153-års lag

Hyggelig å samles til 153-års lag! Dette er mine to gjenværende venner her i verden, og av de siste jeg makter å kommunisere med. Men så er da ingen av dem heller totninger og begge er vokst opp på bedehuset, samt at de er glade i Livoll leirsted. Derfor har vi en del felles referansepunkter.

Må nok innrømme at jeg er i dårligst form av oss tre nå, da de to andre er ivrige syklister, og fyren til venstre i bildet hadde sågar syklet helt fra Tretten til Lensbygda i dag.

Trettingen arbeider som avløser, og kan overhodet ikke tenke seg noe annet. Kameraten i midten har nesten klatret til topps i brannvesenet. Selv har jeg falt til bunns og blitt en deplorabel og nymoderne husmann, men trives fortsatt sammen med kameraet og disse to her. Og det er godt, da jeg er rammet av en gjennomgripende, kulturøkologisk sorg, hvor jeg ikke lenger ser noe håp for enga mi, grenda mi eller den urbane landsbyen min. Så å bli til noe annet enn Mjøslandets tårefotograf, nei det har nok blitt plent umulig!

Laget var så trivelig at vi bestemte oss for å treffes langt oftere, da det de siste årene har blitt altfor sjeldent!

Vi fikk servert selvlaget pizza i selvbygd steinovn, hvor det ikke var noen tvil om at varabrannsjefen hadde full kontroll over flammene.

-Wikimedia.

Jeg vet sannelig ikke hvor mange pizza-stykker jeg slengte innpå, for dette var da noe usannsynlig godt, og bedre pizza har jeg aldri smakt hverken i Toscana eller Totscana.

-Wikimedia.