Hva du, Svendsen og Greer ønsker er førkrigssyndikalisme. Problemet med førkrigssyndikalismen er at den ikke eliminerer den forbudne frukt, profittfrukten, den fjerner kun et par metoder for profitthøsting.
Dette har jeg skrevet om tidligere her inne.
************
Endelig fikk jeg tid til å lese Greers essay inngående, og undres om man kan kalle RID-modellen til Bongard syndikalisme uten profitt-motivet?
I RID-modellen eier jo arbeiderne arbeidsplassen sin, ved at de selv bestemmer hvordan de ønsker å organisere seg og løse oppgavene sammen. Poenget er at man forsøker å finne en mest mulig ideell inngruppestørrelse for hver arbeidsplass, som Bongard anslår til ±25 individer, som var vanlig størrelse i steinalderen.
Det fine med RID-syndikalisme, hvis jeg kan kalle den det, er at man slipper profittmotivet, slik at man helt og fullt kan konsentrere seg om bærekraft.
Profit can be achieved in following ways:
- The workers get paid less than what products are sold for.
- The products are sold for more than their value.
- The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.
- You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.
- Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.
- You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.
Noen av disse punktene vil falle vekk med Greers syndikalisme, men med Bongards syndikalisme ville de alle falle vekk, hvilket må være å foretrekke.
Videre har man med Greers syndikalisme kun demokrati på arbeidsplassen, mens man med Bongards syndikalisme integrerer arbeidsplassdemokratiet i det lokale og det nasjonale demokratiet. Jo mer demokrati, jo bedre, derfor er Bongards syndikalisme også på dette punktet å foretrekke over Greers.
Et par tekstutdrag:
“Since 1945 the conventional wisdom across most of the world has insisted that there are two and only two possible systems of political economy: socialism on the one hand, capitalism on the other. That’s very convenient for socialists and capitalists, since it allows both sides to contrast an idealized and highly sentimental picture of the system they favor with the real and disastrous failings of the one they don’t, and insist that since the two systems are the only available options, you’d better choose theirs. This allows both sides to ignore the fact that the system they prefer is just as bad as the one they hate.”
“I think that’s potentially within reach, even given the many other pressures on the United States and industrial society in general as we lurch through the opening phases of the Long Descent. If such a thing is going to be possible, though, the first step is to break out of the mental rut that insists that the only choice we’ve got is between capitalism and socialism, two systems that both unquestionably suck. Attention to the ownership of the means of production is one tolerably effective way to leave that rut and start exploring the vast and interesting spaces outside it.”
************
Videre er det slik at RID-modellen kan eliminere staten ved at denne oppløses i allmenningheten.
Det er også slik at uten kollektivisme visner individet, derfor er inngruppa det beste utgangspunkt for individuell blomstring.
“Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går på kryss og tvers. Fordelene ved dette er mange, blant annet at folk kan få utløp for egne ambisjoner nettopp gjennom å styrke utvekslinga i nettverket.” - Ukjent opphav fra person i nettverket til Terje Bongard
Derfor er det RID-syndikalisme, ikke førkrigssyndikalisme, som er best egnet til å møte utfordringene i vår tid!
 |
| I vårt moderne Konsument-Eden frister Djevelen oss med sine lekre profitt-frukter. |
Synspunkt av anarkisten Achsel Ford
"Det er ikke din feil at jeg bare er så møkk lei det jeg oppfatter som en – på bred front i opposisjonelle miljøer – fullstendig urealistisk optimisme på vegne av hva uendelig med prat og gjentagelser av verdimessige mantraer kan gjøre av reélle forandringer. Jeg ser på det meste av det som drømmer og ønsketenkning, og et etter behov av og til opp– og av og til nedskalert “fiendebilde” for å holde kampmoralen oppe. Jeg ønsker bare å forholde meg til virkeligheten, ikke noe annet, så får vi ta strategi og taktikk derfra. Dersom det uten forskjønnende filter da ser komplett håpløst ut, vel … da er det vel det da. Minner f.eks. om at vårt forhold til EU gjennom EØS ble påtvunget oss i strid med folkeviljen slik den kom til uttrykk i to folkeavstemninger. Makta rår, de ligger 100 skritt foran, og folk flest vil ta avstand fra de eneste former for motstand som vil plage dem på toppen det aller minste. Ikke vil det hjelpe en dritt heller, annet enn symbolsk og kanskje emosjonelt for den som får inn ei kule mellom øya på Jonas eller andre i den gjengen.
Du kan sikkert kalle dette å gi opp, resignere, men det er ikke alltid så dumt å gi opp hvis det man forsøker på er teknisk fullstendig umulig og naturstridig, og derfor er å kaste bort sin tid og sitt liv på å forsøke å levitere. Det vi snakker om er akkurat like umulig i mine øyne. Å velte det nåværende regimet for å bytte det ut med noe grunnleggende annet, et som vil noe annet, kan bare gjøres med fullskala militær innsats, og det blir det ikke deg eller meg som står for i så fall. Så om en gjeng fanatisk troende sitter på ræva si og prøver å levitere til de avgår ved sultedøden, bryr det meg midt i min egen om de håner meg som pessimist fordi jeg ikke orker å være med på sånt tøv."
Relatert
What the P2P Foundation is about: shifting from Generative Adversarial Networks to Generative Cooperative Networks
Heisann, ja det er synspunktet mitt for tiden. Selvfølgelig lite attraktivt og oppbyggelig, men hva skal man gjøre når troen svikter, annet enn i det minste å prøve å være ærlig om det. Ingen av oss som lever i dag har bedt om å få eksistere i en slik situasjon som historien har plassert oss i, og jeg føler ingen forplktelse til å fake en optimisme og tro jeg ikke mener oppriktig.
ReplyDeleteTrodde du mente å kaste bort sin tid på å forsøke å levere, men sannelig er det noe som heter å “levitere”, som visstnok skal bety noe sånt som å sveve. I alle fall svever jeg nå med følgende rosende ord fra the Boss nå nettopp:
Delete“Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk.” - Terje Bongard
Så min tid var ikke bortkastet! Føler det trolig nå slik en landsbybeboer i Vissarions landsby i Sibir ville kjent det hvis Vissarion var steget ned fra sitt hellige fjell og beæret ham med et par setninger av sin visdom.
Levitere er sånn som hinduer med langt skjegg i lotusstilling prøver på; sveve som en vektløs over bakken. I USA har noe meditasjonsentusiaster forlengst startet et levitasjonsuniversitet der det undervises i denne kunsten. På direkte spørsmål innrømmer et samlet lærerkorps på dette universitetet at ingen av dem har fått det helt til selv enda, men de underviser altså i det likevel. Det lengste noen har kommet er til å bli jævli gode til å hoppe med ræva.
DeleteHar sett en:
Deletehttps://commons.wikimedia.org/wiki/File:Prague_Praha_2014_Holmstad_Gateartister.JPG
Her får jeg legge til at siden jeg heldigvis har helt andre og bedre ting å fylle tiden og hodet med enn politisk idealisme på kunstig åndedrett, er ikke denne håpløsheten i stand til å ødelegge mitt liv og mitt velbefinnende, men den fører selvfølgelig til langt mindre kommentarer på steigan.no. Noe sikkert både Pål selv og mange andre er mer enn fornøyd med. For folk kan si og tro hva de vil om åpenhet for avvikende intellektuelt syn og emosjonell ladning, men en sekt er og blir en sekt, og jeg har nå forstått at evig optimisme, eller i det minste skamvett til å holde alt annet for seg selv, egentlig forventes og kreves av den som vil være en del av det gode, sekteriske fellesskap.
ReplyDeleteNår det gjelder hypotetiske spørsmål om former for syndikalisme og mekanismer for å hindre at rått profittmotiv skal få siste ordet i menneskelig samhandling, er jeg helt på linje med Bongard, deg selv og andre med både hode og hjerte på rett plass. Bare så trist at det vil kreve temmelig lite akseptable metoder for å holde nede så grunnleggende menneskelige virkemåter (nedarvede følelser og handlingsimpulser) som f.eks. grådighet, og ikke minst hindre at de reélle forskjellene mellom folk får noe som helst å si for samfunnets økonomiske forhold, for det er hva man i så fall har å kjempe mot. På et tidspunkt får nesten de revolusjonære ta bladet fra munnen og si det som det er; dette er en krig, det vil bli mye stygt, og alle vil på ingen måte være samstemt lykkelige og enige etterpå. Det var det Marx og Co. forsto når de innførte begrepet om en knallhard tilstand av "proletariatets diktatur" i en epoke rett etter en kommunistisk revolusjon – en ikke tidsavgrenset epoke, iom. at man ikke på forhånd kan vite hvor lenge den vil anses nødvendig. Og stygt ble det; Tsarens onde små døtre ble f.eks. buksprettet med bajonetter av de snille når de tok grep. Siden drepte eller buret de snille inne millioner av folk som ikke var helt på linje med den nye tid i Russland/ Sovjetunionen. I Maos Kina var det ikke bedre, og Pål kan sikkert selv nå fortelle hvordan ståa var i en del andre øst-asiatiske land, han var jo der og fikk en hard lærdom av de besøkene etter hvert. Det jeg vil frem til, er ideologiske barn som kastes ut med revolusjonært badevann når folk skal tvinges til endringer. Merkelig at det skal være så umulig å være ærlig om at det er en krig, ikke noen frivillighetssentral man legger opp til. "Det nødvendige minimum av maktbruk" viser seg alltid i praksis å være et temmelig altomfattende minimum.
Ja, også Greers syndikalisme vil være langt å foretrekke framfor dagens rå kapitalisme, og kan man ordne det slik at profitten returneres til allmenningen har man kommet meget langt. Det er jo denne formen for syndikalisme Michel Bauwens og p2p-foundation arbeider for. Støtter den igrunnen helhjertet!
DeleteKanskje må man ty til våpen, men foreløpig støtter jeg opp om Trond Andresens kampanje for en opplysningsrevolusjon om menneskenaturen. Hans innsats er uvurderlig!
Ellers har jeg oppdaget en meget interessant blogger denne uka:
http://olehartattordet.blogg.no/
Med en narsissist i familien er hans ord gode å ty til. Men synes egentlig fryktelig synd på Diggebling. Hun tror hun er så intellektuell, men egentlig er hun bare en diggebling, som har nedverdiget seg selv til å bygge ei tullehytte ved hans føtter. For en tragedie!
Jeg skal sjekke ut bloggen etter hvert når jeg gidder å utsette meg for mer av andre folks meninger om hva f det måtte være. Opplysningskampanjer tror jeg ikke hjelper i dette tilfellet, hvis det skulle være noen tvil om min tvil også på dette punktet. Hyggelig for deg å få godord fra Bongard, det er alltid koselig for venner og åndsfrender å klø hverandre på ryggen. Uten at det heller forandrer verden, da. Bongard er en merkelig skrue, for han leverer (som jeg har sagt hele tiden ang. boka hans) selv alle argumentene for hvorfor det ikke går an å tro på så omfattende endringer uten ekstrem tvang og voldsbruk, men han nekter tydeligvis fremdeles å ta konsekvensene i form av en slik konklusjon.
Delete"Lite verdi i å videreformidle slikt tull, Øyvind...." - Terje Bongard
DeleteVar den til meg? Og var det et argument der noe sted i såfall?
DeleteDen var til meg, og er ikke et argument men en oppfordring til ikke å videreformidle mer tull.
DeleteHallo... Jeez. Ok, la meg formulere spørsmålet så det om mulig blir enda mer forståelig, da - evt. vanskeligere å unnlate å besvare, dersom det er Øyvind Vrangstad jeg traff her nå: Er det MINE ORD (som du videreformidler) Terje Bongard karakteriserer som "slikt tull", som du derfor ikke bør videreformidle? Det er jo ikke godt å vite om dette referer til mine, eller f.eks. Ole John Saga sine ord. Er det mine, er det da selvfølgelig også argumenter for at mine ord er tull i seg selv jeg etterlyser, ikke argumenter for at du ikke bør videreformidle ting som er tull. Det sier seg selv.
DeleteDet var kommentar 7 jeg videreformidlet. Hadde egentlig tenkt å sette opp en egen post med denne og de andre kommentarene fra steigan.no, men har bestemt meg for å høre på sjefen.
DeleteKommentar 7? Nu vel. Det var da usedvanlig så motvillig du plutselig var nå, til å svare klart og entydig på noe, etter selv å ha postet denne kommentaren fra "sjefen". Du mener jeg skal gå inn på steigan-diskusjonen og telle, og håpe jeg teller på riktig måte, for å finne svar på gåten? Jeg telte nettopp nedover der, tok ikke med Påls originalinnlegg i tellinga, og da ble kommentar sju for meg en fra Jan Hårstad som jeg gav en replikk til. Var det Hårstads kommentar som var "tull", da eller?
DeleteNei, kommentar 7 her. Men den er jo en videreføring fra de hos Steigan. Men har altså droppet det lille prosjektet med å samle disse kommentarene i en egen post, med mine betraktninger til.
DeleteKjære, vene ... MEN SÅ SI DET DA, FOR KØLSVARTE!! Jøss, jeg visste ikke at du var så konfliktsky og god til å vri deg som en ål på sølvkroken. Det er jo nettopp min undring over Terjes standhaftige tro på en mulig slik omlegging og absolutte effekt, tross det jeg oppfatter som nærmest ugjendrivelige argumenter for det motsatte fra ham selv gjennom det meste av en meget god og grundig bok, som ER kommentar nummer 7 her. Vel. Trist å høre at dette er eneste reaksjon overfor en gammel fan som er i ferd med å miste troen fra en fyr jeg ellers har respekt for; hvis maratonartikkel jeg selv har renskrevet, billedlagt og publisert; og hvis kjerneargumenter jeg, tross all personlig tvil, alltid med glede kolporterer med et oppriktig håp om at det faktisk er meg som tar feil her. Hvis det ikke skal mer til for å stemples som ytrer av tull enn at troen dessverre halter noe for tiden, har jeg åpenbart gått rundt med en feilaktig forestilling om mannen. Jeg trodde han hadde vaklet tilstrekkelig i troen på at det nytter selv, til at han derfor lett kunne forstå at dette er en tilstand som kan ramme andre også, uten at det derfor automatisk blir tullemeninger som ikke bør videreformidles. En slik holdning til folk som egentlig er på ens egen side kan jo muligens bidra til å forklare hvorfor han ikke fikk støttemidler fra NFR osv. Det er jo et direkte usympatisk trekk. Men samma faen. Jeg registrerer at han åpenbart ikke har motargumenter mot min tvil, og derfor tyr til en ikke-begrunnet negativ karakteristikk av ytringen som tull i stedet. Tåler vel ikke å bli motsagt, da. Det viktigste er jo ikke sannheten, men å vinne diskusjonen, som han selv har påpekt. Tvi. Men han diskuterer jo ikke en gang. Da blir det vanskelig å få både gehør, respekt og kanskje gjenvinne en våpendrager som sliter litt med evangeliet. I og for seg et interessant tilfelle. Eller bare mye mer av en gjennomsnitts, smålig, retthaversk og usaklig synser enn man får inntrykk av etter kun å ha lest boka og utvekslet noen eposter mens troen enda var i en noe mer vital fase for min del. Om dette bare bekrefter hvor inni hampen vanskelig det skal bli ? Oh yeah, baby. Indeed.
DeleteDet kan jo hende det bare var bonobosjimpanse-allegorien han siktet til? Selv om vi er aper, liker jo ikke folk flest å bli stemplet som apekatter, og kanskje aller minst naive, søte hippie-bonoboer som bare sitter og klør hverandre på ryggen. Fullstendig naive og totalt ignorante om hva som foregår på andre sida av Kongofloden.
DeleteHvis jeg kalte kona en makaka ville jeg nok vært nokså ille ute.
"Å klø hverandre på ryggen" er et godt innarbeidet uttrykk, og om du mot formodning ikke vet dette, så gjør helt sikkert TB det. Det han derimot kanskje ikke vet, er at du offentliggjorde hans private replikk opp i AF-trynet. Håper han ikke biter av seg tunga og tastefingrene når/ hvis han ser denne tråden.
ReplyDeleteUansett, du spinner jo dessverre rundt den varme grauten som ei katte med sennep (sterk type) i ræva enda, og nekter å være oppriktig om hva du selvfølgelig vet om dette, så jeg får jo da heller ta en prat med Terjegutten selv, og bli belært bedre om menneskenaturen, slik at jeg forstår ordentlig hvorfor det, til tross for den smertefulle mangelen på faktiske eksempler fra virkeligheten, er så innmari åpenlyst selvfølgelig at planen er 100% realistisk og fullt gjennomførbar, at enhver uttrykt tvil enkelt og greit bare kan summarisk avfeies som tullball, uten videre argumenter, bevisførsel, eller i det minste stor grad av sannsynliggjøring basert på mer enn håp og ønsketenkning. Ikke helt vitenskapsteoretisk holdbar metode for å komme til innsikt om verden, det der, gitt. Det er faktisk så langt derifra at det mer grenser mot religion og metafysikk å håndtere tvil på den måten. Tvilen er en vitenskapelig pliktøvelse, og det en hypotese skal og må overvinne uavlatelig for å bli en teori eller en sannhet.
Det er jo noen grunner til at vi er der vi er i dag, og vil man ha omveltninger må man som regel være tilstede og søke innflytelse der politisk beslutninger tas. De tas ikke i en akademisk bok, om aldri så god og klok en sådan. Og med all respekt: Presise fremtidsspådommer eller sikker viten om noen milliarder menneskers mulige fremtidige handlinger og samhandlinger slik de vil utspilles, dersom TB bare kommer så langt som til å få frie tøyler av verdens reelle makthavere til å stå for implementeringen av RID - allerede her bør det muligens ringe en bitte liten bjelle? – er IKKE det TB har doktorgrad i. Ingen – INGEN – vet noe slikt, og det å tillate seg å tvile på om det vil gå an, om folk vil endre adferd, og etter hvert verdisett og tradisjoner og hele sulamitten, og effektivt som ved trolldom nøytralisere alle de mest usosiale og problematiske sidene til Homo sapiens nøyaktig som forutsagt i en bok om humanetologi og evolusjonspsykologi, er høyst legitimt. Derimot det å være skråsikker på forhånd, på noe så svært og komplekst, og som aldri har vært forsøkt – og til overmål avfeie enhver tvil som tull uten videre argumenter, er IKKE legitimt. Jeg kan i grunnen knapt tro at TB ikke med sin beste akademiske og intellektuelle anstendighet ser dette som gyldig argumentasjon og helt grei legitimering av tvil som sådan. De dørene han selv har fått i fjeset, burde i seg selv være nok til å se at OM man tross alt velger å håpe på, tro på, og jobbe for implementering av en ny måte å organisere 8 milliarder mennesker på, så må man nesten finne seg i at ikke alle andre er fullt så sikre på om dette faktisk går an, selv om de skulle like det og i prinsippet ønske det samme. Her er faktisk ikke fnugg av rom for annet enn tvil og reservert håp. Og igjen, såpass skjønner TB også, hvis han får det fremlagt slik. Derfor er det hans replikk – vel og merke slik DU, i begrenset form, refererer ham og tolker ham for meg – som er tull denne gangen, ikke min naturlige skepsis og tvil. Men her kommer jeg ikke videre; TB er ikke her i tråden selv, og du er dessverre litt på viddene akkurat nå, min venn. Jeg blir vel som sagt nødt til å ta en prat med TB selv, skal jeg bli klok på hva dette egentlig gjelder.
Ps! Bongard er biolog, og da vil det være naturlig å tenke på bonobo-sjimpanser.
DeleteVær nå litt forsiktig med Terje da, det var bare en uskyldig replikk. Nesten så jeg blir redd du kan ha fått en "narcissistic injury":
ReplyDelete"Kritiserer du en narsissist, eller verre, forteller dem direkte at de er mishandlere som ikke vil andre godt, skaper dette en krenkelse eller narsissistisk skade (narcissistic injury), som de verken glemmer eller nødvendigvis kommer helt over. «Ved å kritisere meg, trigger du mitt raseri. Du har ingen tillatelse til å kritisere min art fordi; 1. Vi har alltid rett 2. Vi er hevet over kritikk 3. Vår suverenitet betyr at kritikk ikke angår oss 4. Du har ingen rett til å dømme oss fordi du er under oss 5. Det er altfor smertelig for oss å oppleve kritikk."
http://olehartattordet.blogg.no/1495118609_det_ultimate_oppslagsverk_om_narsissisme__lp__kjp.html
Ellers skal du ha at du har ytt en fenomenal innsats for å bringe ut Terjes budskap, i alle fall når det gjelder sannheten om mennesket. Og nyutgivelsen av Bongards studentarbeide "Det menneskelige grunnfjell: Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv" er uvurderlig!
https://afordweb.com/2016/11/13/det-menneskelige-grunnfjell-folelser-som-tilpasninger-til-et-forhistorisk-liv/
Angrep er det beste forsvar? Hold deg til saken. Psykiatrisk fjerndiagnostisering pr. kommentarfelt fra en legmann på Toten er helt uinteressant, og sier i beste fall bare ørlitt om deg, og ingenting om meg. Jeg prøver å holde meg fra å komme med negative, generaliserende personkarakteristikker i denne tråden, det bør du jammen gjøre også. Men for å kontre den fullstendig usaklige sådanne du nettopp gav her, er din omgang med psykologiske termer den senere tid (nå var det endelig min tur til å få et ekko av kompliserte og ikke-presise ting du har lest og nesten halvveis forstått i den senere tid)– og til det faget tilhørende begreper for personlighetstyper/ personlighetstrekk – ganske lik en nyfrelst. Eller om du vil, det gamle uttrykket: "Hvis det eneste verktøyet man har er en hammer, blir fort alt annet en spiker". Jeg gav nok selv noen mindre flatterende forslag til hva jeg syntes TB ville redusert seg til i mine øyene dersom han uforbeholdent virkelig var så kategorisk som du gir inntrykk av. Men jeg tok da såpass hardt i, at det var håpet at det skulle kunne leses og forstås som et spontant øyeblikksutbrudd i frustrasjon, ikke noe forsøk på presis beskrivelse eller noe som kunne begrunnes og forsvares tungt og seriøst med modeller fra psykoloco-faget. Det du nå gjør er å sitere en annen legmanns spissformulerte og personlige begreper om narsissisme, og så prøve å koble disse til min person på et fullstendig usaklig og feilaktig grunnlag, som et av flere virkemidler for å prøve diskreditere mine uttalelser uten å behøve å komme med ETT eneste argument i saken vi snakker om. Hvor desperat du er etter å komme ut av denne pinlige affæren uten å behøve å diskutere sak er tydelig (for da har du tapt på forhånd: i alle andre kontekster ville du nok vært enig i at så fordømt skråsikker er det faktisk prinsipielt ikke mulig å være i slike spørsmål, det er og blir begrunnede håp og ønske om å prøve det, ikke hardcore naturvitenskap. Det er politikk, egentlig, men forsøksvis bedre fundamentert på vitenskap. Humanetologi er vitenskap, men implementering av RID og forhåndssikkerhet på vellykket resultat er ikke humanetologi, og ikke vitenskap. Hva med dette er det du ikke skjønner i dette gitte tilfellet?). Enda tydeligere blir desperasjonen etter å slippe unna uten saklige argumenter på egne eller TBs vegne når du i neste avsnitt prøver å smigre litt med at artikkelen på siden min er fin, tydeligvis i håp om at den lille narsissisten skal bli blidgjort og fornøyd bare han får litt skryt på nytt for en gammal greie han gjorde i fortiden. Det er faktisk sånn at dersom ikke nivåforskjellene i denne tråden hadde slått så tungt ut i min egen favør uansett, og at jeg har altfor mye forstand og relativt velbegrunnet selvtillit til å klare å la meg fornærme sånn helt på ordentlig av sånt vrøvl, så ville denne kommunikasjonsformen, vekselbruk mellom vitsing, angrep og "trøst", hele tiden kjemisk fritt for saksargumenter, måttet betegnes som et forsøk på temmelig gjennomsiktig og klassisk maktspråk, vikarierende motiv og argumenter, og å prøve å gi det tyngde ved å henvise til at noen andre (olemann) har sagt det sånn og sånn. Holde andre foran seg som selv ikke er spesielt solide på tingene er litt slemt mot dem også, tenk om jeg skulle gidde å slakte ned dem også i farta, som ikke en gang vet at de er hentet inn som ekspertkonsulenter ... Hadde det ikke vært deg, og hadde du ikke vært såpass hjelpeløs i utførelsen, ville det egentlig vært ganske kvalmt og et premieeksempel på alt du vanligvis forakter og elsker å påpeke overalt ellers.
ReplyDeleteForts. følger. Kommentarfeltet godtok ikke romanlengde innlegg.
ReplyDelete------------
Men: Langt viktigere enn å tilbakevise ting som faller greit av seg selv, er å understreke at det i mine kommentarer så langt er ganske mye retorikk som, hvis du leser med litt annet blikk enn du så langt har klart, gir mine angrep på TBs tilsynelatende sjeldent overfladiske og intellektuelt dovne karakteristikk av min helt ukontroversielle tvil et litt annet innhold. Jeg skjønner nå at du ikke var i stand til å ta det inn over deg på den måten, så da prøver vi med renere og mindre vriompeisaktig, men mer ubarmhjertige vendinger: Jeg tror ikke i virkeligheten at TB er så primitiv, usaklig og uvitenskapelig som jeg tilsynelatende tillegger ham i det hele tatt, jeg. Og kontakter jeg ham i sakens anledning, er det ikke for å være "uforsiktig" med ham eller stille ham til veggs eller noe som helst i den retning. Jeg tror nemlig han kommer til å skjønne hva min tvil er og hvorfor med en gang, og være en ydmyk, seriøs vitenskapsmann som vanlig, og være helt klar på at det selvfølgelig er lov å tvile når det er så tung materie som skal flyttes. Selv paven tviler av og til på Gud. Og han og jeg kommer, som før ved epostutvekslinger til å oppleve oss som frender og uten konflikter eller særlig mye uenighet utover en viss grunnleggende forskjell i personlighetstyper; en insisterende optimist, litt skadeskutt, men dóg – og en misantrop og pessimist. Og det er det. Jeg er nemlig temmelig sikker på at alle misforståelser, feiltolkninger og fremfor alt: LØSRIVELSE FRA KONTEKST, ikke er hans ansvar, men Øyvind Holmstads eget. Mine kommentarer dekker forsåvidt også opp for det tilfelle at han evt. og hypotetisk allikevel skulle være så mye dummere enn jeg oppriktig tror, men de ble satt opp slik til ære for deg mer enn for ham; jeg ville du skulle se hvordan måten du håndterer sitater og tredjepartsinfo på kan leses av meg og hvem som helst hvis vi ikke vet bedre på forhånd. Jeg ville du skulle skjønne at du drev og satte TB i forlegenhet her, og lot en tvil om hans rasjonalitet og seriøsitet få lov å henge i lufta ved å ikke gjøre noe forsøk på å hjelpe til å nyansere eller utdype det som rent språkteknisk i sammenhengen/ ute av sammenheng da kunne fremstå som Bongards plutselige, uforsonlige og ukritiserbare skråsikkerhet der denne neppe finnes i et slikt monn i det hele tatt. At det var deg hele tiden, ikke ham, ble bare tydeligere og tydeligere ettersom omgåingen, roingen, fleipingen, unnvikelsene, maktspråket og trøsten tiltok. Med din i utgangspunktet i overkant nesgruse og unyanserte elsk og beundring for TB, må det ha vært temmelig ubehagelig etter hvert, når det demret for deg at du hadde pådratt den store guruen helt unødige reaksjoner, men håndteringen ble bare verre og verre. Subtil kommunikasjon er ikke din hjemmebane, Øyvind. Ikke foreløpig. La oss nøye oss med å si det sånn. Det er ikke så lett å skulle forvare både helten sin mot det som ville vært saklige argumenter dersom han hadde vært så firkanta skråsikker som du lot ham fremstå som i dine spalter, OG samtidig forsvare seg selv mot å bli avslørt som å være ute på feil jorde og vite det godt selv, alt uten å tørre å klinke til med noen argumenter, da du ikke følte deg sikker nok på hva han faktisk mente og sto for til at du tok sjansen på å si noe på hans vegne. Resultatet ble full syntax error i alle dimensjoner og en temmelig dårlig forestilling. Akkurat hvordan du klarte å snuble deg så salig inn i dine egne tråder vet nok ingen sikkert, heller ikke du antagelig, men det ene tok det andre, og du ble svært ukomfortabel, det vil ingen få meg fra å oppfatte det som. En voldsom iver og glød i bruken av skriving som autoterapi, samt våryrhet over å ha fått så klar støtte og bistand av TB på forhånd var garantert medvirkende.
Så et par råd:
ReplyDeleteAldri sitér private meldinger offentlig uten å innhente velsignelse. Det er noe jeg har vært rasende på deg for før når du har gjort det mot meg, og det burde være soleklart at det gjelder alle andre også. Det er forferdelig klønete, og en vel etablert kjøreregel nesten alle andre jeg har vært borti forholder seg til uten problemer, og alle forventer det samme av alle andre. Det var også noe av årsaken til at jeg dro dette såpass langt i demonstrativ retning.
...
Ikke mist all kritisk sans og egen tenkeevne i møtet med gamle og nye helters ord og gjerning. Bongard er ingen gud eller supermann, og tror ikke det selv heller. Olemann er ingen psykolog, men tror det kanskje. Skal du bruke andres ord som ballast og brekkstang for egne innlegg - jeg sier ikke egne meninger, for det er det egentlig ikke da - bør det være noen veeeldig solide figurer som er allment kjent og lest. Dessuten bør du vente med det til du har lest, grublet, tvilt lest igjen, og i det hele tatt virkelig fordøyd andres stoff til du er virkelig sikker på at du både skjønner det fullt ut og har gjort det til ditt eget før du bruker det som pynt eller tyngdepunkt i egne tekster. Det virker bare patetisk å sitere ommatt og ommatt ting man nettopp har tatt inn selv, særlig når det for andre kan fremstå som usikkert hvor godt du egentlig har skjønt det. Det hjertet er fylt av, renner munnen over med, er et gammelt ord. Det er skrevet om deg og alle likesinnede.
Selv har jeg kommet til at det ikke er noe gøy med helter og idoler før man er blitt stor nok til å kunne tørre og like å krangle litt med dem også, se at de også av og til tar feil eller er utilstrekkelige, har kjepphester og blinde flekker som alle andre. De kan fortjene en spesiell status i ens liv og sinn allikevel, de er bare ikke hellige kuer.
Jeg skjønner at det er fascinerende å ha blitt et lesende og skrivende menneske i voksen alder, men du beveger deg ofte farlig uvørent inn på baner der det er tenkt og sagt mye tungt og komplekst, og som krever tunga rett i munnen, bred livserfaring og sindighet i prosessen, snarere enn barnets spontane videreformidlingsglede blandet med en voldsom aggresjon og pågående bitter krig på privaten, hvor det siste hele tiden næres av de nye innsikter du er i ferd med å tilegne deg.
...
Sånn sett har ditt hovedtema hver dag i ett år nå vært bror din og fabrikken din som du mista og den greia der. Machiavelli passet inn syntes du, barnevernskjerringer som beskrevet av AF passet inn, narsissismen passet inn, andres ekstreme og såre opplevelser og begrepsapparat rundt disse passet inn inn, arkitekturopprøret passet visst inn, og what not passer inn så lenge det gjødsler bitterheten og hatet du nå faktisk dyrker (Greer og hatet passer selvfølgelig perfekt inn), og derfor lider unødig lenge og mye under.
DU MÅ SNART BLI FERDIG MED DET KAPITTELET I LIVET, KJÆRE ØYVIND!!
Og det må du i en verden fri for rettferdighet faktisk ta ansvar for og gjøre selv, for det kommer ingen andre og fikser sånt for oss stakkars mennesker.
Jeg har sagt dette før med andre ord, men du har vært som en besatt og ikke tatt ett eneste skritt vekk fra smerten til fordel for noe bedre. En dag er datostemplingen gått ut på det prosjektet, og da bør du i god tid være et annet sted enn i askehaugen, for når den går ut på dato får du ikke mer sympati på samme skåla uansett.
En annen ting er at det kan være i ferd med å bli nok for andre, enda før den tid, hvis du fortsetter å bruke alle steder på internett der du har en slags plass og tilhørighet som utløpskanal for ditt eget livs private møkkahaug. Skift fokus. Det er antagelig den største tjenesten du kan gjøre kona og døtrene også. Ikke la bygde- og familiedyret få rett i at du er en som drives av hat. Selv om Greer sier det er lov å føle hat, er ikke det det samme som at det er harmløst eller ålreit å gå å bære på det. Jo lenger tid det går, jo mindre plager det alle andre enn kun deg selv. For å sette det på spissen: Enten går du over til bror din og setter ei kule i panna på'n NÅ, eller så holder du kjeft, svelger kamel og bæsj og GÅR VIDERE.
ReplyDelete...
Jaha. Det ble jo dagens pusteøvelse. Du får ta mine velmente ord for hva du vil og kan, men for din egen skyld, ikke gå i baklås pga. såret stolthet og en følelse av at jeg sitter og tror jeg er et allvitende orakel som har noen rett til å belære deg om dette og hint. Jeg har en usedvanlig bred livserfaring å trekke veksler på, jeg har selv vært på de dypeste vann og de høyeste tinder, jeg har driti meg ut verre enn du kan drømme om, jeg har vært offer for urett, og jeg har gjort andre mye urett og vondt også, tro meg. Det jeg evt. måtte ha igjen av narsisisstiske trekk har fått så på kjeften av livet også at det holder, og om jeg har mye god selvtillit med i barnesekken hjemmefra, har jammen også selvforakten og svakhetene krevet sitt av tid, nederlag, brudd og hard jobbing tilbake til et liv. Mye har jeg lært, gratis var det aldri, og det er akkurat som det skal være, det. Så det er ikke med noen form for ovenfra-og-ned-holdning at jeg sitter her og lirer av meg, min venn. Og den grunnleggende respekten for deg og dine prosesser oppeholdes uten problem, selv om jeg nå nærmest tilfeldigvis har det ganske så fint og du ikke har det.
Du trenger ikke si stort eller svare, men ikke avvis meg og mine råd av malplassert stolthet - noe som kanskje er nærliggende når man er sårbar og mørbanka fra før og får en sånn dose på søndagseftan. For du får ingen bedre, ærligere og mer respektfylte råd noe sted, det tør jeg påstå.
Måtte du se dette klart før det er gått årevis med villgang etter dårlige råd som snakker deg etter kjeften, og høyrøstede, men kanskje av skadeskutte sjeler anbefalte veivalg. Jeg kommer til å være her for deg uansett hvis og når du vil, og det er ingen floskel når jeg sier at du er min likemann og venn, og jeg VIL at du skal ha det godt og få til fine ting du jobber for!! Basta. Hører du, Gamle Vilje?! Min bror Øyvind skal ha sin rett og sin del av livet og lykken, for kølsvarte!! Tro på at så skal skje har jeg også. Alt dette er bare en fase, og jeg vet det, så det finnes intet grunnlag for meg å heve meg over deg eller dine problemer på, det ville være en utilgivelig feil og tabbe å prøve, som ville kunne kostet meg selv like mye som deg. Instant Karma's gonna get you, sang John Lenin, unnskyld Lennon, og han var såpass skærp at han måtte jobbe hardt for å bli rik nok og kjent nok til å få opphevet forbudet mot å besøke eller bo i de forente stater, som opprinnelig var ham ilagt av amerikanske myndigheter for sin nebbete holdning og kritiske røst mot imperiet.
Da setter jeg sluttstrek for nå, og ønsker deg en god søndags kveld og alt godt videre. Vi prekas! som vi sier her nede. :)
Hei, hei! Her var litt for mye å fordøye akkurat nå. Den narsissist-greia var bare en liten fleip, overhodet ikke alvorlig ment. Men det kan jo være litt vanskelig å se over internett uten de tusenvis av signaler man sender ut ansikt til ansikt ;-)
ReplyDeletePs! Kommentaren til Bongard var på diskusjonssida til Det biologiske mennesket, og der er det nå faktisk 387 medlemmer. Det ble sparket ut en for ikke lenge siden.
For min industrihistorie har jeg faktisk tenkt å gå dypere inn i denne, det blir jo gjerne slik når man har tapt noe. Det er jo en gammel og interessant industrihistorie jeg er del av etter Lenaelva og Olterudelva. Så her blir det et dypdykk med kamera etc., så får vi se om det kan bli til noe.
Ah, slekta mi bryr jeg meg ikke mer med, med unntak av en storartet onkel. Det var jo ikke en eneste søm brøy seg etter at vi ble kastet ut, jeg sier vi, da det var vel så tungt for kona. Så hvorfor skulle vi bry oss. Mennesker i Norge bryr seg ikke lenger. Så en med ei jakke i dag med teksta "Bry deg", men vi er ikke slik lenger. På Filippinene, ja, men ikke her.
Ellers må jeg si Arthur Schopenhauer virker som en fin fyr, han fikk gjort mye utav sin lille arv. Marx var nok litt ekstravagant straks han fikk litt penger mellom hendene. Schopenhauer er mer min type.
Mine erfaringer kommer jeg til å benytte på samme vis som Ayn Rand, for å vise at Høyres selveierdemokrati ikke er noe tess. Samt Ole J. Sagas arbeider, som viser det samme. Hans samfunnsanalyser er svært bra!
Frustrasjon over å ha tapt sosioøkonomisk posisjon vil nok alltid være der, det skulle da bare mangle. Men hvorfor folk skal kalle det hat å utforske disse erfaringene, forstår ikke jeg. Kaller det heller sosialantropologisk erfaringsforskning eller analyse. Man kan også kalle det delekultur.
Ellers er jo Bongard klar på at det er mennesket selv som står i vegen, og at det er derfor hans budskap ikke når ut nå. Om man tyr til våpen mot overmakta vil ikke hjelpe noen ting, så lenge mennesket står i vegen for seg selv. Kanskje vil vi åpne opp for oss selv den dagen verdensveggene kommer oss like nær som i Cape Town nå? Til den tid får de som orker fortsette å opplyse, så kanskje vil vi gripe verktøyet vi trenger? Uansett skulle boka til Bongard vært i en hardcover praktutgave. Dette vil gjøre kampen lettere. Løspermutgaven blir for dvask som samlende symbol.
ReplyDeleteNå snakker du vettugt igjen, Øyvind! :)
DeletePs! Underlige skruer er vi nok alle tre ;-) Vi får skru fast budskapet på hver vår måte. Kanskje passer en underlig skrue best her, en annen der :-)
ReplyDeleteFred være med deg Achsel!
Og nå! Fred være med deg også. Jeg ble streng og sur under her mens du skrev disse innleggene i din ende av kabelen. Ta det som ufiltrert AF. Jeg hadde aldri giddet med en person jeg ikke likte godt tross alt!
DeleteVel, jeg kan jo ikke måle eller veie dine følelser ... Og du har brukt disse fancy psyklologiske betegnelsene som utvetydige og ramsalte karakteristikker og beskyldninger mot en rekke personer etter at du lærte dem. Kanskje, hvis det ikke allerede hadde blitt en vanemessig ting og et hakk i plata for deg å gjøre dette veldig mye, og da slett ikke på fleip, så ville det muligens vært mulig å plutselig gjøre akkurat det samme, men på fleip, slik du nå kategorisk sier at det var, og bli tolket greit på den måten umiddelbart. Men etter ti referanser til onde, farlige narsisisster på ramme alvor rett i forkant, er det jo selvfølgelig ikke mulig å vite eller regne som overveiende sannsynlig at den ellevte repetisjonen plutselig er ren fleip. Det er så skivebom at det heller må regnes som helgardering som kan endelig bestemmes hva egentlig var senere, litt etter som stemningen utvikler seg. Iom. at du uttrykker at mine responser trigget assosiasjoner til din nye favoritt-demon narsissisten, vil en slik litt rund og elastisk måte å si dette på som du bruker, selvfølgelig i etterkant nøyaktig like gjerne gis sin endelige fortolkning som bokstavelig ment, bare litt feigt sagt, som den kan viftes vekk som ren fleip, bare litt dårlig fleip. Dekker begge muligheter helt utmerket, den der. Men det er jo et av de eldste retoriske triksene i hele jævla verden, det tøysekoppen min. ;) Du må ikke glemme at onkel Ford ikke er helt senil enda, vet du. Men siden dette er en slik type janus-formulering knapt noe menneske noensinne har villet vedstå seg å drive med, til tross for at det altså renner sånt av alle vegger og tyter sånt ut av alle sprekker der mennesker diskuterer og samtaler med troverdighet og status og eierskap til sannheten som innsats i potten, regner jeg med at også du, til du en dag til slutt bæres vannrett ut av kjerka, vil benytte den muligheten som ligger i denne ordningen til å ikke kunne tas formelt på dette. Den er skuddsikker mot bevisføring. Samtidig vet alle tenkende mennesker om dette fenomenet, så vi tenker hva vi vil om akkurat det uansett. Men en måte i et visst monn å parkere den der på, er å da si som følger, og det gjør jeg jo da selvfølgelig nå: - Neivel, greit, det var aldri i din villeste fantasi en tanke eller for deg et forstått underliggende potensiale for å kunne utsette valget av uttrykksmåtens endelige betydning til et senere tidspunkt. Men da hadde du jo en fantastisk flaks som traff den blinken uten å sikte, da! Alle vi andre prøver nemlig å treffe den helt bevisst hvis vi kan og synes vi trenger det! Og nå trengte du den, men du var så grønn og uvitende at du ikke ante at muligheten engang eksisterte. Men så traff du jaggu likevel, ved vådeskudd og guds lykke! Sannsynligheten for det er regnet ut til å være den samme som for å vinne i lotto med samme tallkombinasjon hver gang i et helt år i strekk. Wow! Gratulerer!! Rethorical gold by accident! Jeg ringer Guinness' rekordbok og får deg inn i neste utgave til jula 2018.
ReplyDeleteOg sånn er det med den saken. Den får du heller prøve på unga hjemme, for her har den null troverdighet.
Men det jeg registrerer vedr. hat, og som vel er det samme alle andre som leser på de samme stedene kan registrere, er en bortimot monoman fiksering på møkka du relativt nyss har opplevd, samt noen få yndlingstemaer utover den, som gjerne også på ett eller annet vis, med varierende grad av naturlig relevans, knyttes opp mot samme møkk, og uansett hva temaet i f.eks. steigan-artikler måtte være, kommer du inn i felt på tvers med knotta først og skuddbeinet lada med et av dine egne, faste temaer. Ni av ti ganger klarer du å få på minimum en etterslenger, et stikk mot familiemedlemmer og referanser til det kjipe du opplevde for et år siden, dersom dette da ikke er det eksplisitte hovedpoenget ditt. Jeg er jo selv blant dem som helt klart like gjerne kommenterer på andres kommentarer som på selve artikkelen, og kan også ofte komme inn fra sidelinja med ting som ikke er strengt og eksklusivt relatert til eller partsinnlegg ifbm. hovedartikkelen. Men det er alle mulige vinklinger og alle mulige usakligheter og fleip og impulsive assosiasjoner, ikke noe tematisk mønster i det. Det du gjør, er å teppebombe alle diskusjoner og temaer med din lille håndfull oppheng, som en korsfarer for en sak, temmelig hensynsløst og indiskriminerende regner du ethvert åpent kommentarfelt som et sted å drite fra seg det hellige budskap før du drar videre. Noen ganger er det såpass at jeg tenker: "skal tro om Øyvind nå snart helt slutter å lese artiklene og andres kommentarer for enkelhets skyld, da det umulig kan være nødvendig å gjøre det for å kunne poste en ferdiglaga portefølje av ytringer om sine egne temaer. Jeg tror nok over halvparten av faste lesere skjønner at du ikke mener bevisst å være en dass eller gjøre steigans kommentarfelt til en sådan, derfor blir det gjerne forbigått i stillhet, men hadde du vært to hakk mindre troverdig som ubetenksom og en plaget mann, ville sånt vært strengt påtalt og evt. ført til blokkering i veldig mange kommentarfelt. Det er en såpass utbredt måte å spamme et forum på for å spre sine egne kjepphester, at mange større fora har eksplisitte regler mot slikt, intelligente filtre som forsøker å fjerne det automatisk finnes også, og overtredelser medfører utestenging. Så du er på syltynn is hvis du ikke klarer å holde igjen litt bedre. Jeg har diskutert utenfor feltet med et par andre som ikke er like velvillig i tolkningen av deg som å være uten bevisst kjipe eller hensynsløse intensjoner, og de var sikre på at det var med overlegg og du bare var nok en av de utallige som bare tar seg til rette fordi deres sak alltid overskygger alt annet, og derfor kan og skal postes over alt av prinsipp. Legg til at du av og til har sagt selv at du nærmest har gitt deg selv et slik oppdrag på vegne av f.eks. Bongard, og det som da egentlig er spesielt og muligens en irrasjonell, sentimental tabbe fra min side, er at jeg skal være den siste til å skjønne at det rett og slett er bare akkurat så enkelt som mange andre tar for gitt at det er, uten smålige hensyn til mulig manglende forståelse av dette fra din side. Men hva som driver deg? Vel, kanskje er det ikke hat. Men det er ikke pussig at man kan oppfatte det slik, for den grad av momoman messing med brodd og adresse mot visse sentrale aktører i et spill du ble offer for, er sjelden dersom ikke pådrivet er temmelig glødende og sterkt og har låst seg fast i ett eneste gir. Det kan jo være andre valører enn hat, selvfølgelig. Offerrollen trenger kanskje ikke alltid at skurken hates, men monomanien bringer uvergelig tanken den veien i hvert fall. Fra utsiden ligner det tilstrekkelig nok, og er like ubehagelig å bivåne og bevege seg rundt i som om det var hat.
ReplyDeleteÅ kalle det "å utforske disse erfaringene" høres ut som en variant av forrige retoriske teknikk jeg var inne på, en sandkassenivå-insistering på blånekt av det åpenbare. Jeg ser bare to muligheter; enten er det hat så godt som noe, eller du har ingen som helst begrep om hvordan kommentatoraktiviteten din ser ut for andre, og de sidene ved deg selv og dine interesser som kunne bekreftet at det var langt mindre hatefullt og mer nyansert enn som så, kommer av en eller annen grunn altfor dårlig frem ifht. de ytringene som så lett kan ligne hat. Det oppstår intet balansert bilde. Det kan jo være fordi dine øvrige følelser og tanker ikke uttrykkes eksplisitt, de er der kanskje, men du deler jo sjelden dem med oss andre, så for den som ikke er tankeleser eller kjenner deg veldig godt privat er det umulig å vite om noe eller hva mer som bor i deg enn det du faktisk skriver der.
ReplyDelete"Frustrasjon over å ha tapt sosioøkonomisk posisjon vil nok alltid være der, det skulle da bare mangle." Njæ. Kjøper overhodet ikke den. Jeg har aldri hatt sosioøkonomisk posisjon overhodet, og vet derfor at det er oppskrytt. Livet kan være utmerket utenfor slike kompetetive arenaer. Det trodde jeg du var en talsmann for. Men har du en gang hatt en fabbbrikk, er det kanskje vanskelig å leve som man lærer på det punktet. Du får øve på det, da.
Det viktige for meg er å vise at kapitalismen er ond, og RID-modellen er god. Dette har gått igjen i alle mine kommentarer. RID-modellen ville beskyttet meg og min familie. Jeg benytter mine erfaringer på samme vis som Ayn Rand gjorde, for å vise at kommunismen er et ondt system. Hverken kapitalisme eller kommunisme kan beskytte oss mot mennesket. Så jeg fortsetter på samme vis som før 8. mars i fjor, bare med enda sterkere skyts og erfaringsgrunnlag. Så mine erfaringer ble snudd til noe positivt med det samme. Det er denne kampen som har vært mitt liv siden 2010, noe annet liv trenger jeg ikke.
ReplyDeleteDet var synd du trodde jeg mente du var en covert-narsissist. Stort sett er det kvinner som er dette, og de er ikke så direkte som deg, men innhyller sin subtile ondskap i en aura av godhet. Uansett er det stort sett alltid narsissistene som er de seirende i vårt samfunn, det være seg overt- (overvekt av mannlige) eller covert- (overvekt av kvinnelige) narsissister.
Før var min kamp kun mot kapitalismen, nå er dette også en kamp mot narsissismen og narsissistenes samfunnsdominans.
Faktafeil: Har ikke omtalt et titalls personer som narsissister, men uttrykt bekymring for covert-narsissister i tunfellesskapet. Overt-narsissister vil nok sky tunfellesskapet uansett, da de i sin utadrettede grandiositet søker seg til villa-palassene i suburbia. Verre er det nok med covert-narsissister, som jeg frykter kan dras mot tunfellesskapet, fordi de her har en perfekt arena til å spille ut sin overfladiske godhet, samtidig som de kan næres av subtil plaging av sine ofre. Så jeg ser på covert-narsissistene som tunfellesskapets største fare.
ReplyDeleteOk, ok ... Der kan man se hvordan et inntrykk preges av at noe allerede er dradd en smule ut av proporsjoner. Og hvordan formuleringer kan tolkes på ulike måter. Jeg burde sagt noe slikt, kanskje: Når narsissister/ narsissisme og tilgrensende herligheter i diagnosemanualen er etablert som kjepphest på veldig alvor i din kommentator– og skribentpraksis, er det ikke alltid lett å tolke en og annen forekomst som et unntak i form av ren fleip.
DeleteDet ikke så viktig for meg i virkeligheten å ikke bli beskyldt for å ha den ene eller andre tilstanden, da disse kategoriene er noe jeg tar med en raus klype salt uansett. Det er mest en prinsippsak at jeg mener man skal være litt beskjeden i bruk av sånt i diskusjoner.
Likeledes mener jeg at selv om det f.eks. opplagt er overhyppighet av sk. psyko–/ sosiopater i ledersjikt i større organisasjoner og næringslivet, er ikke verden svart-hvit, og et menneskes personlighet er ikke en statisk tilstand; man er ikke enten narsissist og ond, eller ikke-narsissist og god. Det blir for enkelt ...
Men dessverre er reélle forskjeller store nok til at det ikke engang alltid hjelper å påpeke for omgivelsene psykopatiske trekk i fri dressur – selv om det alltid er ok å gjøre det når det er mulig. Noen går like vanemessig og med åpne øyne i deres garn som psykopaten legger garnet ut. Huff.
Psykopater, narsissister og deres støttespillere skal avsløres og eksponeres, for da sprekker de, lik trollene i sola.
ReplyDelete"Blant terapeuter er begrepet lite brukt, faktisk er det mange som i mangel av kunnskap om denne typen personligheter benekter at slike finnes! Terapeuter får som kjent sjelden narsissister til behandling. I de tilfeller de har hatt disse til behandling er erfaringene gjennomgående at dette er personligheter det er lite å gjøre med. Deres personlighets-struktur er ofte så komplekse og fastlåst at det kreves betydelig innsikt for bare forholde seg til dem." - Rune Fardal
ReplyDeletehttps://www.academia.edu/4132346/Narsissisme_koden_er_knekt
For Fyrsten er jeg nå 99% sikker på at dette er en overt-narsissist, og at han derfor er evig tapt til sitt narsisstiske speilbilde. Etter Sagas episke konsumer-essay skal jeg allikevel holde døra 1% på gløtt for at han kan være en ekstrem konsumerist. Vårt konsumentsamfunn dyrker jo fram disse narsisstiske personlighetstrekkene og holder dem fram som vårt store ideal.
ReplyDeletehttp://olehartattordet.blogg.no/1516921105_vi_konstruerer_vre_egne_fengsler.html
Covert-narsissister er allikevel langt mer skadelige og farlige en overt-narsissistene, da disse opererer i det skjulte, og kanskje tom. kan ta ham av en asket. Deres subtile ondskap kan derfor være vanskelig å avsløre, selv for deres ofre.
Trist er det allikevel hvordan gamlemor og -far dullet fram denne dullingen, og la til rette for at denne gjøkungen kunne skvise meg ut av gjøkeredet. Og det er synd om Diggebling, som tror hun er intellektuell, men som bare digger et narsissistisk speilbilde.
Verden vil bedras!