Mine livsmål

Personlig synes jeg nokså synd på Terje Bongard, som hadde en stor livsoppgave, å introdusere det representative inngruppe-demokrati, eller RID-modellen. Han benyttet 20 år på denne oppgaven, men tapte sin kamp.

For egen del har jeg påtatt meg å videreføre Bongards kamp, men ser det som en fordel også å ha andre livsmål, slik at lykkes jeg ikke med det ene, kan jeg fremdeles ha håp om å lykkes med det andre. Da jeg var ute og gikk i Øverbymarka i skumringen i kveld, kom jeg til at det kunne være nyttig å nedtegne noen av mine livsmål, slik at jeg ikke så lett mister dem av syne.

1) Det overordnede mål er implementeringen av Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD), da de fleste andre problemer vil løses med dette.

2) Gjeninnføringen av tunfellesskapet i Norge. Vi var engang Europas fremste tunnasjon med våre mange klyngetun. Eva Røyrane arbeider nå med ei praktbok om denne arven, som hun kaller det glade budskap. Med Ross Chapin sine designnøkler kan vi virkelig lykkes med å ta tilbake tunfellesskapet for ei ny tid, hvor dette kan bli en erstatning for oppløsningen av storfamilien.

Overt-narsissister blir neppe noe problem for tunfellesskapet, da disse i sin materialistiske grandiositet vil søke seg til de suburbane villaene uansett. Verre er det med covert-narsissister, som har sin narsissisme knyttet opp mot sin falske godhet og generøsitet, som de gjerne søker bekreftelse for i tunfellesskapet. Men nåde den som kommer til å lage et lite risp i deres falske ytre!

3)  Avvikling av modernismen og innføring av biourbanisme. Hvor en ny arkitektur tar sitt utgangspunkt i arbeidene til matematikeren og arkitekturfilosofen Christopher Alexander.

4) Dokumentere og reflektere over arven etter Totenåsens apostel, med hovedvekt på fotografiet.

5) Dokumentasjon av min historiske industriarv etter Lenaelva og Olterudelva på Toten, hvor fotografiet er det foretrukne medium.

6) Implementering av bygningsbiologien (Baubiologie).

7) Landbruk basert på permakulturen og et samfunn fundamentert i retrovativ teknologi.

8) Fotodokumentasjon og skildringer av Visayas-regionen på Filippinene, hvor de fleste sjømenn i de norske rederier kommer fra. Min kone er også herfra.

9) Arbeide for at Tolfa blir hovedstad for Europas nye allmenninger.

Skulle noen ønske å støtte meg i en eller flere av mine livsoppgaver, på et eller annet vis, er jeg takknemlig.

Støtten kan være av både økonomisk, kunstnerisk og intellektuell art. Vil svært gjerne samarbeide med erfarne fotografer om mine fotoprosjekter. Dyktige historikere eller skribenter er kjærkomne til å grave fram historiske fakta, gamle historier og hjelp til en profesjonell uttrykksmåte.

Skipsredere bør absolutt være interessert i å støtte et lite praktverk om Visayas-regionen, da dette kan gi dem mye goodwill.

************

Det var jeg som var den siste ansvarstagende kapitalist, da jeg oppriktig ønsket å benytte min sosioøkonomiske plattform til å nå mine livsmål.

Med utkastelsen av meg fra kapitalistklassen, med banksjefers og finansrådgiveres hjelp, forsvant den siste ansvarstagende kapitalist. Kamprad var falsk, jeg var ekte!

- Ingvar Kamprad är död men myten om den ansvarstagande kapitalisten lever vidare