Skip to main content

Forlatt i Majerskogen

Kom over dette lille, forlatte bruket i Majerskogen i Lensbygda.

Et vakkert lite tun vendt mot morgenrøden.

-Wikimedia.

Nøkternt, nøkternt, nøkternt og atter nøkternt. I motsetning til alle børstekalkunhaugene, som dominerer kulturlandskapet i dag.

"Here’s all the space we waste in our big American (and Norwegian) homes, in one chart"

-Wikimedia.

Voktet av graner.

-Wikimedia.

Empati er ordet!

-Wikimedia.

"Simplicity and inner calm"

-Wikimedia.

Alle rutene intakt😃

-Wikimedia.

Skogen tar over, men danner et fint filter foran låven, enn så lenge. Og hvilken låve!

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Låveveggen falmer og fargene svinner hen, likesom for livet.

-Wikimedia.

Lik en kvinne bak sløret.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Dette er et av de søteste gårdstunene jeg har vært borti, mitt bankende tunhjerte smelter. Det nøkterne huset, den lille låven, det harmoniske tunet. Tenk om vi alle kunne klart å leve like nøkternt, og like vakkert. Å få lov til å dokumentere et slikt lite tun, er intet mindre enn en stor ære. Jeg kommer tilbake!

Avslutter med et utsiktsbilde fra Lensbygda ned mot Skreia og Mjøsa. Ja, det var synd at vi ikke fikk til en skikkelig urban landsby der nede. Men i det minste klarte mine venner å berge Kværnumstomta på tampen av året. Takk!

-Wikimedia.

Comments

  1. "Dette er et av de søteste gårdstunene jeg har vært borti, mitt bankende tunhjerte smelter. Det nøkterne huset, den lille låven, det harmoniske tunet. Tenk om vi alle kunne klart å leve like nøkternt, og like vakkert. Å få lov til å dokumentere et slikt lite tun, er intet mindre enn en stor ære. Jeg kommer tilbake!"

    Spørsmålet er vel om ikke du rett og slett skal prøve å finne ut om det eksisterer noen levende personer med eiendomsrett eller noen form for hevd eller eierskap til dette nydelige tunet. Og om det er i fri flyt, annektere det og fikse det opp litt sjøl. Og om ikke flytte inn for å bo der permanent, så i hvert fall bruke det til rekreasjon og base camp for fotosafarier i området. Du hadde likt å låst deg inn der og satt en kobberkaffekjele til kok over varmen, hva?

    Jeg skjønner jo at ikke alle kan, men kan du fatte at ikke alle i hvert fall ønsker å kunne bodd omtrent sånn? Tragisk. Koko.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, jeg fatter det ikke, og skal tilbake for å utforske dette sjarmerende lille tunet ytterligere, men er dessverre redd for at omgivelsene kan ha degradert i litt for stor grad, hvilket jeg bevisst utelot i komposisjonen. Uansett taler tunet til oss med stor visdom og skjønnhet!

      Var en tur ovenfor Majerskogen i dag og så ned mot tunet her, sammen med varabrannsjefen, som vel er den eneste personen jeg kan finne på å stikke innom på Toten i dag. Så sosialt har alt degradert, men selvsagt, styrker jeg mine fototalenter kan jeg plutselig ende opp med en bunke fotovenner. Men vi får se hvordan det går med skyskraperen på Hamar? Synd at politikerne dilter etter disse narsopatiske alfahannene, da det selvsagt er disse som ikke klarte å sitte stille lenger og se på villmarkstoppen Hovdetoppen i Gjøvik, og bare måtte lage ei diskokule av den. Ja, dette var et godt bilde: Hovdetoppen, Gjøviks nye diskokule, som alle narsopater, sekundærsykopater og flygende aper danser omkring i konsumerisk galskap, i kjøpesenterbyen Gjøvik.

      Men han snakket om at det var et lite skogsbruk enda lenger opp mot Totenåsen, hvor det inntil nylig hadde bodd en slags Fønhus-fyr, og at det var en aldeles nydelig plass. Dette kunne kanskje vært noe for meg:-). Men så var det kona da...

      Ja, dette glemte jeg å nevne, denne varabrannsjefen har gjort et fantastisk arbeide med å rydde fram igjen gjengrodde stier, slik at mens vi er her kan dette nå overta for folkestiene i Øverbymarka på Gjøvik:-)

      Delete
  2. Du får komme innom neste gang du er forbi så skal du få historien. Dette bruket er i våres eie!

    Mvh Pål Anners Stenberg

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!