Les hos debatt1.
 |
| Søndagsskolen ved Skreiens bedehus fotografert på 1950-tallet. Merk hvor flott bedehuset var på denne tiden, med empire-vinduer, forseggjorte inngangsdører og solide gerikter. Her står søndagsskolen foran inngangsdøra til Per Post, mens inngangen til høyre er for bedehuset. På denne tiden rant bekken liflig bak bedehuset, denne som nå er fylt igjen med stein fra den nye gangvegen. Jeg ser for meg at Per Post hadde kjøkkenhagen sin i hellinga ned mot bekken. Tidligere trodde jeg det var Bedehusbekken som utgjorde skillet mellom Balke og Hoff kirkesogn, men under grendevandringen fikk jeg vite at dette er Rødningsbybekken. |
I motsetning til hva man kan tro var virket som pedell ved Skreiens bedehus ingen ringe post. I mine øyne var Per Post like betydningsfull som noen prest ved de to middelalderkirkene Hoff og Balke nede i bygda, og han var viktigere enn storbøndene etter Balkehøgda, som satt i første rekke i kirkebenkene. Hvorfor? Fordi disse representerte overklassen, mens Per Post levde for allmenningene.
De første 200 år av reformasjonen var preget av religionskriger, hvor Europas monarker antok reformasjonen, for således å bli Guds høyeste øvrighet på jorden, og ikke paven i Roma. Reformasjonen ble slik først sett på som en mulighet til å styrke statens makt.
Fra å være et middel for statsbygging ble imidlertid reformasjonen senere foredlet til å utgjøre fundamentet for noen av verdens flotteste allmennings- og delingskulturer, med senter i de nordiske land. Reformasjonen som en kultur for allmenningheten nådde en topp med Totenåsens apostel i grendene rundt Totenåsen, med et høydepunkt i Øverskreien.
Knappest har vel noen opplevd en større klassereise enn småkårsfolket i Øverskreien, best representert ved herr Fossemøllen på Grythengen, min tippoldefar. Han var en husmannsslave, som med ett ble fri småbruker med allmenningsrett. Han ble en lekmannsprest i en delereligion ledet av en husmannssønn, som levde på nabobruket ved den andre av engene etter Olterudelva, Holmstadengen. Med egen sangbok og eget musikklag, i grenda hvor man delte badehus, bedehus og meieri!
Så i sannhet, posten som pedell ved Skreiens bedehus var ingen ringe post! Mitt siste minne av Per Post er steingarden han la opp ved potetåkeren sin nederst i Grythengen, her hvor rådyrene nå sover så godt på den myke mosebunnen under de tykke granleggene, der hvor potetåkeren hans en gang lå.
Hvil i fred, Per Pedell. Du var en verdig representant for denne kulturen hvor reformasjonen og allmenningene slo ut i full blomst. Aldri, hverken før eller siden, har vel Norge opplevd en slik blomstringstid!
 |
| Potetåkeren til Per Pedell. |
************
Lekmannskristendommen var mer enn frivillig deltakelse i organisasjoner. Den var en dypt rotfestet kultur som knyttet mennesker sammen, ofte over større geografiske områder. I mange henseende var den en delekultur, og ikke et alibi for kapitalisme, slik denne flotte arven gjerne misbrukes i dag. Jeg tror at lekmannskristendommen representerer den høyeste grad av en legemliggjøring av allmenningene Norge har opplevd. Selv skulle jeg ønske det ble forsket mye mer på denne delen av vår historiske arv. - PermaLiv
Relatert
Løsninger for pumpehuset ved Grythengen (Full støtte fra Erik Solheim og kunsthistoriker Daniel Johansen)
Totscana med Dahls Kafé & Galleri
Ødegården Holmstadengen på Toten - Kan vi få med Pål Hermansen til å lage "Kapittel 10"?
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.