Skip to main content

Kulturverk om Kulturverks misjon

Original kommentar her.
Takk så mye, Breidablikk.

Om det er verdt bryet for deg, kan ikke vi avgjøre, men vi kan fortelle at for oss er det verdt bryet. Vi har i snitt 1500 unike lesere daglig og har tilsammen hatt over 697 000 unike besøkende siden vår oppstart i 2011. Men det er tallenes tale, og dette er ikke noe voidsomt antall, men derimot er det med tanke på vår vinkling som går på nettpubliserte dybdeartikler og tema som fokuserere på helhet fremfor enkeltsaker (selv om de og forekommer), gode tall.

Enda viktigere er det at det vi skriver faktisk påvirker, og det merker vi alle i redaksjonen i forhold til de miljøer vi omgås i, ikke minst i øko- og naturvernsirkler, men og miljøer knyttet til idehistorie og statsvitenskap; vi leses og legges merke til om enn i beskjeden grad sammenlignet med tabloidene. Men vi ønsket aldri å konkurrere med tabloidene eller nettsteder som fokuserer på misnøye og enkeltsaker og dermed kun bedriver sirkeldebatt for et frådende og emosjonelt drevet kommentariat uten evne til å aktivisere/mobilisere hverken seg selv eller andre. De fleste i redaksjonen har i sitt virke vært med å igangsette mange konkrete prosjekter som ikke handler om partipolitikk, men idealistisk aktivitisk virksomhet og det fortsetter vi med. KV er på den måten en plattform, et verksted, for oss og våre skribenter og lesere, for refleksjon, men og inspirasjon.

Selvsagt skulle vi ønske mer debatt omkring det vi skriver, også i kommentarfeltene, men mye av det som skrives her og de vi henvender oss til, fanges ikke opp av korthugne kommentarer, men krever en seriøsitet som gjør at mange av de ivrigste kommentatorene som gjerne bruker kommentarfeltet for å lufte følelser og frustrasjoner i enkeltsaker som ikke tar opp de dypereliggende årsaker, ikke finner seg til rette her. Men i og med at krefter og grupper har sett det som viktig å bedrive hviskekampanjer, forsøke utpressing, spre sladder i sosiale medier og sende eposter i den hensikt å forsøke å underminere våre seriøsitet og legitimitet med bruk av stråmenn og ad hominem, så har vi fått bekreftet at vi gjør noe riktig, at vår systemkritikk faktisk spiller en rolle. Noe som har virket som en vtitamininnsprøytning for oss i redaksjonen.

I dagens poltiske virkelighet hvor enkeltsaker slynges ut uten henvisning til årsak og virkning, vil vi være en uavhengig motvekt, som prøver å se de større sammenhengene og helhetene, samtidig som vi ikke hever oss over det nære som påvirker oss alle i hverdagen. Vi innbiller oss heller ikke å sitte med den hele og fulle sannhet, men forsøker heller ikke å omgå den, slik så mange andre til både høyre og venstre gjør.

Dessverre rekker vi som ideell virksomhet bare over en brøkdel av det vi gjerne vil skrive om, men vi bedrer oss stadig og vokser jevnt både i leserantall og skribenter. Skulle du eller andre være interessert i å oversette eller skrive tekster for oss, er det velkomment, og sender du nærmere opplysninger til vår kontaktside, vil vi vurdere dette seriøst og ta kontakt.

Alt godt 
Red.

Et PS. Selvsagt er et "lite språkområde" som det norske verdt å skrive for, dette er vårt nærområde, våre lokalsamfunn, noe viktigere språkområde finnes ikke for oss slik sett, selv om vi skamløst fråtser i utenlandske nyhetskilder, litteratur og medier. Nettopp fordi den norske offentlighet er så meningsfattig og holder lav kvalitet kreves det at flere reflekterte og språkmekltige skriver og ytrer seg på norsk. Der er kommentarfeltene på ingen måte tilstrekkelige om man vil tilkjempe seg positiv definisjonsmakt.
Kulturverk, et lyspunkt i endetiden for den industrielle sivilisasjon

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?