Skip to main content

Diskusjon med Pål Steigan om InnGruppe-Demokratiet (IGD)

Les artikkelen og originale kommentarer her.
Pål Steigan kommer fra ytre venstre og jeg fra ytre høyre.
Men underlig nok forenes vi i IGD
og synet på tradisjonell arkitektur.
Foto: Jeblad
Steigan sier:

«Kall det fellesskapssamfunnet, hva som helst, bare det tilfredsstiller kravet om å bygge menneskelige fellesskap nedenfra og opp slik at produsentene får reell kontroll over produksjonsmidlene og at «checks and balances» for å sikre økologisk «resilience» bygges i en forpliktende samhandling med andre kollektiver. Jeg har valgt K5.0 og gitt noen argumenter for det, men det viktigste av alt er innholdet.»

Jeg svarer:

Her er vi absolutt helt på linje! Dette vil si et holarki, og er således i samsvar med med alle biologiske systemer: http://blog.p2pfoundation.net/nesting-instinct-by-vera-bradova/2014/09/10

Jeg er selv fra ei grend med svært sterke haugianske tradisjoner, hvor alle på død og liv skulle/skal ha sin egen lille bedrift: http://www.kulturverk.com/2013/01/20/gudstru-pa-avvegar/

Så jeg er født inn i denne småbedriftstradisjonen. Men jeg har alltid syntes det har vært noe forferdelig stress å eie produksjonsmidlene, og har aldri likt denne spenningen som tross alt er mellom eiere og arbeidere. Har prøvd å bygge «kompisfellesskap», men det blir liksom aldri ekte. Derfor tente jeg veldig på Bongards modell, dette var hva jeg søkte, da jeg har gått lei av å aldri få et ekte fellesskap med de jeg arbeider sammen med.

Samtidig er det så flott med disse selvorganiserende inngruppene, hvor man har ansvar for hver sin lille produksjonscelle uten å få tredd noe nedover ørene ovenfra. Dette kan jeg heller ikke fordra.

Dessuten betyr det enormt mye for livskvalitet at man ikke er underlagt noe hierarki, men er del av et holarki, hvor alle har like mye de skulle ha sagt.

Hvorfor ikke flere omfavner dette geniale konseptet er meg komplett ubegripelig. Hvis vi vil kan vi få et så vanvittig mye bedre samfunn over natta!

«Permaculture = The art of creating beneficial relationships.» Det er dette det dreier seg om!
IGD som et holarki

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.