Skip to main content

InnGruppe-Demokratiet (IGD), et reelt, pragmatisk UTOPIA!

Jeg mener å huske at dommerpanelet hos forskningsrådet avviste MEDOSS som utopia. Dette er et dårlig argument. De burde heller tatt til seg MEDOSS fordi MEDOSS er utopia. Merk at mens utopia tidligere betydde det umulige, betyr det nå det ikke tillatte. Les den flotta artikkelen Michel Bauwens har satt sammen om UTOPIA, og la oss fremme IGD som et pragmatisk utopia i positiv forstand: - In defense of pragmatic ‘real utopias’: http://blog.p2pfoundation.net/in-defense-of-pragmatic-…/…/19

We badly need more utopian speculation. The consensus future we read about in the media and that we’re driving towards is a roiling, turbulent fogbank beset by half-glimpsed demons: climate...
BLOG.P2PFOUNDATION.NET
Liker ·  · 
  • Sett av 9
  • Øyvind Holmstad "From our own point of view, and fate wants me to write this as I’m participating in Erik Olin Wright’s ‘Real Utopias’ project here in Madison, Wisconsin, utopias are a very necessary part of the social imagination, to defend us from the dictatorship of very real neoliberal capitalism, which is presented to us in the context of “There are no alternatives” (TINA), to which we respond, “There are manyh (p2p) alternative” (tapas)." - Michel Bauwens
    7 min · Liker
  • Øyvind Holmstad TINA, There IS NO Alternative, til diktaturet under neoliberal kapitalisme. Det var dette forskningsrådets dommerpanel mente, at det ikke finnes noe alternativ til diktaturet. Derfor er intet alternativ, UTOPIA, tillatt. Ja, vi lever under diktaturet til den neoliberale kapitalismen. Dette diktaturet har knyttet menneskesamfunnene, og gjør det i stadig større grad, som gjennom TISA, opp mot de mest destruktive kreftene i handikapprinsippet, "the dark side of the force". La oss derfor løfte fram IGD, slik Bauwens oppfordrer til, som et reelt, pragmatisk UTOPIA!

Comments

  1. Et inngruppesamfunn minner om et steinaldersamfunn skalert opp på massesamfunnet, og har mye til felles med de gaveøkonomiene som rådde innad i stammene. Særlig Charles Eisenstein har skrevet mye om dette.

    Psykologien i inngruppesamfunnet er relatert til de sterke positive kreftene i handikapprinsippet, udødeliggjort av Zahavis studier av araberskriketrostene i Negevørkenen.

    Vi har ikke lenger mulighet for lønnsøkninger, da forholdet gjeld/energi ikke lenger går opp.

    http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/

    I steinalderen døde de som ikke underkastet seg inngruppa og gaveøkonomiene. Mennesket trives best i inngrupper, men det finnes psykopater og andre alvorlige atferdsforstyrrelser som kan gjøre gruppa dysfunksjonell. Hvordan takle dette?

    IGD kan også ses som en avansert form for føydalisme, men med den store forskjellen at det er demokratisk.

    Finnes det i dag et system som er bedre enn IGD og som ikke driftes av gjeld? (penger er gjeld, som er limet i store samfunn).

    Kan vi fortsette med en gjeldsbasert økonom?

    Til det første spørsmålet kan det hende at dette finnes. Personlig mener jeg også at IGD kan legge grunnlaget for sterke lokale markeder og gaveøkonomier uavhenig av inngruppa. Kanskje holder det med 2-3 dager med inngruppearbeid for å holde samfunnshjulene gående på nasjonalt nivå, så kan markeder og gaveøkonomier ordne resten på lokalt mikronivå?

    Når det gjelder det siste spørsmålet et svaret et bastant nei! Kanskje er det allerede for seint å komme oss ut av gjeldsfella? I så måte går vi den visse død i møte!

    http://blog.p2pfoundation.net/why-deflation-is-the-endgame-conceptually-explained/2015/01/27

    I motsetning til deg ønsker jeg ikke at mine barn og barnebarn skal dø. Det vil de under diktaturet til den svært virkelige neoliberale kapitalisme!

    (et svar på en kommentar som ikke er verdt å lenke til)

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?