Skip to main content

Begjærsfilosofen M.J. Dahl i Holmstadengen

Disse to utskjæringene over stabbursdøra symboliserer de to engene Holmstadengen og Grythengen, som sammen fløy like til Himmelen under grendas La Belle Époque.

-Wikimedia.
For å få til det vil jeg foreslå at man sprer en etikk som tar utgangspunkt i begjærsfilosofien, hvor essensen vil være at mennesket vokser gjennom andre. En etikk hvor folk vokser gjennom å investere av seg selv i kollektive prosjekter som knytter hver enkelte sammen. På samme måte som mennesker knyttes til barn, som ikke er deres eget avkom, gjennom tiden og energien de bruker på å gi omsorg og lærdom til barnet. - Eirik Kolstad Kjønnøy
Ja, dette er vel en beskrivelse av hvordan det var her i enga under denne grendas La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden»), som kulminerte med bedehuskulturen for ca 100 år siden. Stabburet til oldefar har 100-års jubileum neste år, men jeg blir nok alene om å feire dette jubileet, da resten av slekta har blitt karrierister og ikke lenger bryr seg om slikt nostalgisk pjatt. Med meg er ringen sluttet, og jeg har som kassert arbeiderklassesøppel blitt noe ala den husmannen min tippoldefar herr Fossemøllen var, før han ble kvitt sine husmannslenker og ble disippel under Totenåsens apostel i naboenga etter Olterudelva, disse vidunderlige enger og elvebruk, Mjøslandets høylys, nå tapt i vårt landskapsbilde. Hva er vel et landskapsbilde uten høylysene sine? Men vi eksponerte feil og tapte dem.

Emissær Dahl i Holmstadengen, ja, han var begjærsfilosof han! Nå er det kun hedningen Achsel Ford som verdsetter min vemodige sang om engenes lystige klang, med hvilke vi fløy like til himmelen. Bedehuslandet over Totenåsen var fattigfolkets delekultur, og disse arme tidligere husmenn skapte noe vakkert sammen, som jeg nå er den siste til å forstå og verdsette.

Dessverre er jeg redd for at Sam Vaknin har rett, vi har blitt så atomiserte at vi ikke lenger er i stand til å forme molekyler. Ikke i videoen nedenfor, men han redegjør for dette i The Sam Vaknin Interviews. Selv har jeg prøvd å få til noe i fellesskap, jeg ønsket å ta en Tolfa for to ved Lenaelva, men står nå alene og utstøtt tilbake, kun grendepoesien og kameraet er mine venner nå.

Vil legge til at på tampen av året klarte noen idealister å sikre seg Kværnumstomta ved Kværnumsstrykene, hvor fossemøllingsslekta stammer fra. Kanskje ser vi her en siste redningsplanke?

Utover dette foreslår jeg at Andresens artikkel bør med i framtidige utgaver av "Det biologiske mennesket", sammen med utvalgte kommentarer av Achsel Ford.


Begjærsfilosofien hadde gode kår under husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren, emissæren og vandringsmannen M.J. Dahl i Holmstadengen.

I vår tid er det heller narsissismen som har gode kår og blomstrer, og som Sam Vaknin påpeker, vil et narsissistisk samfunn uunngåelig ende opp som psykopatisk. Dessverre tror jeg vi er på god veg dit nå.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Tårevandringer III

The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues

Selv orker jeg ikke lenger å leve mitt liv begrenset til den sosiale kontrakt, det burde være klart for alle nå at vi kan ikke leve sammen slik, og at vi må reetablere husmannstroens kontrakt, den Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde som fund…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…