Skip to main content

RID-modellen for et demokratisk marked

Kommentar her.
Kjære alle lesere av Steigan!

Jeg har nettopp lest ferdig et meget oppklarende essay om kapitalismens opphav og fundament.

Markets in the next system

Det er dette systemet, det kapitalistiske, som har brakt disse 62 menneskene all denne rikdommen, som de nå benytter til å manipulere oss som en saueflokk, for slik å kunne opprettholde dette systemet.

Jeg trodde kapitalismen hadde sine røtter i renessansen, men dette er feil. Kapitalismen oppstod som en følge av avviklingen av feudalismen på den engelske landsbygda, hvor denne i neste omgang sammenfalt med industrialismen. Et skjebnens ulykkelige sammentreff.

Før dette hadde vi markeder uten kapitalisme.

Vi kan igjen oppnå markeder uten kapitalisme!

Essayet har fått meg til å forstå at RID-modellen til Terje Bongard kan gi oss dette markedet. Et marked hvor vi selv bestemmer hva vi skal produsere med utgangspunkt i økosystemstjenestene, og hvor vi demokratisk bestemmer produktenes pris basert på deres økologiske fotavtrykk. Prisene avhenger også av hvor stor vår demokratisk bestemte borgerlønn kan være, med utgangspunkt i økosystemtjenestene og tilgjengelige ressurser.

For de som ennå ikke har lyttet til intervjuet med Bongard hos Levevei, fra før han ble så stygt taklet av Norges forskningsråd, vennligst lytt til denne samtalen!

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

Dette intervjuet sammen med essayet jeg anbefaler her, gir samlet en unik helhetsforståelse!

Vær så snill og kom dere ut av deres suburbane bunkere og ta fatt i kampen mot disse 62 drittsekkene og deres lakeier. Naturligvis ville jeg selv vært en like stor drittsekk var jeg i deres sko, dette ligger i den menneskelige atferdsbiologien. Men RID-modellen til Bongard kan virkelig gi oss en framtid i en verden som er overbefolket, ødelagt og som blir fattigere for hver dag.

Jeg har kjempet for dette nye økonomiske demokratiet hver dag nå siden jeg leste Terje Bongards bok «Det biologiske mennesket» på spaniaferien høsten 2010. Hvorfor har vi ikke nå en massebevegelse for å implementere RID-modellen? Er dere virkelig så hjernevasket og paralyserte alle sammen av manipuleringen fra fjesboka og massemedia?

Terje Bongard ser nå ut til å være på bedringens veg etter taklingen i 2014, og han rapporterer at han har gått i gang med å oversette boka si til engelsk helt på egenhånd!

Skjerp dere! Les boka til Bongard, lytt til intervjuet og forstå markedet og kapitalismen i dette glimrende essayet!

Verden balanserer virkelig på kanten av stupet. Gail Tverberg er ingen idiot! La oss vise henne at hun tok feil! At vår sivilisasjons øde ikke var forutbestemt!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?