Suburbane totninger
På Toten har vi ei revy-gruppe som markedsfører seg som "Urbane totninger". Vel, urbane bør de nå stryke, da det med tapet av Skreia urbane landsby ikke lenger finnes urbanisme på Toten. Mine forfedres smekre urbane landsby har blitt omformet til ei utflytende billørje uten form og innhold, en ufattelig ugjerning!
Heller ikke finnes det lenger noen rural kultur på Toten, denne gikk tapt med tapet av engene etter grenda til Totenåsens apostel, da det var her den rurale delekulturen de forhenværende husmenn skapte over Totenåsen, nådde sitt høydepunkt. Toten har med tapet av engene sine tapt høylysene sine, og et landskapsbilde med utbrente høylys er intet verdt.
Derfor finnes nå kun en type totninger, dette er de suburbane totninger. Kulturen på Toten skiller seg intet fra kulturen i Los Angeles, vi har å gjøre med en ekstrem bilkultur, med tilhørende ekstrem soning og funksjons-segresjon, hvor totningene farer rundt i kulturlandskapet i bilene sine, på vei fra sone til sone, i sine mange hverdagslige gjøremål.
Urbanisten Audun Engh ser også dette, og har derfor lagt sin elsk på Transylvania i Romania, hvor han mener man fremdeles finner ekte rural kultur. For det er slik at man kan ikke være ekte urbanist uten samtidig å være ekte ruralist, hvor man dyrker det genuine, og ikke den smørja den suburbane bilkulturen representerer.
Selv lengter jeg også til disse siste områdene i Europa hvor man enda finner genuin ruralisme og urbanisme i skjønn forening, side ved side. Nordre Romania er et godt sted. Tolfa et annet. Dessverre ikke lenger Toten. Jeg ønsket og prøvde å redde både engene og Skreia, men ble brutalt overkjørt!
Derfor finnes nå kun en type totninger, dette er de suburbane totninger. Kulturen på Toten skiller seg intet fra kulturen i Los Angeles, vi har å gjøre med en ekstrem bilkultur, med tilhørende ekstrem soning og funksjons-segresjon, hvor totningene farer rundt i kulturlandskapet i bilene sine, på vei fra sone til sone, i sine mange hverdagslige gjøremål.
The car, of course, is the other connection to the outside world, but to be precise it connects the inhabitants to the inside of their car, not to the outside world per se. The outside world is only an element for moving through, as submarines move through water. – James Howard Kunstler, “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America’s Man-Made Landscape”, page 167Å være Toten-fotograf er en melankolsk opplevelse, da man her kun finner et overfladisk landskap uten underliggende kultur. Den skjønnheten som finnes i kulturlandskapet er kun et skinn fra våre forfedres kultur, der den fremdeles når fram til huleåpningen. Ilden bakenfor svinner imidlertid litt for litt, dag for dag.
 |
| -Wikimedia. |
Urbanisten Audun Engh ser også dette, og har derfor lagt sin elsk på Transylvania i Romania, hvor han mener man fremdeles finner ekte rural kultur. For det er slik at man kan ikke være ekte urbanist uten samtidig å være ekte ruralist, hvor man dyrker det genuine, og ikke den smørja den suburbane bilkulturen representerer.
Selv lengter jeg også til disse siste områdene i Europa hvor man enda finner genuin ruralisme og urbanisme i skjønn forening, side ved side. Nordre Romania er et godt sted. Tolfa et annet. Dessverre ikke lenger Toten. Jeg ønsket og prøvde å redde både engene og Skreia, men ble brutalt overkjørt!
