Imperialistisk kapital okkuperer svartjordsbeltet i Ukraina

Når jeg leser artikkelen nedenfor av Pål Steigan er det nesten så jeg håper Russerne tar hele svartjordsbeltet og Øst-Ukraina. Tross alt ser jeg dette som bedre enn at verdens mest fruktbare jord okkuperes av Monsanto og deres allierte. Vet ikke om det ville hjulpet, men i det minste har den ortodokse kirke en viss innflytelse i Russland, og jeg vil tro de ikke akkurat ser positivt på GMO.

Vladimir Putin har om ikke annet en viss respekt for den ortodokse kirke, som ikke akkurat ser med blide øyne på GMO. Monsanto har ikke respekt for noe eller noen som helst. Vestens hykleri og grådighet i Ukraina er så ufattelig at det får alt annet til å blekne, mot dette bakteppet fremstår Putin nærmest som en helgen og en reddende engel. Min forakt for Vesten og norske myndigheter er nå så stor at jeg er fristet til å ta en telefon til Putin og be ham om å frigjøre svartjordsbeltet fra Monsantos klør. Foto: kremlin.ru

Det er god grunn til å frykte Putin, men mot Monsanto blekner selv han. Frøallmenningen har fulgt menneskeheten siden vi først grep om sigden, og er helt sentral for gjenreisingen av allmenningheten.

Vesten med Monsanto i spissen spiller ikke her kun russisk rulett med Ukraina, men med hele vår sivilisasjon. GMO er en sikker veg mot ruin.

De kreftene som nå slår klørne i verdens beste matjord er garantister for et landbruk som totalt underslår tanken på landbruket som et forvalteransvar for biologisk mangfold og levende økosystemer, og som vår felles arv. Svartjorda i Ukraina er like verdifull som oljefeltene i Midtøsten, og gir mulighet for enorm profitt med økende befolkning og utpiningen av landbruksjord på verdensbasis. At krefter som kun er ute etter å mele sin egen kake skal få eierskapet til et av nøkkelområdene for sivilisasjonens overlevelse, er ille.

MONSANTO sår djevelens frø, GMO, over Ukrainas svartjord

Vestens og Norges rolle i det som nå skjer i Ukraina er ikke annet enn grusomt, det hele er så demonisk at Putin nærmest trer fram som en reddende engel og en helgen mot dette bakteppet. Noe han selvsagt ikke er, det er kun det at vestens hykleri og grådighet er så ufattelig at det får alt annet til å blekne. Vi er kun ute etter å grafse til oss av Ukrainas ressurser, enten dette er skifergass, svartjord eller hva det nå er. Vi har mistet alle skrupler, all moral og ethvert snev av selvransakelse og kritisk tenkning. Tilbake står rent hovmod.

Ellers er av de få stedene med like godt jordsmonn som svartjordsbeltet i Ukraina å finne i mjøsbygdene og på Toten. På hedmarkssida skal deler av dette legges under asfalt ved bygging av ny E6 og nytt IKEA-varehus. Og vi som allerede har verdens minste landbruksareal og av den vestlige verdens største befolkningsvekst. Så bygger vi ned det lille vi har av prima matjord.

Mjøsbygdene er av de ytterst få områdene i Europa og verden hvor man finner tilsvarende jordsmonn som i svartjordsbeltet i Ukraina. Her fra Totenvika sett opp mot Balke. Men så var da også dette Norges tettest befolkede område tilbake på 1800-tallet. På tross av dette var jorda så grøderik at man eksporterte hele 80 % av jordbruksproduksjonen ut av bygda. Dette voldsomme produksjonsoverskuddet er årsaken til alle de store låvene og våningshusene vi finner rundt Mjøsa i dag.

Ukraina åpner seg for Monsanto og landgrabbing

av Pål Steigan

Det ukrainske svartjordsbeltet er blant den mest fruktbare jorda på planeten. Det er kalt Europas brødkurv og internasjonal agrobusiness sikler etter å slå klørne i den. Kombinasjonen av økonomisk katastrofe og et korrupt lederskap i Kiev åpner veien for Monsanto, GMO og storstilt landgrabbing.

Nei, det er ikke en begravelse, det bare ser sånn ut. Fra undertegnelsen av EUs assosieringsavtaler med Ukraina og Moldova.

Kampen om ressursene

Konflikten i Ukraina dreier seg blant annet om landets naturressurser. Det omfatter uran og andre mineraler, og ikke minst om Ukrainas fruktbare jord. Landet har vært verdens tredje største eksportør av mais og femte største eksportør av hvete. Det ukrainske svartjordsbeltet har djup og næringsrik matjord. Bedre dyrkingsjord skal man lete lenge etter. Denne jorda er internasjonal storkapital på jakt etter å få kontrollen over. Denne kampen er ikke ny. Mer enn 1,6 millioner hektar (omtrent som Hordalands areal) er allerede solgt til utenlandsk agro-business. De største kontraktene har gått til selskaper i Luxemburg, Kypros (kanskje cover for russiske eller ukrainske oligarker) og Frankrike. Kina undertegnet en avtale i 2013 om å kjøpe 3 millioner hektar jord (omtrent på størrelse med Belgia, eller 5% av all matjord i Ukraina), men det er ennå uklart om denne avtalen blir iverksatt. (Les Land Grabs in the Black Earth: Ukrainian Oligarchs and International Investors.

Oligarkene ser landbruket som enda en kilde til profitt, og det er de som til nå i størst grad har tatt kontrollen over jorda. Ukrainas rikeste mann Rinat Achmetov eier store landområder, og det samme gjør oligarken Oleg Bachmatjuk, som er en av verdens største eggprodusenter. Hans selskap er registrert i skatteparadiset Kypros. Blant de største utenlandske eierne er US NCH Capital (400,000 ha) og Russian Ukrainian Agrarian Investments (260,000 ha). (Les: Land concentration, land grabbing and people’s struggles in Europe. (pdf))

Drastiske reformer for å legge til rette for utenlandsk agro-business

Med USAs foretrukne mannskap ved roret i Kiev er veien lagt åpen for internasjonal agro-business. Til nå har lovverket vært et hinder for et selskap som Monsanto, med det kommer høyreekstremistene i Kiev snart til å gjøre noe med, sterkt presset av Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og sine amerikanske «rådgivere». Ukrainsk lov tillater for eksempel ikke genmanipulerte produkter (GMO), men i integrasjonsavtalen med EU er det en passus som sier at begge parter skal «samarbeide for å utvide bruken av bioteknologi». Denne vil bli brukt for å få inn GMO. Eller som Michael Cox, forskningssjef i investeringsbanken Piper Jaffray: «Ukraina, og i et videre perspektiv, Øst-Europa er blant de mest lovende vekstmarkedene for produsenter av landbruksmaskiner som John Deere og frøproduenter som Monsanto og DuPont.»

Verdensbanken har allerede i flere år krevd i Ukraina må legge til rette for internasjonale investeringer i landbruket. I 2013 ble Ukraina valgt ut av banken som ett av ti land som skulle følges opp spesielt i det som kalles Benchmarking the Business of Agriculture. Sentral her er deregulering av frø- og kunstgjødselmarkedet. Nye lån fra Verdensbanken og IMF blir knyttet opp mot at Ukraina gjennomfører reformer som gjør det lettere for utlendinger å kjøpe jord, reduserer skattene for slike investeringer og reduserer inspeksjonene (!). I mai 2014 ga Verdensbanken et lån på 1,5 milliarder dollar der en del av beløpet er rettet mot å skape omfattende reformer i landbruket. Banken sier sjøl om disse reformene:

… en del av de sosiale virkningene vil være vanskelige å kvantifisere. På kort sikt kan justeringene … komme til å ha negative virkninger på inntekter og sysselsetting og skape sjokk som kan ramme de fattige.

I Kiev har internasjonal agro-business og finanskapital en regjering som ikke viker tilbake for negative sosiale virkninger. I mai 2014 lovpriste Verdensbankens Jim Yong Kim Yatsenyuks regjering for å være «dedikert til å gjennomføre omfattende reformprogrammer i samarbeid med Verdensbanken.»

27. mai 2014 avslørte New York Times sannheten om den «generøse» kreditten fra IMF. «Vestlige interesser presser på for forandringer, store multinasjonale selskaper har uttrykt interesse for landbrukssektoren i Ukraina.» Og avisa avslørte at reformer i landbrukssektoren er en av forutsetningene for kreditten på 17 milliarder dollar, og at IMF tok sikte på «å øke investorenes tillit til Ukraina gjennom å fjerne byråkrati og ineffektivitet.»

J.P. Sottile skrev i artikkelen Corporate Interests Behind Ukraine Putsch om hvordan spesielt amerikanske multinasjonale selskaper har vært med på å støtte og drive fram statskuppet i Kiev i februar 2014. I artikkelen nevnes også U.S.-Ukraine Business Council. Eksekutivkomiteen i dette rådet er som en hvem er hvem i amerikansk agro-business og olje-, og våpenindustri: John Deere, Monsanto, Chevron, Westinghouse, Chevron, DuPont og Cargill.