PermaLiv

Hos Debatt1. I forbindelse med MeeToo-trenden kom jeg på følgende gamle diskusjon, og begriper ikke hvorfor ikke heller kvinnene (og mennene) benytter energien til å kjempe for Representative Inngruppe-Demokrati-modellen (RID) til atferdsøkologen Terje Bongard? Menn søker makt, kvinner søker menn med makt og menn med makt har makt over kvinner. Så lenge det er slik får man ikke bukt med skjevheter i maktforhold og trakassering på arbeidsplassen, dette være seg av seksuell eller annen art. Kimono-kvinner i Tokyo. Men det er ikke bare kvinnene som lider under disse skjevhetene i maktforhold i samfunnet, som eskalerer. Også menn lider under dette, stadig flere menn mangler tilstrekkelig sosioøkonomisk status til å vekke interesse hos kvinner, med den følge at stadig færre menn blir fedre. Med RID-modellen vil andre karaktertrekk ved menn enn de sosioøkonomiske bli mer attraktive for kvinner ved makevalg. I tillegg kommer at denne kampen om sosioøkonomisk posisjon river i fill...

Pussig er det å tenke på at i dag (8. mars 2018), på kvinnedagen, er ettårsdagen for dagen da jeg ble tvunget til å fraskrive meg mitt livsverk foran min vantro kone*. Denne bedriften var min “stat”, noe den skulle fortsette å være, slik at jeg kunne fortsatt å operere uavhengig av staten. Denne ugjerningen var ikke bare en familie- eller slektstragedie, da den markerte lavmålet til fossemøllingsslekta, som har drevet industrivirksomhet etter Lenaelva med sideelver på Toten i århundrer, men det var først og fremst en intergalaktisk sivilisasjonstragedie: Jeg ser av andre innlegg her hos debatt1 at vi bongardister omtales som alarmister. Det er vi ikke. Vi er evangelister. Vi sprer det glade budskap om frelse i en fortapt verden. På samme vis som kristendommen gav håp til romerrikets slaver, gir bongardismen håp til kapitalismens slaver. Lenkene kan brytes og vi kan bli frie menn og kvinner, langt friere enn noen fri greker noensinne var! InnGruppe-Demokratiet (IGD) er det ultimate...

Hva du, Svendsen og Greer ønsker er førkrigssyndikalisme . Problemet med førkrigssyndikalismen er at den ikke eliminerer den forbudne frukt, profittfrukten, den fjerner kun et par metoder for profitthøsting. Dette har jeg skrevet om tidligere her inne . ************ Endelig fikk jeg tid til å lese Greers essay inngående, og undres om man kan kalle RID-modellen til Bongard syndikalisme uten profitt-motivet? - Systems That Suck Less I RID-modellen eier jo arbeiderne arbeidsplassen sin, ved at de selv bestemmer hvordan de ønsker å organisere seg og løse oppgavene sammen. Poenget er at man forsøker å finne en mest mulig ideell inngruppestørrelse for hver arbeidsplass, som Bongard anslår til ±25 individer, som var vanlig størrelse i steinalderen. Det fine med RID-syndikalisme, hvis jeg kan kalle den det, er at man slipper profittmotivet, slik at man helt og fullt kan konsentrere seg om bærekraft. Profit can be achieved in following ways: The workers get paid less than wha...

“Det norske samfunnet, forskning, EU og internasjonal kapital gjør sitt ytterste for å omsette klodens ressurser til symbolet penger. All kapital, også Pensjonsfondet, investeres videre i produksjon som bidrar til at forbruket av natur og ressurser øker over hele jorda. Lønnsomhet bygger jo nettopp på forbruk av ressurser, i form av olje, metaller, transport, matproduksjon eller andre varer eller tjenester. Pensjonsfondet bruker derfor opp ekte ressurser som både er pensjonistenes og deres barnebarns mat, hus og klær. Verken gull, kunst eller kapital kan spises eller bos i. Pensjonsfondet bør derfor omdøpes til Pyramidespillfondet.” - Terje Bongard Løsningen på kapitalens tredemølle ligger i RID-modellen. Kanskje kunne forlaget også publisere en praktutgave av Bongards bok, sammen med et utvidet kapittel 6, hvor RID-modellen utdypes? Kapitalismen utplyndrer ikke kun ressursgrunnlaget, den raserer familier og mellommenneskelige forhold også, grunnet dens innebygde dynamikk for kampe...

Kapitalismen blir bare villere og villere! - Sikkert som banken Hvorfor holder vi på med dette her? Hvorfor er det ikke flere som ser galskapen? Først tjener man store penger ved å skruppelløst gjøre folk til gjeldsofre. Deretter tjener man store penger ved TV-serier som Luksusfellen, hvor folk gotter seg over de som har gått i garnet. Tenk hvor mye bedre liv disse menneskene ville hatt hvis de var blitt beskyttet av RID-nettverket! Ja, vi ville mistet gleden ved å nyte andres ulykke på TV, men det finnes da andre livskvaliteter også. Som å bygge en trygg og bærekraftig verden for våre etterkommere! Det var disse menneskene som kastet gigantlånet etter Fyrsten, for å få kastet meg ut av MIN bedrift. Hvor jeg hadde slitt i 38 år, hvorav 20 år med blodslit. Er det noe rart at jeg avskyr disse hvitsnippforbryterne! De burde alle fått i oppgave å sende et lass containergulv gjennom den gamle pressa vår, så kanskje de ville fått litt større respekt for gamle slitere!?! Uansett tri...

Det er verken statssosialisme eller kapitalisme, eller en blanding av disse, som kan gi oss stabile, bærekraftige samfunn. Svaret ligger i allmenningene, med RID-modellen som det nye universalverktøyet for å ta kontroll på oss selv. Fra artikkelen " 2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien " av Pål Steigan: “Byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon.” Ja, men da vet jeg hva jeg er, en “byvsjije ljudi”, etter det store bedriftskuppet på Toten 2017, hundre år etter bolsjevikenes “kupp”. Heldigvis er det slik at individet blomstrer best i inngruppa, eller for å si det slik, uten kollektivisme, ingen individualisme! “Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidi...

In principle, just because a person is talking doesn’t necessarily mean they are contributing, or that they are the only one contributing. Most of the time in a group decision setting, listening is the best contribution we can make. It is through listening, not talking, that we develop understanding, compassion, and creative solutions. Practical Tip: Bite your tongue, hold your horses, cool your jets. To listen, don’t talk. Don’t be distracted by planning your talk. If I let you talk first while I listen, it gives me some practical advantages: 1. To hear where you are coming from helps me choose my words. You have likely provided me some new information that I can incorporate. 2. Once you’ve got your words out you are more likely to be open to hearing mine. 3. Not talking first gives me time to listen within, listen to my own thoughts and feelings. I help the group’s decision process when I consider my inner thoughts, how I really feel about something, so that when my words are spoke...

Næringsfaglig vurdering ble ikke helt relevant ifht. innholdet av PermaLiv AS. Dette er langt mer enn å utvikle en hobby, foto. De siste år har jeg hatt med kameraet i lastebilen for å dokumentere steder og kirker for Wikimedia Commons, disse illustrerer nå hundrevis av Wikipedia-artikler over hele verden, på en rekke språk. Imidlertid må jeg nå lære meg Photoshop, som er helt essensielt for alt videre arbeid. Var på kurs i Abelvær i november, det var like før jeg reiste på kurset jeg fikk krav om mer dokumentasjon, og alt dette lovet saksbehandler å ta hånd om mens jeg var borte. Dette ble ikke gjort. Jeg, min gamle Sprinter og mitt Canon 550d var et uslåelig team, og vi gjorde en svært viktig jobb i å dokumentere Norge for verdensleksikonet Wikipedia. Våre fotografier illustrerer nå hundrevis, hvis ikke tusenvis av artikler hos Wikipedia på en lang rekke språk. Imidlertid ble ikke vår innsats verdsatt av mine medaksjonærer i mitt gamle firma, som først vraket Sprinteren,...

Fra min tid som amatørfotograf. Min aller lykkeligste tid var som sjåfør i en gammel Sprinter, sammen med min eos 550d, et flott amatørkamera. Som asket elsket jeg hver en lapp på kapellet . Ulykken begynte da en sløser kjøpte ny lastebil bak min rygg, da sløsere ikke tåler å se bøtelapper og rustflekker. Imidlertid holder ikke sløsere ut med asketer heller, og etter en skitur i Øverbymarka forrige vinter ble jeg ikke bare kastet ut av min gamle lastebil, men også ut av fabrikken hvor jeg hadde arbeidet i 38 år, i ekte fyrstestil . Godt hjulpet av en Nordens bank, som overøste fyrsten med gjeldsotika med pant i mine eierandeler, uten at jeg ble informert. Fyrster og bankfolk ser ut til å trives godt sammen. Det er selvsagt trist at jeg, min gamle Sprinter og 550d ikke fikk lov til å fortsette å dokumentere moderlandet, en mengde kirker og steder illustrerer nå wikipedia-artikler over hele verden fra vår ferd sammen. Vi var et flott team! I siste liten fikk jeg imidler...