Hamp, framtidas materiale

I naturfiberåret 2009 har hampen kommet i fokus. Denne fortidas og framtidas nyttevekst, som har vært bortstuet og nesten glemt gjennom snart et hundreårs syntetisk villfarelse. Måtte noen gode frø ha slått rot, slik at vi en dag kan fri oss fra miljøskadelig plast og kjemikalier, som er i ferd med å kvele oss og mange av våre medskapninger her på jorda.

Kentucky, 1898.



Det ble laget tekstiler av hamp allerede for ti tusen år siden. Planten kom til Europa fra Asia for 3000 år siden, og var fram til 1883 den mest brukte jordbruksplanten i verden. For seilskipene ble hampefiberne viktig for å lage tauverk og seil. Også Osebergdronninga fikk hampefrø med seg da hun ble gravlagt rundt år 850.

Motstanderne av industrihamp hevder at vi i dag har materialer som er hampefiberen overlegne, men dette er i beste fall en konsekvens av økologisk tåkesyn. Materialene det siktes til er først og fremst bomull, nylon og andre syntetiske produkter.

Bomull dyrkes på god jord med et enormt forbruk av vann og plantevernmidler, ofte i fattige regioner som står igjen med forgiftet grunnvann og utpint jordsmonn. Situasjonen vil neppe bedres etter hvert som de store isbreene i Himalaya svinner hen.

Hamp er bomullsproduksjonens rake motsats, en rasktvoksende plante som konkurrerer godt mot ugras, og som er motstandsdyktig mot ulike sjukdommer og skadedyr. Den kan derfor dyrkes med liten eller ingen innsats av plantevernmidler. Hamp har i tillegg et effektivt rotsystem for opptak av vann og næringsstoffer, så kravet til kunstig vanning og bruk av handelsgjødsel er relativt moderat. Planten foredler jordsmonnet, i Ukraina er hamp dyrket på samme åker i 30 år uten at jorda ble utarmet. Den er hardfør og ble dyrket så langt nord som Nordland, og i mange dal- og fjellbygder.

Klær av hamp er fra tre til ti ganger så slitesterkt som bomull, gir to hundre prosent mer fiber, puster og isolerer bedre enn bomull, brenner naturlig dårligere og egner seg godt til resirkulering. Den første Levis jeans ble laget av hamp. I dag lages det Armani-dresser med hamp, Calvin Klein har uttalt at hamp vil bli å foretrekke til tekstilproduksjon. Tekstiler av hamp har en naturlig antistatisk overflate, som avviser smuss og gir et visst vern mot støv og radondøtre. Hampefibre inneholder ingen proteiner og trenger derfor ikke behandles mot møll og biller.

Hamp kan mette verden. Hampefrø er mer næringsrike enn soyabønner. Frøene består av 25 prosent protein, inneholder mer av de essensielle fettsyrene omega 3 og omega 6 enn noen annen kilde, og er dessuten rike på B-vitamin og fiber.

I Tyskland har hamp til isolasjon blitt populært, i form av matter og løsfyll. Hampefibre er egnet som drevmateriale rundt dører og vinduer etc., og bør erstatte byggeskummet. Da hampefibrene har en naturlig beskyttelse mot mugg og bakterier og inneholder stoffer som holder insekter unna, behøver de ingen tvilsomme tilsetningsstoffer. Hvordan hamp er i forhold til mus har jeg ikke funnet informasjon om. Fibrene er svært varmeresistente og tåler oppvarming opp til 600 °C uten å ta skade. Først over 370 °C oppstår fargeendring, og når fibrene varmes opp til 1000 °C forkulles materialet uten å ta fyr. Som andre naturfibre har hamp god termisk varmekapasitet, med 1600 J/(kg·K).

Kanskje er det mulig å lage byggeblokker av hamp slik som for halmballer? En besnærende tanke med henblikk på hampens innebygde motstandskraft. Vurdert ut fra halmhusets gode inneklimaegenskaper, ville hamphuset være intet mindre enn en liten revolusjon innen byggekunsten. Med tungt bindingsverk, håndverkspregede overflater og ro for sjela.

Til fletteverk og som trekk og stoppemateriale for møbler, er hampefibre ideelt. Ikke minst med tanke på hampefibrenes høye antenningstemperatur og fravær av giftstoffer. Polyuretanskumplast, som benyttes mye til stoppemateriale i møbler, avgir flere giftige gasser ved brann. Verst er blåsyredamp, som raskt leder til bevisstløshet. Madrasser laget av hamp er dessuten ypperlig for astmatikere og allergikere.

Den Amerikanske grunnloven ble skrevet på hampepapir, samt de første tre utkast av uavhengighetserklæringen. Papir laget av hamp har samme kvalitet som papir av trær og gulner ikke. Det kan produsere fire ganger så mye papir fra et mål med hamp som fra et mål skog, det er ti ganger sterkere og kan resirkuleres fire ganger så mange ganger.

Rundt om i verdenshavene finnes mange flytende ”dødsmaskiner” av mistede garn og trålnøter, som fanger fisk og sjødyr i årtier. Hampefibre er vannavstøtende i seg selv og velegnet for fiskeredskap, men brytes ned langt raskere enn reip og garn laget av nylon.

Ei skillpadde fanget i et av mange "ghostnets".

Videre kan hamp nyttes til kosmetikk, øl, sko, vaskepulver, maling, bioenergi, armering, medisin, tapet, og mer enn 25000 andre produkter.

Det er synd at Norge ikke har benyttet det internasjonale naturfiberåret 2009, til å anerkjenne den rollen industrihamp spiller i overgangen til kretsløpssamfunnet. I Europa øker hampeproduksjonen voldsomt, vi bør følge etter og tillate dyrking av industrihamp. Sett i et økologisk perspektiv har vi ikke annet valg.



Videre lesning:

• The politics of hemp
• Hemp for Victory?
• Hamp
• Hemp

Artikkelen er publisert i Oppland Arbeiderblad 28.11.2009.