Kapitalismen kan ikke reformeres

Takk til Garob for en supplerende analyse!

Vil minne om at Sven Røgeberg, som i likhet med Steigan har bosatt seg i Italia, deler din analyse om minskende profittrater:

- Valget 2017: langsom eller rask død? 

Røgeberg er en av svært få som har sluttet seg til Terje Bongard og hans modell for å erstatte penger med inngruppa som limet i samfunnet. Trolig fordi han ser problematikken med minskende profittrater og som du påpeker at kapitalismen derfor ikke kan reformeres, kun avskaffes.

Vi er en svært liten klikk som har forstått problematikken med minskende profittrater og mener svaret ligger i RID-modellen, og så langt jeg kan se er jeg foreløpig den eneste fra arbeiderklassen som tilhører denne gruppa.

Ble kastet ned fra borgerklassen til arbeiderklassen etter en skitur for snaut ett år siden. Slik forsvant min sosioøkonomiske plattform for mitt virke.

Oppfordrer til å støtte opp under RID-modellen. Et stort ønske er imidlertid at “Det biologiske mennesket” kan komme i oppdatert utgave i en eksklusiv versjon med hardcover, da dette er min bibel og fortjener en praktutgave.

************

Garobs kommentar:

Steigan skriv:

“Og likevel ser det ut til at mye mer kapital må ødelegges før hjula kommer i gang igjen for alvor.”Det heilt nøyaktige tidspunktet for når “hjula kommer i gang igjen for alvor” er: Aldri! Framtidig avkastning er grunnlaget for at kapitalismen skal fungere.

Framtidig avkastning har som forutsetning at det i framtida vil finnast meir av innsatsmidla som må inngå i framtidig produksjon: Meir metall, meir betong, meir av absolutt alt, ikkje minst meir av nøkkelressursen som gjer det mogleg å knuse og smelte malm til metall, produsere betong, flytte rundt på ein (eksponentielt!) veksande straum av varer: Energi!

Ei omfordeling frå kapital til arbeid er reformismen sitt svar på kapitalismens problem med manglande kjøpekraft og dermed etterspurnad etter varer og tenester.

Men tida der kapitalismens problem kan løysast med reformar er over.

Framtida vil ikkje innehalde meir av alt, men mindre.

“Limits to Growth” har blitt feilaktig framstilt som om vi vil “gå tom” for olje, kol osv. osv.Men det er den minkande utbytteauken som vil knekke kapitalismen sitt krav om (eksponentiell!) vekst: Vi må springe stadig fortare for å stå i ro.

Til slutt er heller ikkje det nok, og vi vil begynne å gå baklengs.

Den minkande utbytteauken, dei stadig større anstrengingane som må til for å hente ut råvarer og omdanne desse til produkt vil møte oss uansett samfunnsform .

Dette er det tungt å svelge, for ikkje å seie selge…

Å argumentere for at “hjula må komme i gang igjen for alvor” er ei fristande, men heilt feilaktig, og vil berre kompromittere dei som prøver å “selge” ei slik løysing.

Difor er den reformistiske delen av “ventresida” bankerott.

Det er eit opent spørsmål om vi nokon gong vil klare å etablere ei anna samfunnsform som vil skape eit materielt grunnlag for det vi kan kalle ein “høgkultur” med kjenneteikn som almenn alfabetisme, helsevesen mm.

Vi er i djup “overshoot” i høve til det som vil krevast for å klare det, og er på veg mot ein befolkningsmesig flaskehals heilt uavhengig av kva som blir gjort.

Korrelasjonen mellom global GDP og energibruk er nesten = 1.

Og fornybar energi er knapt ein drope i havet.

Les Gail Tverbergs blog om grenser for vekst, illusjonane om fornybar energi og mykje meir.

- Kapitalismens krise – og reformismens