paul Cezanne - sommer i Provence denne sommeren, så synd jeg ikke får med meg dette, da Cezanne for tiden er den impresjonisten jeg liker aller best:
Blir sommerens tur en suksess, og vi trives i Sarlat-la-Canéda, har jeg kommet til at vi neste sommer tar en uke i Paris, to uker i Provence og tre uker i Dordogne. Blir dette også en suksess, er det bare å komme seg nedover og vekk fra mega-helvetet Norge så raskt råd er😊
Det ser ut til å være massevis av sykkelleder og vandringsruter i Frankrike, her fra sykkelleden etter Canal du Midi, som sikkert kan være en fin sykkeltur for familien med tiden.
Blir det til at vi får trygghet for Sarlat-la-Canéda, tenker jeg å gjøre triangelet Dordogne-Provence-Pyreneene, til mitt foto-landskap.
En fordel med å være fotograf i Frankrike, er at landet har så mange store fotografer, at ingen dominerer. I et lite land som Danmark dominerer Mads-Peter Iversen landskapsfotografiet, mens i Frankrike vil man ikke komme i skyggen av noen.
"Life in Berlin made me stronger because it failed to kill me lol" - zihuatanejo7741
"Berlin is the worst city to live in Germany and I’m German myself. Spent 1,5 years there. People are absolutely horrible. I sincerely hated everyone there. I’m not joking. Bureaucracy is incredible even for German standards…😂 the stubborn stupid mindset people from Berlin have is just insane. Go there for tourism, but don’t think moving there! Ever!" - AndySmorg
"I stayed in Berlin for one month in 1987 beginning 1988 before the wall came down, it was a fantastic place to live, people talk to each other in bars and clubs, cheap prices made an easy life for young people and an arty and avantgarde atmosphere along with counterculture that attracted young people from all Europe. I have been back 30 years later and another couple of times these years beacuse a very lose friend of mine lives there and I have found the rudest and unfriendly people I ever met, I felt uncomfortable and felt like I would flee as soon as possible. So sad, I loved my life in the Berlin of the late eighties, and find the city atmosphere so degraded, grumpy and unfriendly, hurt me deeply. - sgnifi
Det ser ut til at Øverskreien er Totens rurale svar på Berlin!
Så får vi tro vi ikke opplever det på samme vis i Frankrike, men dette tror jeg ikke. Jentene mine ser dessuten søreuropeiske ut, i Italia trodde de gamle at de var italienske og begynte å snakke italiensk til dem, så jeg regner med de glir greit inn.
Jeg ser det har vært knivstikking på et fransk marked igjen, så vi får være litt forsiktige på det store markedet i Sarlat-la-Canéda på lørdagen:
Men jeg tror franskmennene er i ferd med å ta av seg silkehanskene og kommer til å ordne opp i dette her. Dessuten ser det ut til at det strømmer inn kulturmennesker til Frankrike fra alle verdens hjørner, hvilket kan medvirke til å kontre islamiseringen.
Norge skal heller ikke være for sikre på en fredelig framtid, da Sverige ser ut til å utvikle seg til vårt Gaza. Bare i januar 2025 var det 31 bombeeksplosjoner i i Stockholm. Siden 1995 har Sverige mottatt 2 millioner asylsøkere fra muslimske land, disse er naturligvis mange flere nå, hvor det kun er et tidsspørsmål før de blir en majoritet.
Islam kan ikke reformeres, dette er en totalitær ideologi, hvor målet er at alle land og folk skal underlegges sharia-lover og kalifatet.
Uansett er Norge en flopp, hvor vi aldri kan få det noe gøy igjen, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Så i dagens Norge er det nok kun vi som har grunn til å smile, da vi skal vekk fra denne fiaskoen, for å reetablere oss i Europas siste kulturnasjon😎
Ikke rart at Frankrike fostret grønnyansenes overlegne mester, Paul Cezanne, når man ser hvilke grønnfarger de har å by på. Jeg kommer naturligvis til å savne rimfrosten etter Mjøsa, jeg oppdaget i dag at jeg har kun to nærfotografier av rimfrost, så dette må jeg satse mer på før vi forlater fedrelandet, men disse grønnyansene blir allikevel en god erstatning. Kanskje kan man også finne rimfrost oppe i Pyreneene i tåkedisen fra Biscayabukta?
Forresten rart å måtte forlate Norge for å følge i Cezannes fotspor, når ønsket var å følge i den nyromantiske vintermaleren Jacob Gløersens fotspor, som var dønn forelsket i rimfrosten etter Randsfjorden.
Men slik er nå nordmenn, som Norges fremste lommetuns-entusiaster ble vi jaget fra kvasi-lommetunet vårt på Gjøvik, som nyromantikere og seinpietister blir vi jaget fra den rokokko, nyromantiske seinpietismens brennpunkt, kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta, hvor vi som rimfrostelskere og de fremste fans av Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, jages vekk fra Østlandet og nå tvinges til å reise fra Norge for godt!
Canal du Midi er forresten en del av kanalnettverket Deux Mers Canal, som går fra middelhavet til Biscayabukta:
Så Deux Mers Canal må jeg naturligvis få padlet sammen med min a7III, så kajakken må med. Dette skal nok også gå greit når jeg får parkert jentene i Sarlat-la-Canéda, hvor de kan leve gode, urbane og bilfrie liv, uten at jeg må være der hele tiden for å kjøre dem rundt omkring i hytt og pine, i tide og utide😌
Det var en lykke at jeg fant disse podcastene med Asle Toje nå til den store bilde-oppryddingen, aldri har jeg hatt mer rot i arkivene! Men med en så bra podcast i bakgrunnen, skal det nok gå å holde ut fotograferingens bakside, organiseringen😌
"Dette er interessant og noe jeg ikke har reflektert videre over. Borgerkrigstiden og Valdisholm hadde jeg ikke hørt om, var det under denne tiden man hadde alle disse ildvardene? Fant under en tur til Valbakken i jula at ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken må ha vært del av et felles varslingssystem, hvor Valbakken reflekterte ildvarden på Grythenholmsvarden oppover mot Lensbygda og Kolbu etter Lenaelva, hvor denne ikke synes fra. Tror det må ha vært en vaktpost oppe på Gryttenholm, som betyr stensletten fra gammelnorsk, da denne stikker så fint ut som en kam nedenfor Grythenholmsvarden, med godt oversyn over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret.
Norges la belle époque mellom 1885-1914 har jeg lagt stor elsk på de siste årene, og begynner å få en viss oversikt over denne perioden lokalt, men da hele vår lokale kulturarv er ødelagt og ikke kan videreføres, er dette et så stort tap for meg personlig, at jeg har kommet til at jeg tar med familien til Nouvelle-Aquitaine, så får vi begynne på nytt der.
For egen del ser jeg det slik at vi nå har utslettet oss selv, slik at det er nesten synd at danskene ikke lyktes med dette for oss, slik at man kunne sluppet denne voldsomme kultur-økologiske sorgen." - PermaLiv
Dette var et svært interessant klipp, hvor jeg må innrømme at jeg ikke engang hadde hørt om borgerkrigstiden:
Nei, her ble det bare tull, borgerkrigstiden var før Norges storhetstid, som varte fra 1239-1319, hvor vi deretter inngikk et kongefellesskap med Sverige.
Så Norges storhetstid var kort, mens den gylne tiden var enda kortere. Det ser dessuten ut til at hovedårsaken til at vi fikk en storhetstid, var fordi våre naboland lå nede i indre stridigheter. Så snart de reiste seg igjen, var det gjort!
Da viste det seg også klart at den norske storhetstiden var et forbigående fenomen. Så snart våre naboland klarte å samle sine krefter var Norges tid som stormakt over. I 1319 inngikk Norge kongefellesskap med Sverige, og fra 1380 delte vi konge med Danmark."
Så ja, det hender man misforstår litt. Men nå har jeg omsider fått begynt å organisere de mange tusen bildene det har blitt siden sogneturen, så da får jeg lytte til Gullbrikkespillet i bakgrunnen, og håpe på at det glir inn litt. Fint å ha i bakgrunnen, da norske podcaster behøver man ikke å være så konsentrert når man lytter til, slik at man kan drive med andre ting samtidig.
Misforståelsen var at jeg trodde disse pompøse kongene var under borgerkrigstiden, og at denne tiden gikk forut for Svartedauden. Men den var da før Norges storhetstid, hvor denne storhetstiden endte med noen pompøse konger, slik at vi da først kom under svenskene, og deretter Kalmarunionen. Helt når det var at danskene rei rundt i Norge og brente arkivene våre og utslettet kulturarven vår, veit jeg ikke, men vil tro dette var etter Kalmarunionen?
Får jeg klarhet i dette skal jeg komme tilbake med en oppdatering. Ser Kalmarunionen varte fra 1397-1523, tror jeg husker Toje sa denne herjingen var på 1500-tallet, så vil da tro dette var noe som fulgte i kjølvannet av Kalmarunionen? Uansett ser det ut til at danskene forsøkte å utslette vår kulturelle og historiske identitet!
Klippet ovenfor ser ut til å være hentet fra denne samtalen med Asle Toje, episode 10 av 11 i en serie som kalles for Gullbrikkespillet.
Deretter stadig mer pompøse og udugelige konger, som førte oss inn i favnen til svenskene, deretter Kalmarunionen og dansketiden.
Ah, her er vel tiden Asle Toje omtaler, hvor danskene utførte et kulturelt folkemord i Norge, dette ser ut til å først og fremst ha vært en kirkestrid:
"Allerede før 1536 hadde det foregått maktkamp i Norge mellom norske og danske interesser. Danske embetsmenn var blitt innsatt, slik som Mogens Gyldenstierne, som var lensherre på Akershus fra 1527. Fra 1536 og utover ble dette forsterket, og Christian III kunngjorde i Danmark det året den såkalte Norgesparagrafen, der det ble slått fast at Norge var en del av Danmark, på linje med Sjælland, Skåne eller Jylland.
Maktovertakelsen ble særlig tydelig gjennom reformasjonen, som hadde liten eller ingen lokal forankring i det norske samfunnet. Noen av de siste gjenværende norske embetsmennene var biskopene, med erkebiskop Olav Engelbrektsson i spissen. Med unntak av Hans Rev, biskopen av Oslo, ville de ikke underordne seg kongen i et luthersk system. Reformasjonen ble innført i Norge gjennom militære aksjoner våren 1537. Olav Engelbrektsson flyktet til Lier i Brabant (nå i Belgia), mens biskop Mogens Lauritsson av Hamar gjorde motstand og ble tatt til fange etter en tre dagers beleiring. Han døde i fangenskap i Danmark.
I nyordningen ble alt kirkegods konfiskert og lagt under kongemakta som krongods. I middelalderen hadde Den katolske kirke samlet mye gods, og det var derfor svært mange bønder som nå ble leilendinger under krona. Mange steder fortsatte de gamle, norske katolske prestene som lutherske prester, men fortsatte sannsynligvis å holde messe slik de var vant til. Andre steder kom det nye, danske prester inn, som hadde liten forståelse for lokale katolske skikker. Noen bønder gjorde motstand mot reformasjonen, og noen av dem ble straffet for det, og mange steder i landet overlevde katolske skikker utover 1600-tallet og inn på 1700-tallet: I Vestfold fantes det for eksempel tre lovekirker som allmuen valfartet til helt fram til Den store nordiske krigen.[1]"
Jeg trodde man kokte øl i jerngryter i vikingtiden, men dette gjorde man ikke, man brygget øl i trekar og benyttet bryggesteiner. Det var først omkring år 1500 man begynte å koke øl i jerngryter. Vi laget derfor ikke til Grýta-øl i Grythengen.
Mitt siste håp er at røysene i Røysli er bryggesteiner, fordi da vil mine teorier være korrekte allikevel. Finner jeg ikke bryggesteiner i Røysli til sommeren, er det nok best at jeg bare legger teoriene mine i en skuff så lenge.
Uansett har jeg lært mye om ølbrygging i prosessen.
Gryta i bildet er fra en av de to jerngrytene i Grythengen, disse ble ikke benyttet til å koke øl, men geitramsvelling for slaktegrisene under låven.
Da har min nye teori om at Røysli kan ha vært Bryggesteinsrøysli, brygget et par uker i hjernen. På denne tiden har jeg kommet til at var det en vakt- eller krigergård på Gryttenholm, ville det vært naturlig at denne lå nede på Røysli, hvor den ikke ville vært synlig. Fordi for en vaktgård gjelder det å se uten å bli sett. Oppe på Gryttenholm har man nok da kun hatt ei lita vakthytte, kanskje der fundamentet for tuberkulose-sanatoriumet ligger?
Holmrstadir kan ha vært oppe på den lille holmiren i Holmstadjordet, men dette stedet kan også ha ligget der det ligger nå, hvor navnet kun henviser til at dette var et underbruk under Gryttenholm. Uansett fant vi jo husmannsplassen Holmstadjordet oppe på denne holmiren, der skåvegen fremdeles går ned til stenelven Grýta. Alt som er tilbake av denne husmannsplassen nå, er en ripsbusk.
På Holmrstadir og i Grythengen er det mulig at det kun var bosetninger i sommerhalvåret, hvor man samledes på Røysli/Gryttenholm om vinteren, for å brygge øl og fortelle historier rundt åren.
Flott hvis noen kan leite etter bryggesteiner på Røysli, finner man dette her, har man bevis for disse teoriene👌
Fordi etter Svartedauden begynte man jo å brygge øl i jerngryter, mens man i folkevandringstiden, merovingertiden, vikingtiden, borgerkrigstiden og høymiddelalderen, benyttet bryggesteiner.
Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli?
Da kan vi avkrefte teorien om Grýta-øl, da i vikingtiden brukte man bryggesteiner, og dette finner vi ikke i Grythengen!
Dette synes jeg er rart, da vikingtiden sammenfaller med slutten av jernalderen, men å støype store jerngryter er kanskje vanskeligere enn man skulle tro?
Med det samme ble jeg ganske skuffet, men så satte jeg meg ned med en kaffekopp, hvor jeg plutselig kom på gården Røysli.
Både Røysli og Gryttenholm ble etablert på 1700-tallet, men kanskje ble de bare reetablert? Gryttenholm betyr mest sannsynlig "Stensletten" fra gammelnorsk, og er derfor ikke en holme under Grythe, slik Otto Rygh mener.
Men da Røysli ble kalt Røysli, skulle man tro dette var fordi det var steinrøyser i lia, da gården ble etablert. Kan dette ha vært bryggesteiner, slik at Røysli egentlig er Bryggesteinsrøysli?
Bryggesteiner er oppsprukne, kantete, mindre steiner, slik vi kan se det i artikkelen. Hvis det skulle vise seg å være bryggesteiner i røysene i Røysli, da vil dette bekrefte mine teorier allikevel. Dette er kanskje mindre sannsynlig, men det er verdt å sjekke ut.
Min nye teori er da at det har vært en vaktgård eller krigergård på Gryttenholm, som har hatt ansvaret for vardeilden på Grythenholmsvarden, samt vakthold over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret. Vi ser i Norgeskart hvor fint Gryttenholm stikker ut lik en kam i terrenget:
I så fall har da Gryttenholm hatt ansvaret for forsyningssikkerhet og ølbrygging for kultsamlinger og forskansninger ved bygdeborgen Borgen. Korn ble da dyrket nedover Holmstadjordet, med Holmrstadir beliggende på den lille sletta øverst i Holmstadjordet.
Kornet ble deretter kværnet i Grythengen, hvor korn til øl først ble spiret og tørket, før det ble grovkværnet til malt, og deretter fraktet opp til Gryttenholm for brygging. Man benyttet bygg og havre, havre for å øke sødmen i ølet.
I løpet av vinteren kokte man da øl ved Røysli ved bruk av bryggesteiner og vann fra Røyslibekken.
Dette er bare en teori, og nå i januar 2025 er det masse snø her ute, men håper å kunne sjekke ut denne nye teorien til våren. Skulle noen vite at røysene på Røysli er fra bryggesteiner, vennligst gi beskjed til vertskapet på Gryttenholm, slik at de kan gi beskjed til meg.
Ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken ser ut til å ha vært del av et felles varslingssystem:
"Hops does nothing for alcohol, it is simply a bittering/flavoring additive with some preservative qualities. Before hops, ale was consumed before it had completed fermenting, so it was still sweet, lightly effervescent and low in alcohol. Perhaps the addition of hops meant that the ale could be finish fermenting without the risk of spoiling from lacto-bacterium, so it wouldn't sour." - leser1music
Humle i Nord-Europa ble introdusert for ølbryggingen av Hildegard av Bingen. Denne ser ut til å kunne ha hjulpet med å forhindre ølet fra å surne under gjæringsprosessen, slik at man enklere kunne oppnå et høyere alkoholinnhold. Den lave alkoholprosenten i øl under vikingtiden skyldtes derfor mest sannsynlig at man avsluttet gjæringen før man risikerte surning, og heller tilsatte honning for mjød til fest.
I vikingtiden hadde menn og kvinner mye karies, men ikke barn:
I middelalderen skal tannhelsen ha blitt bedre, trolig fordi man med humle og nye teknikker fikk bedre kontroll på bryggingen, slik at man kunne oppnå ønsket alkoholprosent uten å måtte tilsette honning.
"Fra middelalderen av regulerte kongen innhøsting av blant annet pors, en krydderbusk som ble brukt til å krydre ølet med før humle ble vanligere i øl. Porsmyrer var attraktiv eiendom for ølbryggerne i fordums tid. For moderne ølbryggere er porsmyrer fremdeles ettertraktet."
Så man benyttet pors før humle ble vanlig! Malten ble dessuten tørket i røykekammer fyrt med or. Her står ikke noe om at malten ble grovkvernet før man brygget ølet, så kanskje gjorde man dette noen steder, og andre steder ikke? Det nevnes også at man benyttet kobbergryter, kanskje jerngryter ikke var bra for ølbrygging?
Ja, ja, det er vel umulig å komme videre med disse teoriene, så vi får vel heller satse på å komme oss til Frankrike. Og der drikker de jo som kjent vin, selv om jeg tror de begynte å drikke en del øl også under napoleonskrigene. Mener jeg leste noe om at soldatene ble glade i øl under kriger i Preussen og Østerrike, og begynte å brygge øl selv når de kom hjem.
Her var enda en artikkel fra samme magasin, om finsk vikingøl:
Bra presentasjon av Nate Hagens! Fra 37 minutter begynner en interessant del om atferdsøkologi, hopp gjerne direkte hit hvis du ikke orker det litt tørre energistoffet:
Terje Bongard anbefaler denne forelesningen på det varmeste!
Terje Bongard: Veldig bra. Jeg forsøker jo å holde slike foredrag, men det er svært krevende å holde hodet kaldt hele tiden. Se særlig 40.20 og 45.50. Det eneste han mangler er en politisk løsning ala RID-modellen. Vi har nå startet oversettelsen av boka vår, og håper å få den ferdig i år. Vi må ha noe mer å gå for, noe som kan erstatte vekstøkonomien.
Terje Bongard: ...og energistoffet er aldeles ikke tørt...!
"Zapffe wanted to save the Norwegians “from Die norwegische Apparatlandschaft” (Zapffe is keen to use the German language here; for him it stands for a kind of landscape on which humans and their technological operations have an ever greater impact) and he want ed to see to it that in defense of pristine nature not even red T’s would be painted on rocks, to thus mark a mountain trail. Does this represent an argument against humanity? No, Zapffe is not a radical deep ecologist; he is keen to retain wilderness for the sake of us, humans, because it serves as a way to connect to our “inner life” and as an arena for our Dionysian life cravings. Humans are welcome in wilderness areas, on the condition that we leave no traces behind—and there shouldn’t be too many of us at the same time. Undeniably, there is an elitist element in Zapffe’s reasoning: the mountains shouldn’t be made accessible for hordes of people demanding roads and comfort. Rather, access should be allowed to those (few) people who deserve it—because of their own strenuous efforts, because they are able to truly appreciate the mountains as they are and because they manage to sit quietly on a mountain top, from where they can look down at all the hustle and bustle down in the valleys. His critique of society is mainly built on the view that, due to city life and mass tourism, we are robbed of the deep experience of the silence in nature and we no longer have the ability to reflect upon “that fundamental burning question—what it means to be human.”" - Dag O. Hessen
"Die norwegische Apparatlandschaft" brer om seg, hvor Grythengen, kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, er et vanvittig og sinnsvakt Apparatlandschaft og et apatisk, ekstremsubeksurbant ødeland. Nå ønsker dessuten Totens politiske elite at denne dritten, med pumpehuset og det hele, som har erstattet den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, slik at våre barn ikke lenger kan få høre om Jesus og derfor tvinges til å fylle sine hjerter med Vårt Falske Selv, skal driftes av vindkraft! Dette for at også åsen vår skal bli en del av "Die norwegische Apparatlandschaft".
I denne dystopien og den ultimate depresjonens tidsalder, foreslår Peter Wessel Zapffe fire overlevelses-strategier. Dette er isolasjon, forankring, distraksjon og sublimering.
Forankring kan vi bare glemme, alt har gått i oppløsning og har blitt revet fra hverandre, slik at forankringspunkter ikke lenger finnes. Vårt viktigste forankringspunkt var dessuten Grythengen, men her er da absolutt alle biokulturelle koblinger revet fra hverandre. Hvor nå da også USA har kuttet ut Europa, da den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, den mellom Fossemøllen II og Stoughton, da også selvsagt er revet fra hverandre.
Isolasjon og distraksjon ser ut til å være de foretrukne overlevelsesstrategier. Med isolasjon mener Zapffe at man isolerer vanskelige og dystopiske tanker i sinnet, man setter dem liksom i enecelle i dypet av bevisstheten, og glemmer dem. Hvor man da stapper fingrene i ørene og synger na na na, jeg er så glad, og alt er bra😆
Distraksjon er svært populært, alle sitter nå med digre hjemmekinoer i hver sine stuer her i dette ekstremsuburbane ødelandet, hvor stuene før var fulle av mennesker på husmøter, hvor de stirrer på disse giftpølene sine. Fordi flatskjermer er noe av det verste miljøsvineriet som finnes! Tidligere gikk man i fellesskap på kino og så miljøvennlig film projisert på lerret, mens nå skal alle på død og liv ha størst mulig giftpøler hengende på hver sin stuevegg. Som sprer giftig lysforurensning utover i nattemørkets mystikk, og slik dreper det sublime, eller storheten i det enkle, kjernen i nyromantikken og seinpietismen.
Eller da bikkjer, som i vesten har et økologisk fotavtrykk tilsvarende 40 prosent av et menneske. Snart er det flere bikkjer enn folk her i landet, hvor vi derfor kan gange det økologiske fotavtrykket vårt med 1.4. Tidligere hadde man landsbybikkjer i fellesskap, kanskje et par bikkjer i hver landsby, mens nå har et par stykker en landsby av bikkjer. Dette fordi folk liksom har blitt så forferdelige, mens hunden er menneskets beste venn, men det finnes da ikke noe mer forferdelig enn dette bikkjegnålet😱
Selv satser jeg på sublimisering som overlevelses-strategi nå i depresjonens tidsalder. Man ser da dystopien, håpløsheten, hesligheten, falskheten og galskapen rett i hvitøyet, hvor man forsøker å projisjere dette inn i kunsten, filosofien eller andre kreative prosesser. Jeg har da valgt fadografiet, en visuell parallell til fadomusikken, hvis kjerne er den bunnløse sorgen over alt som er tapt, og som ikke kan komme tilbake.
Alt forsvinner visst eller går i oppløsning for tiden, virker det som, hvor sist ute nå er Majerskogen i Lensbygda.
Vi fant ut at vi skulle gå søndagstur her i dag, 19. januar 2025. Her har vært svært hyggelig å gå, men ikke nå lenger, da stort sett alt var ei hogstflate. Dette inklusive denne flotte trebrua over et lite myrområde, som er det første man kommer til når man går inn i Majerskogen fra Årumsvegen, tidligere omgitt av herlig, åpen granskog.
Så dette ble siste tur til Majerskogen for oss, takk ellers for mange gode minner, og synd med den flotte lavvoen, som vi ikke får mer glede av.
Under turen kom vi til at til vinterferien satser vi på å låne truger fra BUA, for å gå til den flotte gapahuken ved Stormyra etter Langmyrvegen på Totenåsen, for å grille pølser på bål der.
Jeg er takknemlig for all hjelp jeg kan få, da det er mye å avvikle, før vi kan ta steget til våre nye liv som totenotter👌
Heisann, her var en flott artikkel om hva slags individer det er, som nå igjen ønsker å ødelegge åsen vår. Dette er ikke akkurat Totenåsens Venner, for å si det slik😡
I Forskning i dag ser vi hvordan Totens politiske elite ser for seg de engang så fagre Toten-bygder, med sin blanding av sol- og vindkraft, etter forbilde fra Tyskland:
I artikkelen hevdes som vanlig at det å bli klimanøytrale, dette koster. Men dette er bare tull, da dette koster 50 millioner norske kroner, som er hva kaptein Bongard trenger for å utrede MEDOSS.
Og dette helt uten vindkraft, sammen med en vanvittig økning av livskvalitet!
Faktisk viser det seg at vi kunne gjennomført MEDOSS og innført lommedemokratiet fem ganger, for bonusene fire Statkraft-tradere håvet inn i 2023😡
For et flott fotografi fra Tjuvåskampen! Jeg fikk umiddelbart lyst til å ta med bambus-stavene etter bestefar, for å plassere disse i forgrunnen med fenomenal utsikt fra Tjuvåskampen😍
Men så kommer jeg meg ikke opp der lenger, grunnet opptoget av et tivoli over Odalen😖
Nei, nå står ikke verden til påske! Tror dere ikke Totens politiske elite henter fram igjen forslaget om å pepre Totenåsen Skyline med en tanngard av vindturbiner. Så her skal være vindturbiner i sør, nord, øst og vest. Eller som vi sang på bedehuset i sin tid: "De kommer fra vest og øst, de kommer fra sør og nord...".
Og dette sang de vel over hele Totenåsen også, men jeg tror ingen tenkte på at dette var en profeti om vindturbinenes komme.
Det er mulig dette bare er et stunt, da de har hørt at vi tenker å emigrere til Dordogne og Nouvelle-Aquitaine, slik at vi skal få fart på oss, da de ser oss som sand i maskineriet, hvor vi ikke i tilstrekkelig grad hyller deres avanserte, konkurranse-industrielle samfunn (AKIS).
Så mens hugenottene flyktet fra katolikkenes forfølgelser, kommer nå totenottene tilbake til hugenottenes kjerneland, hvor vi da flykter fra vindkraftmafiaens forfølgelser. Kanskje rimer det ikke helt, men spør franskmennene hva vi gjør der, sier jeg bare at vi er totenotter, og satser på at de forstår😁
Så da er Totens ordfører fra Sp, varaordføreren fra H og lederen av AP samstemte!
Kommentaren nedenfor er fra 2015, så tida går. 2030 er deadline for en reetablering i Frankrike. I mellomtida sitter vi fast i Grythølet vårt. Men vi får heldigvis en forsmak på våre nye liv som franskmenn til sommeren😎 Dessuten har vi tenkt å konvertere med det samme vi allikevel er nedover, hvor vi gjør Aliyah opp Montmartre, og kommer ned igjen som franskmenn. Og har man først konvertert, da er det takk og lov ingen veg tilbake😂
***
Teknologi betyr kunnskapen om å gjøre. Vi tror i alt for stor grad på fremskrittet. Men det nytter ikke å flikke på det bestående. For å hente fram det beste i mennesket må vi organisere oss på en helt ny måte.
Det snakkes og snakkes, men dette er som å kave i kvikksand. Skal vi få fast grunn under føttene må vi gi Bongard de 42 millionene han trenger, og få på plass hans demokratimodell.
Dypøkologien skiller seg fra «den grunne økologien» – representert av eksempelvis Frederic Hauge i Bellona – ved å sette spørsmålstegn ved det økonomiske vekstparadigmet og moderniteten som sådan. De grunne økologene har gjerne tro på teknologisk problemløsning: CO2-lagring, handel med klimakvoter, opprettelse av vindmøllefarmer og så videre. De sosiale og ideologiske årsakene til miljøkrisen, derimot, problematiseres sjelden eller aldri. Naturvern på den grunne økologiens premisser handler ikke om naturens egenverdi, men om å sikre «bærekraftig utvikling»; altså forsøker man å harmonisere motsetningene mellom fremtidig økonomisk vekst (forevigelsen av forbrukersamfunnet) og begrensningene i verdens ressursgrunnlag. - Magne Stolpnessæter
Lykke til, men jeg tror ikke lenger på facebook som formidler av noe mer enn enkle følelser og små show-offs. Et bilde av en halvliter fra sydenturen får mer oppmerksomhet enn vi kan drømme om, Øyvind. Sånn er menneskene... - Terje Bongard
Ja, ja, så får jeg prøve med et bilde av en halvliter da, og håpe at dette kan pence noen inn på Bongards budskap, og aller helst lese hans fabelaktige bok😉
Denne halvliteren ble fortært ved Nove Mĕsto Beer Hall i Praha, hvor man finner byens eldste familiebryggeri. Et grumsete men styggodt øl fullt av antioksidanter.
***
Dette er et 15 år gammelt fotografi, hvor jeg til min store forbløffelse ser at jeg har blitt 15 år yngre på disse årene. Eneste er at faryngitten har satt seg, men denne regner jeg med forsvinner når jeg får kommet meg en tur til Sanctuary of Our Lady of Lourdes i Pyreneene.
Ellers har jo da Norge blitt kjørt i grøfta på disse 15 årene, hvor det nå er så ille, at hele landet har blitt et landssvik. Hadde dere hørt på Bongard for 15 år sida, kunne vi nok klart dette, men nå har forfallet kommet så langt, at vi har kommet til at eneste mulighet er å bli totenotter.
Dessverre må jeg medgi PermaLivs lesere at vårt siste ess, halvliterstrikset, heller ikke hjalp. Derfor er siste strime av håp nå sluknet, og halvliteren ble istedenfor den siste trøst i en fortapt verden. Imens bygger ekstremsløserne sin ideologi, slik Terje Bongard forutså det i sin bok "Det biologiske mennesket". I front er Steinar Jakobsen hos debatt1.
Vi kommer således til å følge alle andre av universets sivilisasjoner ned i sluket, da handikapprinsippet er universelt, og sivilisasjonenes forutbestemte selvdestruksjon slik er årsaken til at vi ikke finner intelligent liv. Muligens lever vi i et multivers, og kanskje finnes det univers som ikke er underlagt handikapprinsippet? Men dette blir kun spekulasjon.
Nyt halvliteren din i sommersola, men skap deg ingen falske illusjoner under en blå himmel. Vi står foran den store forenklingen, men denne er umulig å gjennomføre uten lommedemokratiet.
Den store forenklingen, dette kunne vi klart med lommedemokratiet. Vi skulle gjerne levd svært enkelt her i Grythengen, i pakt med pietistisk askese, fikk vi bare leve i fred her.
Men nå satser vi da heller på å leve så enkelt som vi klarer det, som totenotter i Nouvelle-Aquitaine, hugenottenes kjerneland.
Ja, ja, dere får klare dere som best dere kan. Dere får det sikkert veldig gøy uten oss, uten lommedemokratiet, og uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta😁
Eva Supert er et funn, hva ville 2025 vært uten henne! Jeg oppdager henne rett på nyåret 2025 og innledningen for det store jubileumsåret for kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, hvor hun akkurat har postet to fenomenale podcaster om det tyske bondeopprøret. Det er mulig at jeg lider av bekreftelsesbias, men etter å ha lyttet til disse, har jeg blitt helt overbevist om at haugianerne vant de tyske bøndenes endelige seier, og at denne seieren ble feiret av Even Helmer her i Grythengen, 50 år eller et jubelår etter Hauges død😂
Så Eva har reddet jubileumsåret vårt, så da får det ikke hjelpe om slekta og resten av fedrelandet har sviktet💖
Men nå trår hun til igjen, veit dere. Jeg har nylig bestilt fly og overnattinger for Frankrike-turen vår, og nå nettopp lyttet ferdig hennes podcaster om reformasjonen, hvor hun i femte og siste episode gir meg hele reformasjonens historie i Frankrike. Og veit dere hva, Nouvelle-Aquitaine var ikke katolikkenes bastion, slik jeg trodde, denne fant vi i adelsslekta House of Guise opp mot Tyskland, mens bernadottene var hugenotter! Hvor vi helt nord i Nouvelle-Aquitaine hadde hugenott-bastionen La Rochelle, som ble beleiret og hvor flesteparten av innbyggerne sultet i hjel eller ble drept:
På toppen av det hele har jeg klart å bestille to overnattinger i den franske delen av det tidligere kongedømmet Navarre, som var hugenottenes og protestantenes kjerneland😲
"Allerede under Henriks bestemor Margrete var kongeriket Navarra blitt et samlingssted for Frankrikes protestanter og religiøse reformatorer som i Paris var truet av fangehull og bål. I Johannas tid ble slottene Pau og Nérac sentre for fransk protestantisme."
Alt dette er svært betryggende, fordi hugenottene ble jo forfulgt, hvor mange av dem valgte å flykte landet, akkurat som oss. Derfor tror jeg folk herfra vil ha stor forståelse for at vi må flykte fra utstøtelse og samfunnsforlatthet i Norge, som rokokko, nyromantiske seinpietister!
Dessuten betyr jo det å være rokokko, det å søke lykken. Fordi seinpietistene, de hadde jo det privilegiet å kunne søke lykken, etter at alle haugianernes kampsaker var vunnet. Hvor, når da lykken er borte fra kværnenga vår og landet vårt, vi får søke lykken i Nouvelle-Aquitaine😌
Dette fotografiet er tatt nedenfor Skreia med min Sigma 50 mm f2.0 mens jentene handlet. Det er en del av en serie på 19 fotografier, tatt over en periode på omkring 20 minutter. En meget god serie, har du muligheten anbefaler jeg å bestille hele serien hos Adobe, for å henge den på veggen.
Man bør vel forsøke å sette seg litt inn i det romerske ritual før sommerens Frankrike-tur, og i alle fall før vi besøker Sanctuary of Our Lady of Lourdes i Pyreneene.
Når man ser hva slags forbilde Frankrike har i Georges-Eugène Haussmann, kan man forstå de voldsomme byutviklingsprosjektene franskmennene holder på med for tiden, slik som i Nantes og ikke minst i Paris.
Haussmann lyktes i svært stor grad, det var vel i Paris som andre steder en infiltrasjon av modernismen, men de ser nå ut til å ha vendt tilbake til sin sjel.
Lysets by refererer vel helst til de nye, åpne boulevardene, sammen med den flotte vinkelen på alle tak, for å slippe sollyset ned i gatene. Tenk at alt dette her skyldtes kolera-epidemiene på 1830-tallet!
I tillegg til alt dagslyset, har Paris da også det flotte okergule nattelyset fra gatebelysningen, slik at byen er lysets by både om dagen og om natten.
Til slutt har lysets by en allegorisk betydning, med henvisning til alle de lyse hodene byen har fostret.
Saint-Augustin Church var veldig artig, en herlig blanding av støpejern og stein, går vi forbi skal jeg i alle fall sjekke om den er åpen.
Sanctuary of Our Lady of Lourdes i Pyreneene var helt vanvittig, Basilica of Our Lady of the Immaculate Conception må vel være det flotteste eksemplet på nygotikken som finnes, denne herlige stilarten Augustus Pugin utviklet.
Denne kirka ble åpnet i 1871, samme år som Ovren Mikkelson emigrerte til USA!
Til slutt kom ei kjempestor, modernistisk kirke, hvor denne helt og fullt ble lagt under bakken. Så slik skal det være, modernistisk arkitektur gjør seg best under bakken, og ikke som kontrasterende stil til vakker, gammel arkitektur.
Jeg skal naturligvis hit, men ikke før vi har flyttet nedover, og da godt utenfor høysesongen.
Men tenk at franskmennene har fått til dette her da, det er bare å bøye seg i støvet og innrømme at katolikkene vant!
Det eneste jeg kan håpe på nå, er å få helligkåret Sara Oust, som arbeiderkvinnenes helgen.
Fordi vi har jo tapt, reformasjonen, bondeopprøret, haugianerne, nyromantikken, Norge, Grythengen, alt sammen er forfeilet.
Får man ikke holdt søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, da er det ikke lenger noen vits i noen ting. Eneste mulighet er å bli franskmann og å konvertere tilbake til katolisismen, da vi har tapt, katolikkene og franskmennene har slått oss sønder og sammen, de har gruset oss.
Veldig trist, men slik er det nå bare😢
Hva i granskogen er dette! For et øyensår midt i Paris! Jeg trodde pariserne hadde lært av Tour Montparnasse, byens mest hatede skyskraper. Hadde enda dette bygget vært plassert under bakken, slik som den modernistiske kirka i Lourdes. Men modernistene sprer bare hat, død og fordervelse. For et overgrep mot Europas hovedstad!
Hva! Tour Montparnasse skal også kles i skinnende glass, for å bli enda mer skinnende, og dermed enda mer avskyelig!
Godt jeg fikk klarhet i dette før vi drar nedover, slik at jeg kan stålsette meg i møte med denne djevelskapen!
Ah, gode nyheter!
"Paris has reimposed a height limit for new buildings in the city, following the controversial construction of Tour Triangle tower designed by Swiss studio Herzog & de Meuron.
The height limit, announced yesterday, will limit new buildings in the French capital to a height of 37 metres or 12 storeys.
It reinstates the same Parisian planning law that was introduced in 1977 following the construction of Tour Montparnasse, a 210-metre-tall office tower by architects Eugène Beaudouin, Urbain Cassan and Louis Hoym de Marien that was also highly contested.
The 1977 height limit was in place until 2010. It was overturned by former mayor Bertrand Delanoë for a limit of 180 metres for office towers and 50 metres for housing blocks.
The ban has been reintroduced as part of mayor Anne Hidalgo's Local Bioclimatic Urban Plan, which is aimed at reducing Paris' carbon emissions."
Dette er en artikkel fra 2017, som jeg nå kom over igjen. Allerede da ser vi at Bongard var lei. Nå er jeg lei også, så vi forsvinner vel til Nouvelle-Aquitaine, som ser ut til å være en kjempespennende region, selv om det nok er en del modernisme i Bordeaux, og vindkraft ved La Rochelle. Vinmuseet i Bordeaux tror jeg må være en etterplapring av Guggenheimmuseet i Bilbao, jeg skal i alle fall ikke dit. I La Rochelle hadde man en hensynsløs massakrering av hugenotter!
Selv trodde jeg Nouvelle-Aquitaine var katolsk kjerneland, men det var det ikke, da det ser ut til at hugenottene stod aller sterkest her. Navarra helt sør i regionen var et senter for protestantene, hvor kong Henrik IV kom herfra, hvor han formelt konverterte tilbake til katolisismen. Ironisk nok var adelsslekten House of Guise helt opp mot Tyskland svorne katolikker, man skulle jo trodd det var motsatt!
Så dette lover godt for at folk i Nouvelle-Aquitaine kan være åpne for nye tanker, slik at kanskje de vil lytte til Bongard😃
Fagforbundet, som jo skulle vært de første til å omfavne Bongards selveierdemokrati, er derimot fullt opptatt med å utslette Israel og å pepre norsk natur med vindturbiner😠
Norge går nå totalt til grunne, og vi har vel heller ikke fortjent bedre. Så vi får bare samle sammen så mye av vår kulturarv, som vi klarer, og ta med dette til Frankrike. Hvor da Nouvelle-Aquitaine ser ut til å kunne være et godt sted, for å begynne på nytt. De vet jo da også hvordan det var som hugenotter å måtte flykte landet, for å begynne på nytt i et nytt land, slik at vi får tro de har stor forståelse for vår situasjon.
Teksten nedenfor er fra 2017, noen bok ble det dessverre ikke😢
***
Kan det bli bok om Bongards selveierdemokrati? Vel, man må jo prøve. Sendte nettopp følgende forslag til et mindre forlag, så får man krysse fingrene.
Ps! Dama på forlaget skjønte ingenting. Skulle noen andre tenne på ideen, ta kontakt!
Tusen takk for respons!
Jeg fikk nettopp følgende melding fra atferdsøkolog Terje Bongard:
“Jeg kan ikke gjøre mer alene, Øyvind, selve mennesket står i veien, se kap 7. Det må tas tak i av en organisasjon, med folk som orker å holde på med diskusjoner, “teorier” og meninger. Jeg orker ikke mer av det, har fått nok. Ære være deg, og et par til. Jeg har prøvd MDG og SV, de mest sentrale jeg har fått tak i, både Hansson, Opoku og SVs sentralstyre v den nye sekretæren, som har lagt ut dokumenter på deres server, men hører ingenting.
Men, det ser ut til at de små partiene, som huser de som leter etter løsninger, er himla fornøyd med sine prosenter…”
Bongards selveierdemokrati beskrevet i kapittel seks av hans bok "Det biologiske mennesket" ER løsningen. Er selv enda mer overbevist om dette enn Bongard. Fikk derfor lyst til å ære Bongard for hans mangeårige innsats med ei bok kalt "Bongards selveierdemokrati". Jeg synes dette er en super tittel!
Har selv skrevet en hel del om Bongards demokratimodell, noen gjennomarbeidede artikler og en masse småstubber/notater som kan bearbeides videre. Så her er intet problem å få til ei hel bok!
Mange andre kan også bidra, som Kjetil Østli hos Harvest, en stor fan av Bongard, Pål Steigan, som har studert Bongards filosofi nøye og hatt samtaler med ham hos NRK radio, Trond Andresen, som nylig skrev en relatert artikkel: https://resett.no/2017/08/25/godhetskapplop-i-evolusjonspsykologisk-lys/?fref=gc, Achsel Ford, en ivrig og meget intelligent kommentator hos Steigan, m.fl. Jeg synes Bongard fortjener en klapp på skulderen og ei praktbok for sin mangeårige innsats, med hovedvekt på hans briljante enkle løsning for menneskehetens mange problemer.
Dette er den aller viktigste boka vi kan lage! Håper dere blir med på dette?
Mvh,
Øyvind Holmstad,
PermaLiv AS (etableres trolig neste måned)
Lyttet nettopp til en flott samtale mellom J.H. Kunstler og Richard Heinberg.
Vel, det spørs om de ikke har tatt munnen litt for full. Fordi Bongards selveierdemokrati er nettopp "appen" vi trenger. Dette er ikke noe jeg "mener", det er et vitenskapelig faktum.
Med Bongards selveierdemokrati vil vi få langt mer tid til å danse og synge og nyte naturen og livet. Dette er også et vitenskapelig faktum :-)
"Det biologiske mennesket" er den største gaven til det norske folk noensinne. Dessverre orker ikke Bongard å skrive bok II, III og IV, utrolig synd, men forståelig. Derfor får vi ta over stafettpinnen og forsøke å få til ei bok om løsningen, hvilket er Bongards selveierdemokrati. Mannen fortjener et klapp på skulderen nå!
