Adjø, slektsgård

Småbruket Gryteengen

Tekniske inngrep i natur og lokalsamfunn har også en bakside, og mon tro om det virkelig er all denne teknologien som påtvinges oss, som gjør våre liv verdt å leve? Ikke minst gjelder dette i forhold til det gode liv på landet. For ikke lenge siden ble alle tekniske inngrep hyllet som framskritt, i tida før biofilien (naturtilknytning) ble etablert som begrep av Edvard O. Wilson. I dag vet vi at tekniske inngrep som bryter med våre nedarvede biofiliske instinkter senker livskvaliteten.

Personlig har jeg måtte fly landsbygda som følge av storsamfunnets prioriteringer. For meg gjaldt det en høyspentledning utenfor småbruket Gryteengen på Toten. I forbindelse med oppgraderingen av denne traseen har jeg forsøkt å få denne fjernet fra de mest intensive designsonene rundt tunet, slik disse er definert av permakulturen, ved Bill Mollison (permaculture.org.au). Dessverre strandet disse forsøkene.

Min bønn for framtida må være at man unngår forstyrrende tekniske inngrep i de mest intensive designsonene, hvor man legger ned sin sjel og sitt livsverk. Personlig er jeg ikke i stand til å nedlegge all den lidenskapen som skal til for å skape en sprudlende permakulturell design, når denne konstant overskygges av storsamfunnets uønskede inngripen.

Jeg vil oppfordre storsamfunnet til å vise større hensyn i forhold til tekniske inngrep i menneskers liv og omgivelser. Mine røtter til slektsgården og historien er revet av, er dette virkelig i samfunnets interesse? Det var ingen ting jeg heller ønsket enn å videreføre disse historiske trådene.

Publisert i Oppland Arbeiderblad 4. januar 2012.

Bilde Facebook her og Wikimedia her.