We Can Build Compact Walkable Towns Instead of Suburban Wastelands
Rachel Lerch ved Lake Ontario
Get link
Facebook
X
Pinterest
Email
Other Apps
Rachel Lerch er en fotograf man blir glad av å se på, hun holder til i Canada ved Lake Ontario, hvorfra hun tar fantastiske bilder. Her er hun ute med sin 16 mm vidvinkel, og jeg må si jeg ble skikkelig inspirert til å få meg en tilsvarende vidvinkel for å fotografere ved Mjøsas bredder. Men hvilken skal jeg velge?
Mjøslandet er under stort press for tiden, som her ved Hovdetoppen i Gjøvik, som lå skogkledt fram til i høst, hvor man plutselig sendte en hogstmaskin opp dit som gikk amok og la toppen bar i løpet av et par uker. Snart kommer et stort bling-bling-se-på-meg-UFO-hotell på selve toppen, som blir liggende lik et narsopatisk fyrlys over halve Mjøsregionen.
Til venstre i bildet går Furnesfjorden inn, Mjøsas eneste fjord, hvor Arthur Buchardt har satt opp Mjøstårnet, et fryktelig dekonstruktivt Corbu-tårn, som rett og slett voldtar det rolige mjøslandskapet.
Rett fram, mot Stange-landet på motsatt side av Mjøsa, har det kommet voldsomme skjæringer i strandsona med nye E6 og dobbelt jernbanespor. Dette for at maktelitene i Oslo skal kunne kjøre i 110 km/t uten kø til hyttepalassene sine i fjellheimen.
Til høyre, på toppen av Mjøslandets tak, har dekonstruktivistene plassert sitt seiersikon på Østhøgda, med nye Rausteinshytta.
Og her i grenda hvor jeg skriver dette, i den første av engene etter himmelporten til Totenåsen, har høylysene i mjøslandskapet brent ut, ved tapet av Grythengen og Holmstadengen, disse vidunderlige engene fra vårt La belle époque.
På toppen av det hele er jeg, som empat, med en særlig utviklet empatisk intelligens, lagt for hat fordi jeg ser hva som skjer, og forteller om det.
By Christopher Alexander . Original text at First Things . Rose trellis of Generalife. It has taken me almost fifty years to understand fully that there is a necessary connection between God and architecture, and that this connection is, in part, empirically verifiable. Further, I have come to the view that the sacredness of the physical world—and the potential of the physical world for sacredness—provides a powerful and surprising path towards understanding the existence of God, whatever God may be, as a necessary part of the reality of the universe. If we approach certain empirical questions about architecture in a proper manner, we will come to see God. It comes from realizing that the task of making and remaking the Earth—that which we sometimes call architecture—is at the core of any commonsense understanding of the divine. Only in the last twenty years has my understanding of this connection taken a definite form, and it continues to develop every day....
Jeg hadde helt glemt hvor flott det er i Øvre Årdal, hvor Utladalen må være noe av det råeste norsk natur har å by på. Nordmenn har imidlertid i beste fall blitt en parodi, med nidstanga på Sløvåg kai i Gulen, som det perfekte symbol på nidlandet Norge. Uansett, blir vi jaget fra kværnenga vår, hvilket ville vært en lettelse, får vi ta en mellomstasjon i Øvre Årdal før det sørvestre Frankrike, hvor dette vil være et ideelt utgangspunkt for å avslutte Norge for godt. Øyvind Holmstad - Vestland River meeting of the Utladalen Valley, in Western Norway. Stock-bilde | Adobe Stock Tror dere ikke det, jeg hadde glemt helt av Øvre Årdal, hvor vi stoppet to ganger på ferieturen vår i 2024, begge gangene for å spise pizza. Og pizzaen var kjempegod, hvor vi ble mette alle sammen. I tillegg var vi innom biblioteket, som er det flotteste biblioteket vi har vært på noen gang, med enormt mye bøker, magasiner og en haug med splitter nye filmer på DVD. Slik at vi lånte med oss en stor bunke DVDer hjem,...
From the PLANETIZEN May 24, 2010 Nikos Salingaros presents the case for demolishing a modernist eyesore in Rome and replacing it with a high-density, mixed-use New Urbanist neighborhood. The Corviale building outside Rome is a social housing block that exemplifies the established Corbusian tradition of treating human beings as battery chickens. It was built during 1972-1982 as a single one-kilometer-long building. It is now estimated to house 6,000 people. Apologists who are nostalgic of Soviet-era social experiments continue to defend its paradigmatic modernist design on the grounds that every resident is EQUALLY oppressed in this inhuman environment, an ideal consistent with totalitarian notions of social equality. Apartments in the Corviale Building. (Photo courtesy of Flickr user Matteo Dudek) I am involved in an architectural revolution that is occurring today in Italy, and which may hopefully spread to the rest of Europe and the World . We are proposing tearing...
Comments
Post a Comment