We Can Build Compact Walkable Towns Instead of Suburban Wastelands
Ødegården Holmstadengen på Toten - Kan vi få med Pål Hermansen til å lage "Kapittel 10"?
Get link
Facebook
X
Pinterest
Email
Other Apps
Fotobøker om vår rurale arv er i vinden som aldri før. Bare i høst har blitt lansert flere, ikke minst naturfotografen Pål Hermansens siste bok om "Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot". En av disse ødegårdene er Holmstadengen i Øverskreien på Toten. Noen fotografier har jeg rukket å ta av stedet, og har nå, med mine begrensede kunnskaper, kjørt noen av dem gjennom Lightroom. Dette ut fra jpeg, var det RAW-filer kunne potensialet vært mye større. Uansett er det et utgangspunkt for å skrive et kapittel om ødegården Holmstadengen, ønsker noen å være med på prosjektet er de hjertlig velkomne!
"Fraflyttede og forlatte steder har en egen tiltrekningskraft. De kan vitne om noe dramatisk, eller om noen som bare pakket sammen og reist sin vei. Aldri har så mange gårder blitt lagt ned som i vår tid. Ødegårder er steder der det ikke bor noen, der ingen ferierer. Langsomt overtar naturen husene og spor viskes ut. I denne boken tar forfatter Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen deg med til forlatte gårder over hele Norge. Noen gårdsbruk ble forlatt i middelalderen, andre for bare noen år siden. Sammen vitner de om svunne tider, deler av vår norske historie. I tekst og bilder gir Norske ødegårder gripende glimt av fortidens liv." - Vigmostad & Bjørke
Flere bilder kommer, men får jeg meg nytt kamera og lærer meg bilderedigering på et akseptabelt nivå, bør man kunne få til fotografier av en helt annen standard. Så får vi tro hjemmet til Totenåsens apostel holder ut noen vintre til?
Kan vi få med Pål Hermansen og lage utstillingen "Kapittel 10"?
I dag tidlig kom jeg på at jeg jammen vil prøve å oppsøke Pål Hermansen for å spørre ham om han kunne tenke seg å bli med å lage utstillingen "Kapittel 10" fra Holmstadengen. Dette da hans nye bok om de norske ødegårdene har ni kapitler. Slik kunne vi få litt blest om dette stedet!
Pål Hermansen er Norges mest kjente naturfotograf nasjonalt og internasjonalt, så det skal selvsagt mye til for at han lar seg lokke. I alle fall har jeg noen bilder her som kanskje kan inspirere ham? Bare så synd at jeg har fotografert i jpeg og ikke RAW, med det kvalitetstapet som slik har gått tapt!
Først må jeg imidlertid få på plass data og kamera. Sitter nå med en Dell xps 13 med fantastisk skjerm, men musa har en tendens til å henge seg slik at PC'n må restartes. I tillegg framstår verktøy og tekst i Adobe Camera Raw som mikroskopisk. Kan ikke dette fikses må jeg dessverre returnere den.
Holmstadengen, den tidligere husmannsplassen hvor husmannssønnen M.J. Dahl fikk sitt bosted av holmstadslekta. Han stod for den største vekkelsen i grendene rundt Totenåsen noensinne, som her i Skreien, i Lensbygda, Kolbu, Moen på Hadeland, Skrukkelia og Hurdal.
I vinduet til venstre satt Dahl og min oldefar i finstuggun og diskuterte grendepolitikk. I vinduet nedenfor hadde han sitt arbeidsværelse med fantastisk utsikt mot Mjøsa, hvor han samlet sangskatten "Pris Herren". Nede på endeveggen var kjøkkenet, hvorfra han så nedover grenda si og alle brukene som her var, og rett nedpå nabobruket Grythengen, hvor min oldefar, som også var husmannssønn, holdt til.
Holmstadengen er nå en ødegard, men hvilken historie som her ligger!
Mange har sikkert fått med seg høstens bokutgivelse "Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot", med den anerkjente fotografen Pål Hermansen. Holmstadengen hadde absolutt fortjent et kapittel i denne boka.
Men da den ikke ble med får jeg prøve å gjøre jobben selv, selv om jeg som fotograf ikke har mulighet til å komme opp på Hermansens nivå. Lærer jeg meg Photoshop og får nytt kamera kan det nok allikevel hjelpe litt, selv om det selvsagt er personen bak kamera som sitter med hovednøkkelen. Noen bilder har det dog blitt, og når jeg ser på dem nå liker jeg særlig vinterbildene, som det er færrest av. Får se om det kan bli en ny skitur i nysne forbi stedet i vinter?
Video fra Pål Hermansens bok om de norske ødegårder.
Hjemmet til husmannssønnen, predikanten, skomakeren og jordbrukeren Magnus Johansen Dahl gjennom 40 år.
Dahl ble tildelt Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk her i Holmstadengen.
I engen i Holmstadengen.
Vindfanget.
"Finstuggun" hvor min oldefar og Totenåsens apostel satt og diskuterte grendepolitikk. De ville nok forbannet det nye pumpehuset nede på Grythengen!
Har vi falt og visnet hen?
Himmeltrappa.
Soverommet hvor emissær Dahl sov sammen med sin far og søster fra Spydeberg.
Kjøkkenskap.
Her satt Dahl og skuet nedover grenda si, som han var så stolt over.
Rustnet lykke.
Hvor mange rurale kjemper har ikke steget inn her?
Kjøkkenvinduet, hvor Dahl skuet utover grenda.
Okergult, lik stabburet til min oldefar nede på Grythengen i sin tid.
Soveromsvinduet.
Malingen falmer, likesom arven etter Totenåsens apostel.
Kubåser.
Grendevandrere.
Fremdeles står våningshuset stolt, da det bærer på en stor arv.
Publisert hos Kulturverk 17. april 2013. Etter at Nikos A. Salingaros ble venn med Christopher Alexander endret dette hans karriere, hvor han i dag er regnet som en av verdens fremste arkitekturteoretikere. Salingaros har en sterkere interesse for sammenhengene mellom energibruk og arkitektur enn Alexander, da han tidligere arbeidet med energispørsmål og var involvert i forskning på fusjonsenergi. Salingaros mener at moderne by- og samfunnsstruktur er kompleks kun på de høyere nivåene, og ignorerer småskalakompleksitet. Dette er en konsekvens av modernistisk liberalisme , fordi et topptungt styringssystem ikke har mulighet til å skape og opprettholde nødvendig kompleksitet på alle nivåer, samt at de heller ikke ønsker dette for å oppnå kontroll. Salingaros hevder at modernistisk ideologi går på tvers av alle biologiske systemer, og fordi moderne samfunnssystemer prioriterer storskalakompleksitet er de dømt til å kollapse. Dette gjelder ikke kun for byene, men også for energisyst...
Jeg hadde helt glemt hvor flott det er i Øvre Årdal, hvor Utladalen må være noe av det råeste norsk natur har å by på. Nordmenn har imidlertid i beste fall blitt en parodi, med nidstanga på Sløvåg kai i Gulen, som det perfekte symbol på nidlandet Norge. Uansett, blir vi jaget fra kværnenga vår, hvilket ville vært en lettelse, får vi ta en mellomstasjon i Øvre Årdal før det sørvestre Frankrike, hvor dette vil være et ideelt utgangspunkt for å avslutte Norge for godt. Øyvind Holmstad - Vestland River meeting of the Utladalen Valley, in Western Norway. Stock-bilde | Adobe Stock Tror dere ikke det, jeg hadde glemt helt av Øvre Årdal, hvor vi stoppet to ganger på ferieturen vår i 2024, begge gangene for å spise pizza. Og pizzaen var kjempegod, hvor vi ble mette alle sammen. I tillegg var vi innom biblioteket, som er det flotteste biblioteket vi har vært på noen gang, med enormt mye bøker, magasiner og en haug med splitter nye filmer på DVD. Slik at vi lånte med oss en stor bunke DVDer hjem,...
By Christopher Alexander . Original text at First Things . Rose trellis of Generalife. It has taken me almost fifty years to understand fully that there is a necessary connection between God and architecture, and that this connection is, in part, empirically verifiable. Further, I have come to the view that the sacredness of the physical world—and the potential of the physical world for sacredness—provides a powerful and surprising path towards understanding the existence of God, whatever God may be, as a necessary part of the reality of the universe. If we approach certain empirical questions about architecture in a proper manner, we will come to see God. It comes from realizing that the task of making and remaking the Earth—that which we sometimes call architecture—is at the core of any commonsense understanding of the divine. Only in the last twenty years has my understanding of this connection taken a definite form, and it continues to develop every day....
Comments
Post a Comment