PermaLiv.MyPortfolio.com: Templet i Damanhur, verdens åttende underverk

Tuesday, April 17, 2018

Templet i Damanhur, verdens åttende underverk

Hall of the Earth: An amazing room built on the 'supernatural' visions of its creator.

Photo: Hazel Courtney

It has come to be known as the eighth wonder of the world. Beneath a suburban house in northern Italy lies a massive underground temple built entirely in secret by a group of non-architects, working around the clock for 15 years. Dug out of the rock without building or excavation plans, it was all overseen by a middle-aged former insurance broker. - Atlas Obscuria

Selvsagt er ikke dette templet bygget av vestlige arkitekter, med sine dogmer kunne de aldri ha skapt noe så vakkert. Og selvsagt har det ikke blitt bygget ut fra noen "master plan", virkelig skjønnhet er alltid evolvert ut fra tid og sted. Templet i Damanhur er evig skjønnhet!

Det er en del av vårt yrke at det blir ramaskrik hver gang noe nytt bygges. Det er fordi et nytt bygg alltid innebærer at folks minne av et sted endres. Men etter 10-15 år venner man seg til det nye og tenker at man faktisk kan like det. - President i Norske arkitekters landsforbund Kjersti Nerseth

Noe så patetisk! Naturligvis venner man seg til selv de mest nihilistisk-ideologiske stjernearkitektenes mange påfunn, fordi sansene sløves. Dette er jo også meningen med våre dagers kapitalistmodernisme, at sansene skal sløves, slik at vi umerkelig glir inn i rollen som passive konsumenter. I den tro at vi er individualister!

Samtidig rører vi her ved et paradoks, fordi New Age er en konsumentspiritualitet hvor man setter sammen en passende religion fra hylleutvalget. Omtrent som på Ikea. Allikevel er det i dag i første rekke nyreligiøse miljøer som har forlatt modernismens dogmer, og funnet veien tilbake til et spirituelt uttrykk som er dypt rotfestet i universets geometrier og vårt følelsesliv.

Dette i sterk kontrast til Den Norske Kirke, som oppfører den ene irreligiøse arbeidskirka etter den andre, hvor Guds fravær er det mest åpenbare (eller kanskje vi heller burde si åpenbarte). Mens i templet i Damanhur kan man skue Guds nærvær ned i minste detalj.

Skulle ikke kirken være verdens lys og jordens salt? Hvorfor gjør den da alt i dens makt for å overlate denne oppgaven til de nyreligiøse miljøene?

Relatert

Eighth wonder of the world? The stunning temples secretly carved out below ground by 'paranormal' eccentric

Catholic Church Architecture and the Spirit of the Liturgy

How To Read Churches: A Crash Course in Ecclesiastical Architecture

Making the Garden — Christopher Alexander

2 comments:

-_-_-_-_-_-October 9, 2011 at 1:28 PM
Nylig var det arkitekturfestival i Oslo, der ett av debattemaene var hvilke(n) retning(er) arkitektutdanningen i Norge skal gå i fremover.

Arrangementet var åpent for alle, mange sentrale personer i det norske arkitektmiljøet var der, og demokratiske problemstillinger ble også tatt opp.

Hvor var du?
ReplyDelete
Replies
Øyvind HolmstadOctober 9, 2011 at 8:21 PM
Hei!
Ja, hvor jeg var er ikke godt å si. Men en som burde vært der er Nikos A. Salingaros. Jeg vil heller spørre, hvorfor var ikke han invitert? Han har nylig publisert et aldeles strålende essay om hvilken retning arkitekturutdanninga bør gå, også for Norge!

- Architectural myopia: designing for industry, not people:

http://www.energybulletin.net/stories/2011-10-09/architectural-myopia-designing-industry-not-people
ReplyDelete
Replies

Add comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Subscribe to: Post Comments (Atom)

What it Means to be an Alexandrian

Of course, there exists a fundamental disagreement between my group of architect/philosopher friends, many of them Alexandrians (after Christopher Alexander), and most contemporary architects and academics. We believe that architecture is an extension of human cognition and symbiotic interaction with the environment. The latter group, on the contrary, believe in severing this millennial connection so as to create a hostile inhuman environment that expresses certain human psychoses. Contemporary architects don’t quite put it in this way, but either they are being dishonest, or they are fooling themselves. - Nikos A. Salingaros

Menneskeatferd er ikke tilpasset store samfunn!

Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt. - Terje Bongard

The Commons

Alain Lipietz, a French political figure and student of the commons, traces the word "commons" to William the Conquerer and the Normans - not the English, interestingly. The term "commons" supposedly comes from the Norman word commun, which comes from the word munus, which means both "gift" and "counter-gift", which is to say, a duty.

I think this etymology gets to the nub of the commons. We need to recover a world in which we all receive gifts and we all have duties. This is a very important way of being human. The expansion of centralized political and market structures has tragically eclipsed our need for gifts and duties. We rely on the institutions of the Market and the State for everything, leaving little room for personal agency or moral commitment. And so we have largely lost confidence in what Ivan Illich called the vernacular domain, the spaces in our everyday life in which we can create and shape and negotiate our lives. - David Bollier

The Battle for the Life and Beauty of the Earth: A Struggle Between Two World-Systems

"The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time -- which does the same for us." - Christopher Alexander

PermaLiv.MyPortfolio.com

Tuesday, April 17, 2018

Templet i Damanhur, verdens åttende underverk

Relatert

2 comments:

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Search This Blog