Skip to main content

Kumøkkhuset på Ottestad

Dette halmhuset fra Ottestad ved Hamar er pusset med rein kumøkk, ingen tilsetningsstoffer! På Hedemarken ligger man langt foran Vestoppland i halmhusbygging, så også her må vi se oss parkert av hedemarkingene.

Et nydelig eksemplar av de mange halmhusene man finner på Hedemarken. På Toten tror jeg ikke det finnes et eneste eksemplar. Kanskje et resultat av de mange bygdedyrene som ikke kom seg over Totenåsen, den gang Tor Jonsson jaget dem ned fra Gudbrandsdalen?

Foto: Rolf Jacobsen

Naturligere overflatebehandling enn dette får man ikke, dritfersk kumøkk! Men det må være møkk fra kyr som går på natureng, silofor duger ikke.

Foto: Rolf Jacobsen

Comments

  1. Oh please please translate the picture captions! Are people finally mixing dung into cob? That's the way it was done in the old days... it creates waterproof structures, resistant to mold.

    ReplyDelete
  2. Dear Vera, happy to see you still sometimes visit my blog!

    Yes, my blog is a mess of Norwegian and English language.

    Here is actually used poor cow manure for plastering the walls! Nothing else! I don't remember if they said the manure should be fresh or to first ferment for a while. But what was very important was that the manure was from cattle grazing on natural fields, silage doesn't work. I think this is because of a higher fibre content from natural pasture?

    ReplyDelete
  3. How very cool. Where can I learn more? (I love your blog. Wish I knew Norwegian... :-)

    ReplyDelete
  4. Thanks! But your blog is better! My blog is just a small blog giving a few drops only for a better world. Luckily 3 major blogs have entered the scene in Norway the last few years, so I do now have some hope these can play a larger role in shaping the Norwegian opinion.

    To learn more you should contact the woman who built the house, Elisabeth Grønning Rognmo. Here is an article with her and her house:

    http://www.ostlendingen.no/hamar-dagblad/kler-opp-verden-i-ull-1.7568324

    Find her at Facebook here:

    https://www.facebook.com/people/Elisabeth-Gr%C3%B8nning-Rognmo/623250317

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.