Skip to main content

Tunfellesskap i Nordlia?

Still one of my favorite Ross Chapin homes. My dream is to retire in a well-deserved cottage in a pocket neighborhood community with a shared garden, big kitchen for canning and potlucks, green space, walking trails and access to water. - Susan Parrish
Slik kan vi få det i Nordlia! Kom til Norge, Susan😄

Selv har jeg aller mest lyst til å bo i et halmhus i et tunfellesskap. Kan man bygge opp et av lommetunene i Nordlia med halmhus? Da kunne vi ta igjen forspranget til Hedemarkingene i en eneste jafs💪

Ross Chapin writes: This photo was taken at Greenwood Avenue Cottages. More here: http://rosschapin.com/.../pock.../greenwood-avenue-cottages/

************

Hei!

Så tilfeldigvis at dere planlegger et nytt boområde i Nordlia ned mot Mjøsa. Vil sterkt oppfordre til at dere bygger dette som et konglomerat av tunfellesskap, etter modell av Ross Chapin Architects!

Her er siste video fra Ross Chapin sine lommetun:


Her er min siste artikkel om tunfellesskapet hos Kulturverk: http://www.kulturverk.com/2017/10/13/verandaen-limet-i-tunet/

Eva Røyrane, som skrev bestselgeren Norges låver, arbeider nå med et praktverk om de norske klyngetunene. Når denne kommer tror jeg tunfellesskapet vil oppleve en renessanse i Norge. Denne boka vil sannsynligvis også bli utgitt i USA.

Eva Røyrane er entusiastisk for mitt arbeide for tunfellesskapet, som hun kaller det glade budskap. Vi bør finne tilbake til våre røtter som en tunnasjon.

Økofilosof Arne Næss var også opptatt av tunfellesskapets renessanse, da han så for seg at vi i framtida kommer til å bo i små tun etter Chapins modell.

Ross Chapin er takknemlig for mitt arbeide med å spre hans ideer i Norge, og jeg ser ikke bort fra at Ross Chapin Architects kan tenke seg å samarbeide med Østre Toten kommune om dette prosjektet.

Ross Chapin Architects | custom residential design and neighborhood development

Pocket Neighborhoods • Creating Small Scale Community in a Large Scale World

Mvh,
Øyvind Holmstad,
Gjøvik,
onsdag 17. januar 2018

Ps! Mottok meget positiv respons fra høyeste hold i kommunen (Østre Toten) på min henvendelse! Nå blir det spennende å se om de følger opp?

Nordlia sett fra Skibladner.

Relatert


Comments

  1. Positiv respons fra kommunen? Så kongekult! Måtte de lytte, lære og gjøre det rette for en gangs skyld. Selv er jeg heldig og har en viss evne til tilpasning og trivsel i de rareste boformer så lenge jeg får styre selv innafor mitt indre kammers dør, men ser jo godt at tunfellesskapet er en svært god løsning nok temmelig mange ville trives usedvanlig godt med hvis de fikk prøve. Og det blir neppe mindre lettsolgt enn noe annet. Gratulerer, stå på og lykke til!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Kun en respons enda, men hun sitter på toppen, så da får vi se. Tenker å skrive en artikkel om tunmennesket. Vi har to typer mennesker, de med svartsteinshjerter og de med tunhjerter, hvor de førstnevnte er noe herk å få inn i tunfellesskapet. Men er designnøklene til Chapin fulgt kan allikevel tunfellesskapet motstå deres svarte hjerter. Det beste er allikevel om de isolerer seg i en suburban bunker, og lar de ekte tunmenneskene i fred. Aller verst er det hvis man får inn en covert narsissist, da disse ofte er meget generøse utad og tilsvarende utspekulert subtilt onde mot sine ofre.

      Svartsteinshjertene har jeg oppkalt etter William Blackstone:

      https://blog.p2pfoundation.net/extractive-vs-generative-ownership/2015/07/19

      Delete
    2. Samt at svartsteinshjertene næres av å utøve negativ makt over sine medmennesker, eller såkalt taperstrategi. Motsatt av for tunhjertene. Så vi snakker her om to mennesketyper knyttet opp mot hver sin ytterkant av handikapprinsippet.

      Delete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…