Skip to main content

Den gamle høyre/venstre-aksen er ubrukelig

Ja, jeg mener også at den gamle høyre/venstre-aksen er ubrukelig. Slik jeg ser det tilhører hele den politiske og økonomiske eliten hva man kan kalle det globale massesamfunnet. Den konservative katolske tenkeren James Kalb sier det slik:
«Advanced liberalism believes itself tolerant, but its tolerance is intolerant in somewhat the way the Taliban are intolerant. As prominent spokesmen define the issues, it often seems that we are in the midst of a world struggle between two quasi-totalitarian religious movements: radical Islam and advanced liberalism. Where the Taliban believe themselves called to do away with all social authorities but the Koran and shari’a, today’s liberals believe themselves called to eliminate all authorities other than expertise, rational bureaucracy, and markets.» – James Kalb

Mot dette står «the commons» eller allmenningheten, som elitene later som ikke eksisterer: http://www.kulturverk.com/2014/10/19/david-bollier-og-kampen-for-allmenningene/

Uansett er jeg lei av at arbeidslivet skal bestå av disse spenningene mellom arbeiderne og kapitaleierne. Jeg er vel selv hva man kan kalle en kapitaleier, selv om jeg har stått i flishaugen det meste av mitt liv. Følelsesmessig, ifht. pengefølelsen, vil jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for å beholde kapitalen min. Men logisk vet jeg at denne kapitalen blir benyttet av det kapitalistiske systemet for å ødelegge kloden, og at det hele er et sinnsvakt pyramidespill uten noen framtid.

Selv ønsker jeg derfor å erstatte all denne galskapen med et nettverkssamfunn, med en borgerlønn i grunn, hvor borgerne tar kontroll over produksjonsapparatet gjennom små selvorganiserende inngrupper. Da folk flest i dag arbeider med tull, tror jeg det kunne holde med 2-3 dagers skikkelig arbeid i uka. Utover dette må gaveøkonomiene spille en sentral rolle, og økonomiutdanningene må vris over fra at man lærer om konkurranse til å lære om samhandling, som gavesirkler etc.
Kommentartråden finnes her.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?