Skip to main content

A Commons-Based Map of Economic Realms

From P2P-Foundation.

A mapping proposed by the Co-Intelligence Institute:
These diagrams present economic dynamics in a concentric circles model which frames human economics as functioning within – and dependent on – the larger economies of nature – what might be called the natural and spiritual commons. It also presents a layer of human commons within which the community economics of gifting and sharing take place. It suggests that exchange – which currently dominates our conceptions of economics – is properly conceived of as only one smaller part of a much bigger economic picture, and that the monetized economy is even smaller than that. It further proposes that purely speculative economic activities that have no direct relationship to actual productive activity – abstract investments and trades that currently make up the majority of financial transactions globally – should be minimized or eliminated, or at least strictly managed where they colonize or harm the more productive sectors of the economy.

“The commons” is a sufficiently new concept as to warrant explanation here. The commons is a generic term embracing all that we hold and use in common. It is most readily understood as our shared lands, spaces, atmosphere, natural resources, natural systems and the “eco-system services” that those natural systems perform (like purifying our air and water). But it also includes our genetic heritage; our cultures, languages and institutions; our economics and politics; our sidewalks, streets, utilities, internet, and other infrastructure; our accumulated and co-created knowledge; and the human and social resources of our communities and relationships. Many people also believe that we share a common spiritual reality and heritage. In short, whatever we all have access to – or should have access to – is our commons. The economic view of “the commons” has been developing rapidly in the last few decades as we acknowledge how thoroughly we depend on the larger social, cultural, and natural bounty that surrounds and precedes us — and thus how we need to treasure, preserve, and support the commons as fundamental to our existence.
The maps:

Today:
Click on the image
A possible tomorrow:
Click on the image

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.