Tuesday, July 16, 2019

Geitramsenga

-Wikimedia.

Så rakk jeg enda en tur til Holmstadengen før hjemmet til Totenåsens apostel rives og erstattes av en flunkende ny funkis. Ja, for dette må jo bare skje! Det er ikke lenge sida de reiv ei annen sjelfull, gammel "husmannsstuggu" nedi her, så nå er det husmannsstua i naboenga som står for tur.

Når sant skal sies gjør våningshuset i Holmstadengen seg aller best under geitrams-blomstringen og i høstskodda.

Tenk det, da M.J. Dahl kom vandrende over åsen i siste halvdel av 1800-tallet, var min oldefar av de første som ble frelst på Toten. Nå er min datter av de siste som erfarer de falmende spor av husmannstroen. Hun er ivrig til å lese, har pløyd seg gjennom hele Hjortefot-serien og lest barnebibelen flere ganger. Samt at hun er med gamlefar på bedehusene når han spiller trekkspill i Hurdal, denne bygda Dahl først frelste før han tok beina fatt over åsen for å se hvordan det stod til på Toten, og etter Johan Albert Solhaugs beretning skal dette ha vært meget ille. Nå har husmannstroen blomstret av, sammen med engene, og jeg må dessverre berette at tilstanden her har falt tilbake til en langt verre tilstand enn før Dahls komme. Som Totens mest fargeintelligente 50-åring ser jeg selvsagt dette, i likhet med Vincent van Gogh, som også var meget fargeintelligent og derfor så alle nyanser, også historiens nyanser. Men i det minste hadde van Gogh sin yngre brors støtte!

Får prøve å få tatt en tur over åsen til Nordre Hurdal til vinteren, hvor Dahl først virket, og hvor husmannstroen fremdeles lever i beste velgående på Solhøy bedehus. Tror dette kan være en god oppmuntring i sorgen.

I vår tid lovpriser man den sosiale mobiliteten som et av våre største goder, men selv endte jeg opp som en nymoderne husmann på ei "eftasstund", og har derfor fattet ny trøst og styrke i husmannstroen, i likhet med min husmanns-tippoldefar, som også var en foraktet og herjet husmann her oppunder Totenåsen, før Totenåsens apostel kom vandrende over åsen og frelste ham, enga hans og grenda hans.

-Wikimedia.

Håper alle la merke til marihøna i venstre hjørne?

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Takk for nok et besøk, du kjære naboenga mi, du som frelste min oldefar i naboenga di. Dere holder hverandre så varlig i hendene her etter elva vår, der den kaster seg ned fra Totenåsen, i hva som var av Europas mektigste kulturlandskap. Nå har Mjøslandet mistet sine høylys og engenes sang har stilnet, undrenes tid er forbi.

Takk allikevel for alt hva du gav. Fremdeles kan jeg høre en svak tone fra Pris Herren, her i enga di. Men snart reiser sønne-sønnesønns datter av ham du frelste først, første gangen du kom hit. Hun ligner på ham, liten og mørk hun er, ikke som sin far.

En vidunderlig stemme hun har, synd hun ikke fikk synge fra sangboka di, i de vidunderlige himmelenger som her var.

-Wikimedia.

Fotnote


Dagens to artikler har hjulpet meg til å forstå at karrière og konsum virkelig er husmannstroens to kardinalsynder, da de er knyttet opp mot sosial mobilitet, som er samfunnets splitt og hersk, og derfor river samfunnet fra hverandre. Selv ble jeg skviset ut av min tidligere bedrift av en karrierist og en konsumerist, og dette reiv familien og hele slekta i fillebiter. Husmannstroen derimot var en allmenning, en delereligion blant likestilte, hvor alle var prester og likemenn i Kristus. Man samarbeidet om meget, som grendas meieri, bedehus og badehus, og selv vegene var en allmenning man samarbeidet om, et tredje rom som snodde seg gjennom kulturlandskapet og over gårdstunene.

Videre hadde man tradisjonene som et fundament for livet, f.eks. var det en skam å sitte ute og late eller sole seg, nei, man skulle arbeide eller be. Derfor var det heller ingen som satt ute utover kveldene og bråkte. Man arbeidet til sola gikk ned, og da la man seg utslitt ned med bibelen, leste et Guds ord til trøst, ba en liten bønn og sovnet tvert.

Derfor er ikke svaret å finne i sosial mobilitet, men i allmenningene, som husmannstroen var en del av.

Fordi karrière og konsum har blitt arbeidets mening, har dessverre arbeidet blitt meningsløst, og van Gogh ville neppe funnet samme glede i å male de arbeidende i vår tid. Tidligere var arbeid, Gud og tradisjoner en uatskillelig, hellig treenighet.

- Why Social Mobility is a Lousy Idea

- Vincent van Gogh og den frie kunsten

De nye Toten-bunkrene


Et par eksempler fra de nyeste ferdighus-katalogene, som viser hva vi kan vente oss i Holmstadengen og i kulturlandskapet rundt Mjøsa, samt omkring i det ganske land innimellom alle de tyske vindkraftverkene. Bauhaus og funksjonalismen ble da også utviklet i Tyskland, så de vil jo passe godt sammen i vårt gamle fedreland, som nå endelig legges under tysklands føtter.


No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...