Problemet er at det er ikke politikerne som bygger byer. Det er overlatt til markedskreftene. Det er heller ikke politikerne som bestemmer hvor folk skal bo, sier Andersen.Dette er helt korrekt, og nettopp hvorfor vi trenger et økonomisk demokrati med demokratiske markeder. Her er en svensk dokumentar om temaet.
- Can We Do It Ourselves? A swedish documentary on economic democracy: https://blog.p2pfoundation.net...
Derfor, skal vi få det som vi vil, må vi gjøre det selv, og ikke overlate jobben til markedskreftene. Den beste modellen for et økonomisk demokrati har imidlertid Terje Bongard utviklet, lytt til dette meget inspirerende foredraget med ham hos Levevei!
- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati: http://www.levevei.no/2013/02/...
På samme vis må vi benytte de oppbyggelige inngruppe-kreftene for å bygge en bærekraftig boøkologi. Les mine artikler:
- Design-nøkler for lommenabolaget: http://www.kulturverk.com/2015...
- Lommedemokratiet: http://www.kulturverk.com/2015...
Selv den hippodamiske byplan, med sitt rettlinjede gatenettverk og soneinndeling, benyttet seg av lommenabolagets fortreffelighet, med 10 boenheter per kvartal, en ideell inngruppestørrelse. Et lommenabolag består av 8-12 boenheter.
Se det alexandrinske mønster 37; HOUSE CLUSTER: http://www.patternlanguage.com...
Selv håper jeg en dag å kunne holde en konferanse under temaet "Inngruppa som styrende prinsipp for en bærekraftig boøkologi", med Ross Chapin og Terje Bongard som kursholdere.
Studerer man Alexanders mønster ser man også at i den tradisjonelle byen dannet det seg automatisk lommenabolag! Dette forutsetter at man har lave hus som danner gode gaterom med gateplanet som felles allmenning. Altså en allmenning for beboerne, ikke for bilen, slik man planlegger det i Village Towns: http://villagetowns.com/
(Village Town - konseptet er garantert hva disse forskerne vil kalle en "utopi" og noe de ikke har annet enn forakt til overs for!)
Forøvrig er Oslo ikke en todelt by, men en firedelt by! I vest består byen av horisontale suburber, i øst av vertikale suburber, i midten med Grunerløkka finner vi den tradisjonelle byen (den eneste delen av Oslo med genuine urbane kvaliteter), og fjordbyen som er en eneste stor "show-off" arena for skulpturelt arkitekturelt ego.
Llewellyn Park was the English manor democratized: instead of one mansion in a park, here were a lot of mansions in a park. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere", page 48Le Corbusier demokratiserte dette konseptet ytterligere ved å sette suburbia på høykant, gjennom ideen om "the tower in the park".
De som bor i corbu-tårn og innbiller seg at de er urbane bør tenke om igjen. "Tårnet i parken" er ingenting annet enn et vertikalt suburbia, og de som bor der er vertikale suburbanitter. Leon Krier forklarer det hele i denne videoen: http://www.countercurrents.org...
Forøvrig trenger vi et arkitekturopprop i Norge også, slik man har fått det til i Sverige:
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.