Skip to main content

Moderne byutvikling?

Leser i OA (23. jan.) at Gjøvik skal få en "moderne" byutvikling langsetter Hunnselva og i Farverikvartalet. Jeg grøsser ved tanken. Dessverre er modernistisk arkitektur anti-biofilisk og kultbasert, og har ingenting å gjøre med naturvitenskap, fysikkens lover og våre nedarvede biofiliske instinkter.

Nikos A. Salingaros siste bok, Twelve Lectures on Architecture; Algorithmic Sustainable Design, ble valgt som en av de ti viktigste bøkene for 2011 hos P2P-Foundation. Min anmeldelse av boka kan søkes opp ved å skrive inn ordet permatecture hos Google.

Jeg arbeider også for å få publisert essay av Nikos Salingaros og andre forfattere i kretsen rundt Christopher Alexander, hos bloggen til The Permaculture Research Institute of Australia, på permaculture.org.au. Vil særlig anbefale: Why Monotonous Repetition is Unsatisfying.

Michael Mehaffy og Nikos Salingaros har nylig skrevet en innsiktsfull serie om biofilisk design hos det New York-baserte arkitekturmagasinet Metropolis Magazine, som er fritt tilgjengelig hos metropolismag.com. Denne serien har jeg omtalt hos kulturverk.com, under tittelen Livets teknologi – ei innleiing.

La oss forlate en utdatert modernisme, samme hva de kaller denne, og finne igjen Gjøviks opprinnelige formspråk, hvor tårnarkitekturen stod i en særstilling. Vi må si nei til dagens ideologiske og inhumane maskin- og kulhetsarkitektur, og vende tilbake til en arkitektur for framtida, naturens eget uttrykk.

Innlegget stod som leserbrev i OA lørdag 28. januar 2011.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.