Skip to main content

Stammen, ikke barnehagen, må være rammen om våre barns liv

Min kommentar til artikkel i dagens Forskning.no, som kan leses her.

"Increasingly, it appears that the meaning of late life centers on social relationships and caring for and being cared for by others, Levenson said. Evolution seems to have tuned our nervous systems in ways that are optimal for these kinds of interpersonal and compassionate activities as we age." - Science Daily:

http://www.sciencedaily.com/re...

Hverken barnehagen, den isolerte eneboligen i suburbia eller små grupper av barn er ideelt for barn.

Det ideelle for barn er å få vokse opp i STAMMEN!

Det er slik barn har vokst opp i hundretusener av år, stammen er en eldgammel oppfinnelse, mens barnehagen er en nymotens oppfinnelse oppfunnet av teknokratiet.

Som det slås fast hos Science Daily, det er de eldre i stammen som er aller best egnet til å ta seg av de minste, til å overføre tradisjonene til neste generasjon. EVOLUSJONEN har finstemt hjernen slik at denne tilpasses denne oppgaven på en mye bedre måte enn all verdens høyskoleutdanninger.

Vårt moderne samfunn er en total PERVERSITET, ettersom vi har valgt å SEPARERE de eldste og de yngste i INSTITUSJONER.

LA OSS FÅ TILBAKE STAMMEN SOM RAMMEN OM VÅRE LIV, TIL DET BESTE FOR VÅRE BARN!

Slik det alltid har vært og slik det skal være, ung og gammel sammen i  felles glede hos en tailandsk stamme. Foto: Peter van der Sluijs 

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?