Skip to main content

Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World

Denne artikkelen har jeg sakset fra Resilience, og den er skrevet av Ross Chapin, som forøvrig er en stor fan av Christopher Alexander. Pocket Neighborhoods har sin opprinnelse i det alexandrinske "pattern" 37, som kan leses i sin helhet her.

Dette er også et usedvanlig viktig "pattern" i et framtidig inngruppe-samfunn! Det står som en absolutt motsats til dagens "suburbia" og Le Corbusiers ondskapsfulle anti-"pattern", tårnet i parken. Original artikkel kan lastes ned her.

Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World introduces an antidote to faceless, placeless sprawl — real neighborhoods of a scale and design where people can easily know one another; where empty nesters and single householders with far-flung families can find friendship or a helping hand nearby; and where children can have shirt-tail aunties and uncles just beyond their front gate.

The book describes inspiring pocket neighborhoods through stories of the people who live there, as well as the progressive planners, innovative architects, pioneering developers, craftspeople and gardeners who helped create them. 

Sarah Susanka, author of the best selling “Not So Big House” series, wrote the Forward to the book, placing pocket neighborhoods within context of the contemporary trends in housing and community.

Ross begins the book by outlining the shifts in the scale of community and the American Dream over several generations, leading to super-sized houses in a sea of development, then describes a solution to help restore healthy, livable communities.
The first section of the book looks at historic precedents of pocket neighborhoods, from 15th century hofje almshouses in the Netherlands, to a 19th century Methodists Camp Community on Martha’s Vineyard, to early 20th century Garden City models and Southern California Cottage Courtyards.

The second section covers a wide range of contemporary pocket neighborhoods, including New Urban communities, affordable housing, houseboat communities, eco-neighborhoods, and Ross Chapin Architects’ own pocket neighborhood examples.

The third section focuses on ‘cohousing’ communities, from Danish origins in the 1960s, to examples across America, Australia and New Zealand, including a chapter on senior cohousing.

The fourth section looks at retrofitting pocket neighborhoods within existing communities.

Throughout the book are series of “Design Keys” that highlight the essential principles of pocket neighborhood planning and design, and short stories about “Pocket Neighborhood Pioneers” who blazed new trails. The book is filled with rich photographs, drawings, illustrations and site plans, and a Resources section at the end provides leads for the reader to explore the topic in further detail.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.