Skip to main content

Why Nature Communities is the Future

"The unraveling of that arrangement, and the return to a state of affairs in which most people produce goods and services with their own labor for their own, their families’, and their neighbors’ use, will be the great economic trend of the next several centuries."
In one way or another, that’s been the fate of every kind of economic activity in modern industrial society. Pick an economic sector, any economic sector, and the producers and consumers of the goods and services involved in any given transaction are hugely outnumbered by the people who earn a living from that transaction in some other way—by administering, financing, scheduling, regulating, taxing, approving, overseeing, facilitating, supplying, or in some other manner getting in there and grabbing a piece of the action. Take the natural tendency for social complexity to increase over time, and put it to work in a society that’s surfing a gargantuan tsunami of cheap energy, in which most work is done by machines powered by fossil fuels and not by human hands and minds, and that’s pretty much what you can expect to get.
That’s also a textbook example of the sort of excess complexity Joseph Tainter discussed in The Collapse of Complex Societies, but industrial civilization’s dependence on nonrenewable energy resources puts the entire situation in a different and even more troubling light. On the one hand, continuing increases in complexity in a society already burdened to the breaking point with too much complexity pretty much guarantees a rapid decrease in complexity not too far down the road—and no, that’s not likely to unfold in a nice neat orderly way, either. On the other, the ongoing depletion of energy resources and the decline in net energy that unfolds from that inescapable natural process means that energy per capita will be decreasing in the years ahead—and that, according to White’s Law, means that the ability of industrial society to sustain current levels of complexity, or anything like them, will be going away in the tolerably near future. 
Add these trends together and you have a recipe for the radical simplification of the economy. The state of affairs in which most people in the work force have only an indirect connection to the production of concrete goods and services to meet human needs is, in James Howard Kunstler’s useful phrase, an arrangement without a future. The unraveling of that arrangement, and the return to a state of affairs in which most people produce goods and services with their own labor for their own, their families’, and their neighbors’ use, will be the great economic trend of the next several centuries. - John Michael Greer

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.