Tunverandaen hos Kulturverk

Les hos Kulturverk:

- Verandaen – limet i tunet

Min kommentar til Kjell Brevik:

Så hyggelig! Jeg ble svært overrasket over å finne denne artikkelen hos dere i dag, da det snart er et år siden jeg sendte den inn. I løpet av vinteren har jeg et håp om å kunne lage en liten videopresentasjon om Ross Chapin sine lommetun, aller helst i samarbeid med Steigans nye mediaselskap Mot Dag AS.

Det er nok som du påpeker at vårt land ikke har noe som kommer i nærheten av Ross Chapins lommetun. Igjen ser vi sannheten i at man i USA finner det verste og det beste av alt. De amerikanske suburbene med isolerte eneboliger som strekker seg rundt byene ut i all evighet, er en individualistisk dystopi intet annet kan måle seg med. Samtidig finner man i USA disse fantastiske og utrolig gjennomtenkte lommetunene til Ross Chapin, som forøvrig samarbeider nært med Sarah Susanka, forfatter av bestselgeren "The Not so Big House". Det er klart at når to slike genier og menneskekjennere slår hodene sammen, får man noe unikt. Anbefaler forøvrig å lese Chapins bok "Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World" i sammenheng med Susankas bok. Enhver som drømmer om å bygge gode tunfellesskap bør ha disse to bøkene som et fundament.

Dessverre er det drømmen om den isolerte eneboligen uten tunfellesskapet, med hver sin private hage med tre frukttrær, som er nordmenns triste utopi og mål med livet. Joel Halldorf beskriver tragedien svært treffende:

"Den eneste utopien i dag er den private: visjonen om det perfekte hjemmet. ­Samfunnet er så ugjennomtrengelig at ­utopiene ­privatiseres. Da står vi igjen med oppussing blant middelklassen, og et voksende marked for apokalypse-sikre luksusbunkere for de superrike."

Se også:

- Design-nøkler for lommenabolaget