When You Unmask a Covert Narcissist, RUN, But Quietly!

"Grunnen til det er enkel: Det er utfallet av en handling for dem det angår som avgjør om den er ond eller god. Derfor må man vite mest mulig om det tenkelige utfallet av handlingsalternativene man står overfor." - Ferdinand Linthoe Næshagen

Vidunderlig genialt formulert! Gjør ikke noe om jeg ikke får lest mer, bare dette ene sitatet lever jeg lenge på:-)

Ps! Covert-narsissister er eksperter i å vite om utfallet av deres handlinger er onde eller gode. Dessverre er det ingen som slår dem :-(

Dette er jo en helt utrolig video! Akkurat slik er det jeg erfarte det i lommehullet vårt. Jeg spurte disse menneskene om hjelp til å trives, slik at vi kunne få leve i en lommekrok. Men det skulle jeg aldri ha gjort!

Selvsagt burde vi ha rømt med det samme, men jeg forstod ikke hva jeg hadde med å gjøre. Deres eneste mål var at vi skulle råtne vekk i lommehullet vårt, at lommekroken vår var skammekroken, hvor denne forferdelige, ekle fyren bodde. Og de var dyktige!

Så vi fikk våre arr. Men de lyktes ikke helt, da både store M og lille M savner oss stort. De hilser og er alltid så glade når de ser oss. Vi skulle gjerne ha fortsatt å leve sammen med dem i tunfellesskapet vårt!

Men til slutt demret det hva jeg hadde med å gjøre, ei fullbeskåren covert-høne, og etter denne videoen forstår jeg alt. Og da jeg endelig forstod vår skjebne, ble vi løftet vekk fra lommehullet vårt, rett før vi visnet hen og døde helt. Dessverre ser det ut til at det ikke kun er tunentusiaster som dras mot tunfellesskapet, men også covert-narsissister. Dette er et dilemma man bør ta på stort alvor i implementeringen av de nye lommetunene til Ross Chapin og Eva Røyrane!

Ikke det at vi har det som plommen i egget her, da vi har dette selverklærte bygdedyret oppe på Golanhøydene, som hater meg, enga mi, kulturen min, forfedrene mine, min Gud, alt hva jeg står for og som er hellig i mitt liv. Men et bygdedyr ser alle tross alt hva er, det ligger tykt utenpå dem, så ikke med covert-høner.

Engene er til for Tjuvåselva og husmannstroen

Av de siste rester av min kulturarv, som har falt sønder og sammen. Jeg tilhører rett og slett en utdøende minoritet:-/

-Wikimedia.

Fikk endelig gått en litt lengre tur i dag fra Grythengen om Tjuvåskampen og Hemningsdalen, og det var på tide, da formen begynte å bli laber. Etter påkjenningen etter den nye skitrasemotorvegen i den gamle sæterstien til mine forfedre, som man symbolsk nok har utslettet ethvert spor av her etter denne gamle kulturelva fra Tjuvåsen, var det deilig å svinge inn til Nedre Hongsætra, hvor mine forfedre sætret, for å ta en kaffekopp.

Hongsætrene ligger i et bend i Olterudelva og var med på å gjøre elva fra sagnomsuste Tjuvåsen til slik ei rik kulturelv. Mens jeg satt her og mediterte ble det klart for meg at slik som det er her, slik må det bli i Grythengen igjen, vi må kunne få meditere i fred over husmannstroen i enga vår, uten å bli forstyrret. I grunnen bærer navnet Grythengen i seg en profeti om ei eng i ei gryte, avsondret, hvor det bobler og koker av liv. Nå er det ei giftgryte, men slik kan det ikke fortsette. Husmannstroen og Tjuvåselva vår er for verdifulle til det. Derfor må engene få tilbake sin misjon som en lovprisning av kulturelva fra Tjuvåsen og husmannstroen som her rådde!

Ingen, absolutt ingen, har rett til å forstyrre roen og stillheten i de hellige enger! Derfor er det en katastrofe at totiban har tatt Golanhøydene og plassert sin mest fryktede totibaner der oppe. Hvor inderlig forstår jeg ikke Israel! Var det ikke for denne ugjerningen kunne vi blitt her og kjempet, men nå må vi vekk og fortsette kampen i utlendighet. Hvortil vi skal flykte er uvisst, men underlige ting skjer på Gjøvik, hvor Oppland fylkeskommune nå har kastet seg inn i kampen for å bevare Hovdetoppen. Klarer man å stanse galskapen på Hovdetoppen og dette megalomane kulturhuset på Huntonstranda, er det mulig vi gjør en ny vurdering for byen?

Totenpark-prosjektet i all sin gru, hvor målet er å utslette ethvert spor av det gamle Toten, hvilket man har lyktes overmåte vel med her etter den gamle sæterstien nedenfor Hongsætrene.

-Wikimedia.

Måtte bare stoppe opp litt i respekt for denne falne kjempen på Tjuvåsen.

-Wikimedia.

Det er nitrist å skue ned mot Skreia fra Holmstadsveen nå. Nei, totningene ville ikke ha noen "Tolfa for to" ved Lenaelva. Forbannet være dem!

På Toten finnes intet snev av urban kultur tilbake! Skreia skulle vært ei Sareptas krukke for urbant påfyll, og det finnes ingen unnskyldning for denne 1930-talls ideologien, som nå er fordømt i tusentalls av bøker og millioner av artikler😡

"What is Traditional Development?"

Men en dag skal vi rive Fossenfeltet og bygge opp igjen våre forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva!

-Wikimedia.

Uten Badehuset, Bedehuset, Bryggerhuset og Brønnhuset, de fire B'er, finnes ikke lenger noen rural kultur. På Toten har vi tapt alt, all rural og urban kultur, husmannstroen, kulturelva vår fra Tjuvåsen, himmelengene, kun et skall er tilbake, uten tradisjoner til å fylle det med.

-Wikimedia.

For evig allmenninger og lommedemokrat

Leste et par artikler om makrofoto og synes jeg fikk inn en del av rådene her i dette bildet av en prestekragen på den gamle kjørbrua i Grythengen. Som å benytte stengelen som ledelinje, ha en rolig bakgrunn, isolere et objekt, fortelle en historie og benytte uvante vinkler. Prestekragen ble ikke plukket, jeg lå på ryggen under fotograferingen.

-Wikimedia.

Nei, jeg er allmenninger, ikke sosialist. Og jeg arbeider for lommedemokratiet, ikke for kommunismen. Mitt ønske er at mine etterkommere skal få leve i allmenninger med lommedemokratiet som fundament.

Med kapitalismen får vi i høyden et kastrert demokrati, i betydning et politisk styresett der spillereglene fungerer som vern for kapitalistklassen.

Svært godt skrevet. Skal ta vare på den!

Men hører vi ikke at millioner er «løftet ut av fattigdom» de siste tiårene? Påstanden er høyst problematisk. FN og Verdensbanken har ved flere anledninger både endret mål og definisjoner i bestrebelsene på å vise at fattigdommen går ned. Diskusjonen er for lang og kompleks å ta her, men i artikkelen “Exposing the great ‘poverty reduction’ lie” har Jason Hickel gitt en god innføring i hva det dreier seg om.

Herlig! Selv om vårt mål er forskjellig, hvor jeg som allmenninger ønsker en total utslettelse av Statan, sammen med kapitalismen, Statans følgesvenn, er dette veldig viktig. Tenk det, selv under julegudstjenesten i Balke kirke tok presten kapitalismen til forsvar under prekenen, hvor vår frelser ble født i armod i en stall av fattige foreldre. Som han sa, verden går framover, ikke hør på dem som ikke forsvarer det progressive liberale tyranniet, ja, det er i alle fall slik jeg husker hans ord. Og fra Balke kirke ser man rett ned på Anti-Tolfa, hvor hva han forsvarer utsletter mine forfedres smekre urbane landsby ved Lenaelva, i en bil-utopi og et Corbu-Helvete som savner sidestykke på Toten!

Slik ble denne presten Anti-Tolfas forsvarer. Neste julegudstjeneste blir i Hoff, hvis vi fremdeles er her i himmelenga vår?

- Det er dette systemet de kaller kapitalisme (del 1)

In her studies Elinor Ostrom found, that “neither the state nor the market” is a successful means for commons management (1990). Based on traditional economics she analyzed the practices of natural commons and finally simply proved liberal dogmatics wrong. Markets are not a good way to allocate resources, and the State is not a good way to re-distribute wealth and manage the destructive results of markets. Best results occur if the people organize themselves according to their needs, experiences and creativity and treat resources and goods not as commodities, but as common pool resources. - P2P Blog

En flokk flotte damer som har forstått dybden av dette sitatet:

Walking the Lake Mjøsa Land with Nigel Danson as My Guide

Klarte jeg å fange nok tonalitet her? Undereksponerte voldsomt for ikke å brenne ut himmelen, og ingenting ble utbrent, men hadde store problemer med å hente tilbake tonaliteten i fargene.

-Wikimedia.

Mjøsa bukter seg nordover, sett fra Toten-platået.

-Wikimedia.

Betania bedehus i Kolbu, som ble solgt sist vinter. Snakket med han som stod for salget på påskeleir på Livoll, hvor han viste meg et fotografi av ei skrift-tavle han hadde fått med for jobben, og dette var Toten-kaligrafi av ypperste klasse. Har studert kaligrafien i Alhambra, men denne Toten-kaligrafien fra Kolbu stod ikke noe tilbake for maurernes mesterverk!

For tiden leser jeg om lekmanns-bevegelsen Le Scuole i Venezia, som oppstod i overgangen seinmiddelalder/renessanse. I 1675 omfattet den nesten halvparten av Venezias befolkning, med 75.000 medlemmer. Hva som er spennende er at Le Scuole i Venezia er den norske bedehus-bevegelsen opp ad dage, det er akkurat det samme, kun med små nyansforskjeller. Scuolaen fylte den samme funksjonen for lekfolket i Venezia, som bedehusene rundt Totenåsen for fattigfolket. Scuolaene var riktignok litt rikere dekorert enn bedehusene, hvilket nok hang sammen med både forskjellene i rikdom og puritanismen bedehusbevegelsen bar preg av, men jeg tror ikke at man skal kimse av bedehuskunsten. Denne var langt mer enn vulgær kitsch!

Personlig ser jeg det slik at den kreaturlige kristendom nådde sin fullbyrdelse i bedehus-kulturen over Totenåsen, og at dette var av Norges-historiens aller vakreste allmenninger!

Totningene ser det imidlertid som sin plikt å utslette og ringeakte ethvert spor av vår rike bedehus-arv, nå til slutt ikke minst med kvestelsen av himmelengene i bedehusgrenda på Toten, hvor Totenåsens apostel holdt til.

Skal se om PermaLiv kan få til et samarbeide med Solhøy bedehus i Nord-Hurdal etter hvert, hvortil Totenåsens apostel først ankom i siste halvdel av 1800-tallet. Her tror jeg man har bevart litt mer vett og forstand enn på Toten, hvor den reineste uforstand har tatt overhånd i ethvert henseende.

-Wikimedia.

Vegen passerer under ei kjørbru på Toten-platået.

-Wikimedia.

Gult er kult, ikke minst på Toten. Selv skulle jeg ønske det var påbudt med okergule våningshus, da disse kvite våningshusene brenner ut i landskapsbildene mine, selv med 15 stopp i dynamisk omfang på ukomprimert RAW. For ikke å snakke om all landbruksplasten, det er snart like ille her som i Spania!

-Wikimedia.

Verdens stiligste flishus ved Homla sag i Kolbu. Hit må jeg tilbake når jeg får meg vidvinkel!

-Wikimedia.

Kolbu-tun. Stedet var forresten til salgs. Var det ikke for en Toten-buker med party-telt like nedenfor, ville jeg vurdert det.

-Wikimedia.

Rakarive, god som ny.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Virkelig et nydelig sted. Utrolig synd at heller ikke denne gamle plassen fikk ligge i fred for Totenpark-prosjektet.

-Wikimedia.

Lund i Kolbu.

-Wikimedia.

Ballblom ved Olteruddalen.

-Wikimedia.

Natt og Dag på kjørbrua i Holmstadengen.

-Wikimedia.

Brønnhus, kjørbru og låve i skjønn forening;-) Hardt dagslys, får gjøre det opp igjen til høsten, men er i alle fall kvitt grønnskjæret.

-Wikimedia.

Kveldsskygger.

-Wikimedia.

Ble minnet om i dag at slår man av den elektroniske lukkeren, får man roligere bokeh. Kan nok være en fordel med Tamron, som ikke er kjent for best bokeh, så får sette opp denne funksjonen på egen meny.

Videre så jeg en video om Sonys fargevitenskap, og det viser seg at grønnskjæret i Sonys filer kommer fra refleksjoner av gress og løvverk, særlig i hardt dagslys. Dette er Fuji og trolig også Canon bedre til å eliminere, er nok derfor jeg har foretrukket mitt a7III som vinterkamera. Får prøve å finne ut mer av hvordan man blir kvitt dette gulgrønne tintet i post? Uansett bør Sony snart løse dette problemet med en programvare-oppdatering!

Igjen, skal jeg begynne med Stock-Photo?

"15 Best Stock Photography Sites in the World"

Til slutt, tankevekkende om ikke å gi opp!

"Livsveven går i oppløsning"

Selv har jeg mine røtter i og lever for tiden i Skreia-regionen, som nå går i totalt oppløsning. I grunnen er jeg den eneste som har stått imot, og slik sett den eneste som har rett til å leve her. Men som vanlig er det bødlene som blir værende, landskaps- og kulturbødlene.

"Tradisjonelt har vi forsøkt å forstå de fargerike, synlige trådene i denne veven, det umiddelbart synlige. Men for virkelig å forstå hvordan alt henger sammen, må vi også forstå de underliggende trådene. Renningen som det umiddelbart synlige er vevd inn i og er avhengig av. For uten den rakner hele veven."

Det er vel disse renningene jeg forsøker å forstå og utforske med mitt fotografi og min grendepoesi. Selv om hele veven nå rakner, tror jeg det kan være viktig å utforske renningene, slik at våre etterkommere kan forstå hva som har gått tapt og hvorfor.

Skreia var porten til Totenåsen og grenda mi himmelporten til Totenåsen. Men disse portene har mistet sin skjønnhet og verdighet, og derfor sin mening.

Vi er ingenting lenger, absoultt ingenting!

-Wikimedia.

Gikk en liten tur til Hongsætra i dag, der den ligger etter et bend i Olterudelva, hvor mine forfedre sætret. Godt å ta av fra den nye skitrasemotorvegen og komme inn hit. Her faller man til ro.

På et vis symboliserer denne gamle sæterbygningen grenda mi, hvor alt har falt sammen, ja hele Skreia-regionen. For det som skjer nede på Skreia nå, det er fryktelig, hvor man slokner de siste håp om en levende urban landsby ved Kværnumsstrykene.

Selv lurer jeg virkelig på om disse menneskene som holder på med dette her er særlig smarte? Fargeintelligente er de i alle fall ikke, da jeg selv tilhører den ene prosenten mest fargeintelligente, og for å være ærlig tror jeg denne evnen til å se fargenyanser også smitter av på evnen til å se historiske nyanser og landskapsnyanser.

"You scored 10 out of 10. WELL DONE! YOU SCORED HIGHER THAN 99% OF PEOPLE WHO PLAYED THIS GAME!"

Så kanskje var jeg ikke bare en deplorabel som har å holde kjeft, slik kommunen og visse andre mener?

-Wikimedia.

Åååååååå, se på dette brønnhuset a💖 Der det ligger ved sida av kjørbrua si, slik det gjorde det i Grythengen i sin tid. Var nok vanlig det at brønnen lå ved sida av kjørbrua på oversida av låven her i Øverskreien. Nå er dette det siste brønnhuset vi har tilbake, der det vitner om ei tid full av autonomi.

Grendekulturen forsvant sammen med brønnhuset, bryggerhuset, badehuset og bedehuset. De fire B'er, som sammen danner et A-lag! Erstattet av gjennomstrøms-teknologi, som ikke er vår, men kommune-teknokratenes. De er våre herrer nå, hvor de krever at vi har å falle på kne og hylle dem for deres "gaver" til oss, hvis ikke er vi hatister og deplorable. Apostelen i Holmstadengen, han må virkelig ha vært verdens største hatist, i deres øyne.

Snart forlater vi denne grenda og engene, sammen med himmelengenes døtre, fordi vi har ikke lenger noen verdighet tilbake, i likhet med Olterudelva, Totens tapte kulturelv.

-Wikimedia.

I'm really proud to announce that the famous photographer Olemartin Evensen from the island of Abelvær liked this image of me on my Instagram account:-)

Follow my (slow) progress on Instagram here.

-Wikimedia.

Nigel Danson is a truly inspiration not only for photography, but for life, and I love the way he interprets the landscape and the patterns of nature. He reminds me more and more about Christopher Alexander, the architectural philosopher. Not only the way he thinks and combines the scientific and spiritual, but he even looks and talks like Alexander.

Det grønes i Øverskreien. Olteruddalen til venstre, hvor himmelengene holder hverandre i hendene etter elva si omtrent midt i bildet. Uten at vi gjør ære på engene, kan Norge aldri bli stort igjen!

-Wikimedia.

Gikk en liten tur i dag for ryggen, det var midt på dagen så tok bare med kameraet for ordens skyld, men tok allikevel noen bilder i det harde lyset av låven i Vestby. Dette var det første jeg tok og det eneste jeg ble fornøyd med, på f2.8, hvilket man kan se av den sterke vignetten.

Føler liksom jeg blir sugd inn i dette bildet og inn mot låveporten, i et fotografi jeg synes på en god måte illustrerer den djupe grenda som her var, men som vi nå kun ser skyggene av fra ilden bakenfor, som også snart slokner.

Tror Capture One korrigerer vignette bedre enn Lightroom, og det vil i så fall være bra, da disse Tamron-linsene er plaget av dette fenomenet. Men lot den være her:-)

-Wikimedia.

Tenkte egentlig å fange en fin kveldsrød i kveld, men så kom den aldri, så da stakk jeg likeså godt nedi Olterudelva her, da jeg hadde lyst på å ta et bilde. Som alle faste følgere sikkert kan se, er dette nok en forevigelse av demningen til den første Solhaug Trevare.

Bestemte meg dessuten for å slette Fb-kontoen min i dag, så snart jeg får lastet ned innholdet, blir for mye stress. I tillegg skal amerikanske myndigheter til med å kreve å få passord til dine sosiale media for å få visum, så da kan det være det samme.

Men fortsetter med eldgamle Blogger så lenge Google vil;-)

-Wikimedia.

Gikk en liten tur etter Olterudelva i dag og du verden hvor ormegraset vokser, må være på linje med bambus. Hadde ridd en hest her også, og det var jo hyggelig. Før hadde jeg ridesti etter elva helt opp til Nygardsæterdammen, men nå er det vanskelig å komme seg fram der selv til fots. Men opp til vannverksvegen rakk jeg å rydde før prolapset satte inn, så det er trivelig å gå her nå.

-Wikimedia. 

Syrinblomstring ved stabburet til oldefar.

-Wikimedia.

Skreifjella sett fra rasteplassen ved E6. Fikk kreket meg oppå en stein så jeg så vidt fikk med Mjøsa over tog-høgspenten. Misunte kara med trailere, de må være fine å stå på, men ville nok hatt litt problemer med å svinge meg oppå for tiden. Forresten var det ikke noe vits i jeg stresset med denne veden, da jeg så i dag at gamlefar hadde rikelige mengder stående. Blir jeg ikke god igjen før høsten får jeg heller ta meg en tur over åsen etter noen kasser.

-Wikimedia.

På Tissjøen er det ikke lov å tisse, da den er drikkevannskilde for Eidsvoll. Sjøen er forresten en fin padlesjø, passe stor for en liten dagstur, lang med ganske store variasjoner. Kanskje tar jeg en runde i sommer hvis ryggen kommer seg?

Bildet er tatt 22:59, ser jeg ikke har stilt om til sommertid i exif-data.

-Wikimedia.

Så kom dere ikke utpå den steinete grythengjorda i år heller, gamle maskiner der låven var, foraktet av alle som kjører forbi. For dere er deplorables, dere, slik som jeg, skyggevokteren av engene. For slik skal det være, synes de hovdetroende. Dere står på en grav, en låvegrav, og med den ble også husmannstroen begravet.

Trist er det å leve i et tapt landskap. Lik et tomt skall som kulturen kastet av seg før den forlot oss, sammen med tradisjonene. For uten tradisjoner og tro er vi skjeletter uten kjøtt, sener og hjerter.

Men ingen bryr seg. Mennesket lever ikke for tradisjonene lenger. Kun for konsum og karrière.

-Flickr.

Gikk Tjuvåsrunden i dag, da jeg fikk en liten prolaps etter vedhogsten sist helg, og det eneste viset å få bukt med slikt på er å gå. Så nå får motorsaga ligge til over ferien:-)

Tenkte egentlig ikke å fotografere, men tok allikevel med kameraet. Bildet var ikke særlig spennende, men da jeg kjørte ned eksponering og høylys og la på ganske mye vignettering, fikk det allikevel litt dynamikk.

Unnet meg en liten kafferast her i gammelskogen. Herlig! Men du verden så utrivelig når man skal reise seg igjen😬

-Wikimedia.

Stabbursvinduet.

-Wikimedia.

Epletreblomstring.

-Wikimedia.

Nigel Danson minner meg stadig mer om Christopher Alexander, både i utseende, væremåte og tenkemåte. I denne videoen blir han helt og fullt fotografiets Christopher Alexander, den store arkitektur-filosofen, som jeg forguder. Men begynner jammen å forgude Danson litt også.

Her viser Danson oss hvor viktig det er med "Walking the Land", på samme vis som Alexander poengterer at man må gå landet, bli kjent med det, suge det inn, før man tar til med å forme det, slik at man kan videre-eksponere hva der er.

- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood

Det var dette kommunens teknokrater ikke ville for denne enga. Derfor står de under vreden. Fordi de har kvalt himmelengene.

Kom over en artikkel til, hvor den nederlandske naturfotografen Martin Podt snakker om hvor viktig dybde er i hans skogsbilder, et tema som Nigel Danson også laget en video om nylig.

- Interview with landscape photographer Martin Podt

Most of my photos I have shot close to my home. But I have found many locations by riding around on my mountain bike. For the rest, I choose locations mainly for their forests. It has been scientifically proven that being in forests can decrease stress and potential burn out. I would agree with this, as I have come to realize that it works for me. Being in forests makes me happy and therefore my main reason for liking forest photography so much. - Martin Podt

Selv blir jeg stadig mer forundret og forbannet over Gjøvik kommune, som hogg ned Hovdetoppen, denne skogkledte villmarkstoppen midt i byen, som snart skal bygges ned, samt flatehogsten av folkestiene i Øverbymarka.

Både Danson og Podt benytter Adobes produkter, men det er nok lurt å ikke gjøre seg for avhengig av disse. Selv forsøker jeg nå å lære meg Capture One, men når jeg får dette under fingrene, håper jeg også å lære alternativer til Photoshop. Dessverre er jeg en "Slow Learner", likesom jeg er en "Slow Photographer", men man får forsøke å gjøre det beste utav hva man er. Kanskje kan min langsomhet også ha sine fordeler?

It's called Adobe greed, they make millions and they want to make more, they don't care about no one. They figure people use the program so much they can't do without it... I am using ON1 and love it. - justray65

Hårdåg i engen I

Kaninstell. Kaninburet står her der låven stod, forunderlig å tenke på. Forsøker å fange noen minner for etterslekten, da alle andre minner har forsvunnet. Håper vi makter å bli her ut neste år, for å feire 100-års jubileet til stabburet etter oldefar, da det vil være en fin måte å avslutte engenes og husmannstroens æra på. Men alt er borte nå. Låven kommer aldri tilbake, Olterudelva er for evig tapt som kulturelva fra Tjuvåsen. Bedehuslandet, Mjøslandet og Fedrelandet er tatt fra oss.

Følg "Hårdåg i engen II"!

Syrinblomstringen ble bare et lite puff i år, men dette treet som bestemor plantet etter at plommetreet frøs, har en flott blomstring. Det står ved siden av terrassen på samme sted som plommetreet, som hadde grønne plommer og ble nokså stort, i alle fall til å være i Øverskreien. Har fått vite hva dette treet heter en gang, men kommer ikke på det i farten. Ser ut til å være noe kinesisk.

-Wikimedia.

Kaninluftetur:-)

Hittil har jeg ikke vært særlig fornøyd med følgefokusen til mitt a7III, men har ikke prøvd denne funksjonen tidligere i fullt dagslys og i åpent lende, og du verden hvor den klistrer seg på under ideelle forhold.

Her ser dere, kjære etterkommere, deres oldemor eller tippoldemor, hvis internettet overlever ressurssløseriet og denne bloggen overlever DSAK (Den Snakkende Akademiske Elite).

Hun kunne blitt den beste kulturbærer av vårt fedrealter ever, med sine musikalske gaver og sin empati for dyr, landskap og historie, men slik ble det ikke.

Husmannstroen måtte bare dø, sammen med engene sine, og slik gikk Norge fortapt.

Ikke noe dårlig liv, dette;-)

-Wikimedia.

Ja, kjære etterkommere, her er det nesten full gårdsdrift, med skålen full av ved og høy til tørk. Blir nok av de aller siste sesonger for fossemøllingsslekta her, og mitt hjerte er ikke annet enn solastalgia. Høyet er vinterfor for kaninene.

"ET SISTE FARVEL"

Slik føler jeg det også, bare at resten av mitt liv nok blir et siste farvel for dere, kjære etterkommere, hvor jeg skriver og fotograferer for dere, slik at dere kan ha en historie å skrive.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing

Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Squash, kål og tomatillo i gråsteinsmuren til oldefar.

-Wikimedia.

Varabrannsjefen stakk innom med litt overskudds-planter fra drivhuset sitt:-)

-Wikimedia.

Vi kuler'n i skåleveggen.

PermaLiv is finally on Instagram. Get new and old images from the Holy Meadows of the Totenåsen Hills and the Lake Mjøsa Land directly to your phone. Follow PermaLiv on Instagram here.

Kjære etterkommere som leser dette i 2119, hvis da ikke Google har slettet kontoen min, da jeg endte opp som en deplorables, lik min husmanns-tippoldefar, en man kan herje med som man vil og utslette identiteten til. Fordi vi deplorable er utpekt til de progressive liberalisters fremste fiender.

Eller hvis ikke menneskeheten om hundre år har omkommet i dansen rundt Hovdetoppen? Tempelhøyden for vår nye verdensreligion, hovdetroen. Sam Vaknin tror narsissismen vil utslette sivilisasjonen om 100 år. I så fall fikk Frank Zappa meget rett i at vi bør frykte hva som kommer etter husmannstroen.

Så, hvis dere fremdeles lever, og disse ord ikke er utslettet sammen med mine fotografier, som jeg legger all min flid i å samle for dere, lik fragmenter av hva her var, dette er rabarbraen i Grythengen. Mest sannsynlig spiste min tippoldefar av den for vel 100 år siden, men om 100 år til er nok vårt fedrealter tapt.

Rabarbraen er oppdelt i tre grupperinger i hagen foran huset, på sørsiden, langsetter det vestre gjerdet. Min kone har laget rabarbrapai av den i år😋

-Wikimedia.

En bitte liten krypblomst i vestveggen på uthuset i Grythengen. Fordi den var så liten måtte jeg helt innpå, slik at skarphetsområdet nok ble godt under en millimeter, kanskje bare et par tiendedeler. Derfor var den uhyre vanskelig å få skarp håndholdt.

Jeg har alltid vært en fyr psykopatiske bøller har vært ute etter, men de siste par-tre årene har det vært absolutt vilt, hvor alt som kan krype og gå har ønsket å redusere meg til noe ala denne lille krypblomsten i enga vår. Hvem som har plantet den vet jeg ikke? Er trolig ei lita slags staude? Kanskje var det bestemor?

For 2-3 år siden kjente jeg på stor stolthet over fossemøllingsslekta. Det gjør jeg ikke lenger. Ingen har stått opp for vår tro og vårt fedrealter, men heldigvis stod til slutt Israel opp for meg, da de mest rabiate progressive liberale bøllene skulle knuse meg under den moderne inkvisisjonen.

Uansett, jeg forstår alt nå. I det siste har jeg studert tradisjonalisten James Kalb, og jeg ser derfor hva de er slags mennesker. De har underkastet seg liberalismens tyranni, og blitt den progressive liberalismens bødler.

Vi, de deplorable, er nå de siste som verdsetter vår fedrearv og de tapte tradisjoner, våre forfedres gave til oss, som vi forskuslet. Engene var en gave til Mjøslandet, nå knust, og dette gleder de progressives hjerter.

-Wikimedia.

Maikveld i enga vår, med epletreblomstring til. Legg merke til den pliktoppfyllende kaninmatplukkersken til venstre i bildet, hvor låven var. Hun skulle blitt historiemaler her. Dessverre tok historien slutt, da husmannstroen forsvant fra grenda vår, og sammen med den husmanns-teknologien og fedrealteret.

Uten låven, gardskoronaen og teknologien vår er vi uten framtid her, og Mjøslandet uten håp.

Allikevel håper jeg å kunne fange fragmenter av hva her rådde under kristendommens kreaturlige fullbyrdelse, hvilket var husmannstroen, på kamerasensoren. Før vi også, de siste fossemøllinger, tas av vinden.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Scene fra kammerset i vinter.

-Wikimedia.

Spennende å klatre ned den gamle kjørbrua.

Så var det denne forferdelige 70D-sensoren igjen da, med disse herlige Canon-fargene. Prøver å skyte hverdagslivet i JPEG med min gamle Canon, men selv om jeg her dropper redigering, blir det altfor få bilder.

Mulig jeg satser på a7III for JPEG også etter hvert? Men skal bli spennende å se hva 90D kommer med til høsten? Skulle hatt et bedre backup-kamera for min APS-C-optikk.

Årets rabarbrapai. (Rhubarb pie.)

-Wikimedia.

Fortsetter å poste litt hverdagsbilder. Det er jo slik at når muligheten byr seg kommer vi til å forlate enga vår, og jeg håper derfor at framtidige generasjoner kan sette pris på disse siste minnene av levd liv fra vårt fedrealter. Selv savner jeg virkelig de gamle minnene fra de som var her før oss, minner bør så langt råd er være tilgjengelig for alle som trenger dem. Dessverre mistet husmannstroens barn evnen til å se at engene er hellige, at de ikke er underkastet menneskets vilje, og de er derfor fortapt. Vi lever i en svært, svært trist tid, hvor alt blir ødelagt. Hvor hele vårt land er i ferd med å underlegges menneskets vilje. Ikke minst disse enorme vindkraftverk-utbyggingene i våre siste villmarker, som Nordre Hedmark. Engene var en del av et av verdens mektigste kulturlandskap. Hvorfor slokte vi dem?

Tja, egentlig skulle vel ikke dette bildet vært her, men klesvasken gjør seg så vanvittig mye bedre ute i hagen enn hengende rundt omkring inne i stua, så det får stå til. Ikke minst får man langt vakrere klesskygger i sola:-)

-Wikimedia.

Er det noe vi savner fra lommehullet vårt i Gjøvik, så er det badekaret. Men for de aller minste er ikke dette noe problem, heller tvert imot:-)

Tror det kan være viktig å forevige litt av hverdags-interiøret for kommende slekter, til når vårt fedrealter ikke er annet enn et blekt minne og husmannstroen er begravet for godt. Alle andre minner har jo forsvunnet fra herr Fossemøllens øyensten, så noen felles minner kan være godt å ha. Allmenningene blomstret virkelig opp en kort stund her i grenda, slik at dette var et delekulturens arnested.

Skulle selvsagt hatt en vidvinkel, dette er maksimalt av hva jeg får med på 28 mm. Tror det lureste er å gå for Voigtlanders 20 mm, selv om Tamrons kommende zoom har 3 mm ekstra. Men Voigtlanderen vil nok holde seg langt bedre i pris, slik at slår Canon skikkelig til og jeg velger å gå tilbake til dem, vil dette bli ei enklere linse å selge.

Ved komfyren står gårsdagens totenkringler:-)

-Wikimedia.

For example, the word “resource” implies something external and inert that can be bought and sold, or used however one wishes. But to a commoner, shared wealth such as a forest or river is alive. It has emotional and cultural meaning. The word “resource” ignores this whole affective dimension and implies a norm of human dominance. Similarly, to focus on the individual as the primary agent of action – the lone genius or leader – overlooks the collaboration and contextual factors that are essential in a functioning commons. - David Bollier

Ja, du verden hvor stor kulturell og følelsesmessig betydning Olterudelva, kulturelva fra sagnomsuste Tjuvåsen, har for meg. Men uten engene sine er denne elva intet verdt, og derfor heller ikke Tjuvåsen, og slik ikke Totenåsen, og heller ikke Lenaelva og Mjøslandet. Uten engene våre, Mjøslandets høylys, er intet menneske i Mjøsregionen et helt menneske, og ingen totning har rett til å kalle seg en ekte totning.