Fra kristendom til fremskrittstro

I dag har troen på fremskrittet tatt kristendommens plass. Allikevel er fremskrittstroen som et vrengebilde av kristendommen, begge bygger på et lineært historiesyn, troen på frelsen som et endepunkt, og individualisme, for å nevne noe. Hva som skiller disse to trosretningene er det grunnleggende menneskesynet.

Teksten er fra en kommentatråd hos Kulturverk.

Et eksempel på hvordan kristendommens og fremskrittstroens lineære virkelighetssyn sammenfaller, er Singulariteten. I fremskrittstroen har Singulariteten overtatt plassen for Guds by, eller det nye Jerusalem, slik dette ble utviklet av Augustin.

Grunnen til at Augustin skrev boken "Guds by" var fordi folk begynte å stille spørsmålstegn ved kristendommen, da de så hvordan Romerriket knirket og raknet i sømmene. Derfor måtte Augustin flytte trosperspektivet vekk fra det dennesidige og over til det hinsidige, for at folk skulle holde fast på kristendommen. I motsetning til Konstantin, som antok den kristne tro etter seier på slagmarken.

Nå som den industrielle sivilisasjon rakner i sammenføyningene har Singulariteten overtatt rollen Guds by spilte i kristendommen. Parallelen er helt åpenbar, samme hvor mye økosystemene kollapser, klimaet kollapser og kaoset tiltar, holder vi ut disse lidelsene uten å miste troen på fremskrittet, vil til slutt Singulariteten åpenbare seg, menneskehetens frelse og troens fullbyrdelse.

Mennesket, eller "Man" på engelsk, er her Gud. Mennesket med stor M. I fremskrittstroen er Mennesket opphøyd til Gud, det er vi som skal fullbyrde fremskrittet gjennom teknologien. Så teknologioptimismen er langt mer enn en optimisme, den er fundamentet for fremskrittstroen, veien til Singulariteten.

I fremskrittstroen har frigjørelsen fra gravitasjonen, symbolisert med måneferdene, overtatt for Kristi himmelfart.

Presteskapet er vitenskapsmennene og forskerne i sine hvite kapper, som forvalter den hellige tro.

Parallelene mellom fremskritstroen eller moderniteten og kristendommen er mange og slående.

Egentlig kan vel modernitetens aller første spirer spores tilbake til Thomas Aquinas, som var den første som mente man kunne forstå Gud. Veien derfra ledet til vårt mekaniske verdensbilde og til slutt ateismen.

Når det gjelder modernismen representerer ikke denne en utvikling, men et brudd. Le Corbusier sa: "Før meg ingenting, etter meg alt". Derfor kastet modernismen alle tidligere mønster- og formspråk på historiens skraphaug, og gjorde det motsatte av tradisjonene. Tradisjonene åpenbarte Gud eller "the I" gjennom de 15 transformasjonene.

http://blog.p2pfoundation.net/...

Modernismen søker det motsatte av "the I", og er derfor satanisk, for å bruke en kristen metafor. På samme vis søker modernismen å skape et Helvete på jord, helvete da forstått som et sted hvor alle forbindelser er brutt, og hvor den grunnleggende forbindelsen til "the I" også er gått tapt. Norge er på god vei.

http://www.kulturverk.com/2014...

Avantgarde er derfor kun et uttrykk for fremtidsoptimisme i den forstand at man mener at alle tidligere formuttrykk er verdiløse, en optimisme som har som fundament et fullstendig brudd med fortiden.

Underlig nok går også de simple modernistiske formuttrykkene i sykluser.

Illustrasjon av Nikos A. Salingaros

Modernismen ble koblet sammen med kapitalismen og benyttet som et middel for transformasjonen fra behovssamfunnet til begjærssamfunnet, av Edward Bernays, nevø av Sigmund Freud og grunnleggeren av Public Relations eller PR.

Han knyttet modernismen opp mot en begjærlig framtidsvisjon som alle kunne oppnå gjennom konsum. Denne koblingen lever i beste velgående. Jeg kjenner flere som mener de gjør en god gjerning ved hele tiden å kjøpe det "hotteste" nye, fordi de mener de slik dytter på utviklingen. Disse menneskene mener oppriktig og ærlig at de gjennom sitt konsum bidrar til å redde verden!!!

Så ja, Edvard Bernays lyktes så til de grader med å skape den ultimate konsumenten! Disse er hjernevaskede individualister av den kapitalistiske konsumentbaserte fremtidstroen. Et produkt av PR-industriens beste hjerner.

"But how did the modern system of development and consumption — our “technological-consumerist” system — come about? Was it not an inevitable part of the evolution of science and technology, and an inevitable response to the desires of consumers — in short, our destiny?

No it was not. In fact this system was invented — planned by industrialists and political leaders in the early years of the 20th Century, primarily in the USA. The story was documented well in the 2002 film by BBC documentarian Adam Curtis, “The Century of the Self”, and in particular the first episode titled Happiness Machines. Leaders of Wall Street joined with political leaders to solve a twin problem: how to keep the masses engaged in productive and wealth-generating activities, which would also quell potential political unrest.

Their answer was to create a new kind of consumer society — the one we take for granted today, and the one that is still used to sell consumer products (including modern architecture in Dwell magazine, for example). This new idea was perhaps explained best in 1924 by Banker Paul Mazur of Lehman Brothers — the same company whose notorious collapse in 2008 helped trigger the global financial crisis and great recession. “We must shift America from a needs-culture to a desires-culture”, said Mazur. “People must be trained to desire, to want new things, even before the old have been entirely consumed. […] Man’s desires must overshadow his needs.”

Central to this fascinating and poorly-understood story was Edward Bernays, a remarkably important and yet almost unknown figure in modern history. Bernays was the nephew of Sigmund Freud, and his brilliant idea was to use Freud’s own ideas on subconscious desires to create powerful new strategies for advertising, public relations, and propaganda. Among Bernays’ “accomplishments” was getting millions of women to smoke for the first time and essentially inventing the modern political campaign, with all its emotional manipulations. (Freud, to his credit, strongly protested this manipulative, exploitative, and fundamentally antidemocratic use of his ideas.)

Even less well known, Bernays played a key role in selling modernist urban and suburban planning to the public. As Curtis’ film demonstrates, Bernays helped to orchestrate the seminal “Futurama” exhibit by General Motors at the 1939 World’s Fair. It was this event, perhaps more than any other, that sold a radiant vision of the suburbia to come to a desperate public, traumatized by the Depression and coming war, and seeking a positive vision of the future. To this vulnerable audience, the marketers offered a gleaming new age of modern buildings and suburbs and consumer gadgets of every conceivable type. It was all so wonderful! We had certainly been “trained to desire, to want new things …” And we got them." - Salingaros & Mehaffy

http://permaculturenews.org/20...

Forbrukersamfunnet er også helt avhengig av individualismen for å skape et begjærsfundamentert konsum, noe ovennevnte film av Adam Curtis viser, "The Century of the Self". Etter mitt syn tidenes dokumentarfilm.

Individualismen slo ut i full blomst under protestantismen, men det individualistiske gudsbildet kan spores helt tilbake til profeten Jeremia.

Underlig er det at denne fremtidstroen er en allegori på kristendommen, med sitt kreaturlige opphav. Kristendommens storhet er etter mitt syn dens kreaturlige fundament. Det er denne som danner grunnlaget for den kristne humanismen. Eirich Aurebach fremhever i sitt store verk Nemesis at kristendommens kreaturlighet var utenkelig innenfor den hellenistiske kultur. Gud fornedret gjennom Jesus på korset. Abraham, en omflakkende nomade, som troens grunnlegger. Senere den simple fiskeren Peter fra Galilea, en gudsforlatt utpost. Alle disse simple, hverdagslige menneskene som Guds budbringere på jorden. Innenfor den hellenistiske kultur en uhyrlighet.

I følge Aurebach var det denne kollisjonen mellom det opphøyde i antikken og den hellenistiske kultur, med det kreaturlige og "fornedrende" i den nye monoteistiske religionen, kristendommen, som skapte den storslagne europeiske kulturen. Uten denne vanvittige kollisjonen, denne brytningen mellom to fundamentalt vidt forskjellige verdensbilder, kunne ikke den unike europeiske kulturen ha oppstått. Denne kollisjonen var like voldsom som da det indiske subkontinentet gled inn i Asia og skapte Himalaya. På samme vis er den europeiske kulturarven et svar på kollisjonen mellom den semittiske og den hellenistiske kulturen, som skapte den europeiske kulturarvens Himalaya.