Saturday, January 6, 2018

Texas-kapitalisme

Kapitalismen blir bare villere og villere!

- Sikkert som banken

Hvorfor holder vi på med dette her? Hvorfor er det ikke flere som ser galskapen? Først tjener man store penger ved å skruppelløst gjøre folk til gjeldsofre. Deretter tjener man store penger ved TV-serier som Luksusfellen, hvor folk gotter seg over de som har gått i garnet. Tenk hvor mye bedre liv disse menneskene ville hatt hvis de var blitt beskyttet av RID-nettverket! Ja, vi ville mistet gleden ved å nyte andres ulykke på TV, men det finnes da andre livskvaliteter også. Som å bygge en trygg og bærekraftig verden for våre etterkommere!

Det var disse menneskene som kastet gigantlånet etter Fyrsten, for å få kastet meg ut av MIN bedrift. Hvor jeg hadde slitt i 38 år, hvorav 20 år med blodslit. Er det noe rart at jeg avskyr disse hvitsnippforbryterne! De burde alle fått i oppgave å sende et lass containergulv gjennom den gamle pressa vår, så kanskje de ville fått litt større respekt for gamle slitere!?!

Uansett trist at denne bedriften skulle ende slik, som et spekulasjonsobjekt for lånehaier og med en nådeløs utkastelse av en av grunnleggerne, uten å engang få med en liten lommekniv i avskjedsgave. Slik sviktet bedriften sin misjon, og tapte med dette sitt etos.

Forsåvidt var fyrsteparet også gått i luksusfellen. De ble så glade i luksus at intet annet fikk verdi for dem.

Texaco er borte, men Texas-kapitalismen blomstrer som aldri før. Best representert ved banksjefen hos Nordeania på Toten. En mann blottet for respekt for andre menneskers slit og innsats. Hvor gjerne skulle jeg ikke sendt den flotte banksjefsstolen hans gjennom flishoggeriet på Krabyskogen 😟😠😡
”Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.”  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...