Mjøslandets Totale Kulturøkologiske Kollaps (TKK)

Huh? “The democracy of design”? What in blazes is that? If democracy played any substantial role in design, the architecture of cities would be noncontroversial. It would please most people, as it did for hundreds of years. It would somehow manage to reflect the fact that the public overwhelmingly prefers traditional to modern design. Of course, the public has almost no say in the look of buildings or the design of cities. The vast bulk of what gets built today is widely disliked. Remember, even Frank Gehry called it 99 percent crap. If nothing else, the “people’s competition” proves that democracy plays little or no role in design. - David Brussat

Fallossymbolet til Arthur Buchardt på Balletangen i Brumunddal, der det ublu står og blotter seg for innlandets blå dronning, innerst i aksen for hva som var Nord-Europas mektigste kulturlandskap, i aksen Østhøgda-Furnesfjorden.

"Vi var i Ålesund och Trondheim i somras och blev chockade över det fruktansvärda trähöghuset mitt ute i den underbart vackra naturen. Ändå var det oerhört mycket mer orörd skönhet än i Sverige. Men man ser att dekonstruktivisterna nu vill förstöra allt det vackra som blivit kvar, även i Norge och Danmark. :(" - Arkitekturupproret for Sverige

-Wikimedia.

David Brussat har verdens absolutt beste arkitektur-blogg, den er alltid en sann fryd å lese, og en sunn motvekt til galskapen i Mjøslandet. Ja, her gjennomlever man en Total Kulturøkologisk Kollaps (TKK), hvilket har satt meg i en tilstand av Total Kulturøkologisk Sorg (TKS). Episenteret for denne totale kulturøkologiske kollapsen er nettopp her i enga mi på Grytheplatået, som nok er den eldste husmannsplassen i Øverskreien. Her, hvor kulturen nådde et nasjonalt høydepunkt etter dramatiske Tjuvåselva ned fra Totenåsen, har man falt dypest, hvor tragedien er fullkommen ved Anti-Dahls komme, sammen med det nye pumpehuset, templet til Servoglobus, vår nye gudinne.

I hver sin ende av aksen Østhøgda-Furnesfjorden har man nå plassert hvert sitt kultikon, med nye Rausteinshytta og Mjøstårnet. Begge deler ufattelige kultur-overgrep, hvor grenda mi, som var himmelporten til Totenåsen, nå har blitt porten til mine fienders seierssymbol.

It is understandable, D.C., that people today have a hard time grasping the link between modern architecture and totalitarianism. It is not a “simple” connection but a very complicated and comprehensive connection that is difficult to deny when grasped in full.

Let me try to give a brief summary of a few of the links, in reply to your own comment.

First, Hitler and the Nazis did not choose “tradition” over “modernism” in any real sense. Tradition, in its many varieties, had been the default design motif for major architecture across Europe for hundreds of years. Modernism was an experimental niche style that had not caught on in Europe, not even in Germany. To frame that as Hitler “choosing” between two equally plausible alternatives is to misunderstand the situation.

Mies van der Rohe while head of the Bauhaus, tried, with assistance from Goebbels, to get Hitler to embrace modernism as the design motif for the Third Reich. Hitler refused, but it says much that is damning about modernism that one of its founding theorists believed that it was a natural fit for the Nazis.

Mies, Gropius and other modernists came to the U.S. in the late ’30s, but they were not driven out, as most believe, unless they were Jewish, which the founders were not. Modernism was okay under the Nazis for factories and utilitarian buildings, but the modernists wanted a bigger role, and thought they could get it in the U.S.

They eventually took over architectural education here, and purged the schools of education in classical and traditional curricula. How they managed to do that, and to take over the establishment of the profession itself is a very complicated story that for the first time is told by Curl in his book. It involves G.M., the CIA, other centers of elite society in America, and several strands of the U.S. government’s strategy in the Cold War of trying to convince Europeans after WWII that the U.S. was (literally) more hip than the Soviets. This also had to do with buying into a machine-age design paradigm that had little or nothing to do with industrial efficiency, but rather the “look” of the future.

I am concerned less about modern architecture’s ability to use totalitarian methods of propaganda learned under Hitler’s regime than I am concerned about its tendency, via the sterile and inhuman nature of the machine aesthetic, to push societies toward a numbed mindset that paves the way to authoritarian rule in a totalitarian society. We are already headed in that direction, though the future remains unforeseeable. (It may be that motion picture directors of futurist films such as “Star Wars” grasp this phenomenon best, whether directly or intuitively.)

Very few modernist architects are aware of all this – for decades most have been as snookered as the rest of us about the founding principles of modern architecture. Still, they remain blinkered by the propaganda that remains – old vs. new, expensive vs. cheap, copying vs. creativity, and other tropes. But when architects today design a modernist building, it has the same dehumanizing affect on places and the humans that use them as it would if these modernist designers were fully aware of the founding principles. The principles are embodied by and baked into the range of modernist styles, so it is not required to know the principles in order to put them into practice.

I hope this has been helpful. I agree that it is a complicated issue – but it is complicated mainly because so many people, both professionals and lay, are unaware of the basic history. Curl’s book and the reaction it has stirred, including the vitriol from modernists, will help educate many people. And then perhaps a reform of the architectural profession will, I hope, become more likely. - David Brussat

Men heldigvis, takket være Nils Faarlund, kan jeg fremdeles være Mjøslandets tårefotograf. Og takket være min onkel kan jeg i alle fall være trygg om at skogranden etter Olterudelva langsetter Grythengen ikke blir hogget. En viktig grunn til at Olterudelva ligger så ubegripelig mektig ned fra Totenåsen når den nytes fra Neshøgda, skyldes skogen som ligger så kraftig langsetter elva gjennom kulturlandskapet. Denne burde vernes for annet enn plukkhogst, da Totenåsen Skyline sammen med Olterudelva sett fra Neshøgda, må være Mjøslandets mektigste skue!

Derfor gjør det meg uendelig vondt at dette mektige landskapet, som jeg elsker over alt på jord, er offer for slik en slik total kulturøkologisk kollaps i disse dager. Dessverre synes det kun å være narsopater og fanatiske modernister som makter å operere under disse omstendighetene, resten av befolkningen ser ut til å være grepet av apati, likegyldighet og kulturøkologisk sorg.

Such masochism has the effect, no doubt, of raising awareness that people’s intuitive dislike of such garbage is shared by most other people. And that knowledge may feed into a rising disinclination to let architectural elites and their developer buddies continue to pollute the world’s built environment. - David Brussat

Ja, Brussat får sagt det! Mjøstårnet og nye Rausteinshytta er en forurensning av mjøslandskapet. Nå har kanskje Oppland Fylkeskommune klart å sette en stopper for galskapen på Hovdetoppen, la oss krysse fingrene, men allerede er arkitektene med sine "utviklere" i gang igjen med å skulle forurense Huntonstranda i Gjøvik med nytt kulturhus. Her som man kunne fått Mjøsparken, som del av Gjøviks grønne perlebånd. Galskapen vil ingen ende ta!

"I am concerned less about modern architecture’s ability to use totalitarian methods of propaganda learned under Hitler’s regime than I am concerned about its tendency, via the sterile and inhuman nature of the machine aesthetic, to push societies toward a numbed mindset that paves the way to authoritarian rule in a totalitarian society." - David Brussat

Selvsagt kan jeg ikke eksponere min familie for den inhumane naturen til det nye kultikonet på Østhøgda, hvor en viktig del av vår mistrivsel skyldes at vi ikke lenger kan ha Rausteinshytta som turmål.

Man kan gjerne kalle dette den "splittende" nye Rausteinshytta!

-Wikimedia.

Røkketårnet avslører likhetstrekkene i trangen til grenseløs selvhevdelse hos grådige kapitalister og ambisiøse arkitekter. Politikere med trang til å bygge monumenter over seg selv har tilsvarende egosentriske ambisjoner. Lokale stedsaktivister opplever ofte at ordførere lar seg forføre av utbyggere som foreslår "ikoniske signalbygg", uansett hva befolkningen måte mene. Å herske over en liten kommune er ikke nok for dem, de vil derfor gjerne alliere seg med den nasjonale finans- og kultureliten. Støtte til stedsødeleggende utbygging er et av virkemidlene de tyr til.

Bærums ordfører støttet umiddelbart Røkkes skyskraperforslag, uten at det først hadde vært en offentlig debatt. I NRKs artikkel rakker hun ned på Bærums befolkning: De var ikke "modne" for et slikt tårn. Når folk er uenige med makteliten utdefineres de som tilbakestående.

SITAT FRA ØYREORDFØRER LISBETH HAMMER KROG: "– I utgangspunktet var verdenshavets hovedkontor en nydelig intensjon om å kunne få et slikt kompetansemiljø til Bærum. Vi sa aldri at vi skulle blande oss inn i den reguleringssaken den gangen, men Bærums innbyggere var ikke modne for et så høyt hus, sier Krog til NRK".

Jeg var med i en aksjonsgruppe mot Røkketårnet. Vi arbeidet for å synliggjøre befolkningens motstand og Røkkes økonomiske motivasjon for "miljøprosjektet". Det ble en sjelden seier over utbyggerveldet. Heldigvis er det kommunevalg i høst. Det er i perioden mellom valgene at en del politikere tror de kan overkjøre befolkningen og likevel ikke bli straffet ved neste valg. Dette kan utnyttes i valgkampen mange steder i landet: Skrem politikere fra å støtte stedsødeleggende utbygging. - Audun Engh

Relatert

Salingaros: How cities heal (Nok et mesterstykke fra Brussats hånd.)

Bedehuset og Venezias Le Scuole

Fanga blant vindturbinar (Akkurat slik kjenner vi det også, vi er omringet av motkultur, og det å ha Totistans mest fryktede totibaner oppe på Golanhøydene, er verre enn den verste monstermølle. De som ikke elsker og ærer engene og husmannstroen, elsker heller ikke Mjøslandet, og har derfor ingen som helst rett til å leve i grenda til Totenåsens apostel.)