Regnbågån i Holmstadengen

Stakk ut en liten tur i går kveld her for å fange "regnbågån" ("jamnstavingsord", som vi har så mange av rundt Mjøsa), og fikk et nokså bra et i Holmstadmarka ovenfor Grytheplatået. Den slo ned like borte i Holmstadengen, hvor det står ei krukke med gull, men ikke av det slaget man vet å verdsette i dag. Vi har gått fra å være et stolt bedehusfolk, til å bli et skammens folk, eller en gjeng skamminger. Og bedehuskulturen, som nådde sin fullendelse i Holmstadengen gjennom husmannstroen, det er skam det.

"Dæ fyste bilete mitt tå regnbågån, pussig nok slo'n ner rætt borti Holmstadengen, og forsåvidt finn en jo ei krukke mæ gull dær, men itte tå den typen gull dei nye totninga veit å verdsætta."

-Wikimedia.

"Regnbågåfangsten" gav mersmak, så satte meg i bilen for å fange flere på kamerasensoren, men da jeg kom ned til Balke var alle "regnbågår" borte, så tok istedenfor et bilde av det lave kveldslyset over Totenvika. Rett nedenfor til venstre bygger de nytt renseanlegg etter brannen i vinter, så til neste år er nok dette motivet ødelagt, med masse piper etc. som stikker opp av jordbæråkeren.

Totenvika med Sundvika til venstre, hvor Lenaelva munner ut.

-Wikimedia.

Til min store skrekk og gru observerte jeg at de nå er i gang igjen med å utvide Fossenfeltet nok en gang, de eier ikke "mågåmål" (nok en "jamnstaving"), og Skreia er ikke lenger porten til Totenåsen, men til et reint Corbu-Helvete. Mine forfedres smekre urbane landsby og stasjonsby ved Kværnumsstrykene er smadret og ydmyket. Østre Toten kommune kaller seg nytenkende, men alt de holder på med er rein 1930-talls ideologi. Har forsøkt å gjøre dem oppmerksomme på at det finnes en urban-teoretiker som heter Nikolas Aron Salingaros, men han har de ikke hørt om, derfor må han være idiot. For er det noen totningene ikke har hørt om, er deres konklusjon at dette er idioter.

Plutselig, mens jeg fotograferte, slo det meg at Toten er et heslig vakkert sted.* Dette burde bli kommunens nye slagord: "Toten - et heslig vakkert sted". For dette var av verdens mektigste kulturlandskap, men Totenpark-prosjektet er ytterst heslig, og har lagt seg lik et kaldt og ekkelt slimlag over det gamle Toten. Og det nytter ikke å få bukt med denne sykdommen, da totningene har blitt lik multiresistente gule stafylokokker, som ingenting biter på. De bare driver på og ødelegger og ødelegger det gamle Toten, uten stans!

Da jeg fyrte opp i dag tidlig, ja jeg måtte fyre opp litt selv om det er sommer, da gamlefar har satt på avfukteren i kjelleren og det har blitt "gølvkaldt", stod det i stor overskrift på oppfyringsavisa: "Nyter livet i funkis på Kapp". Le Corbusier og bauhauserne, som nettopp feiret 100-års jubileum (Bauhausskolen), ville hoppet i taket av fryd og glede. For min del "såkk hjerte neri mågån", for med det samme forstod jeg at dette er skjebnen som venter i Holmstadengen. Det skjer så mye perverst på Toten nå, så dette er bare nødt til å skje! Plutselig er Holmstadengen borte, slik det skjedde med "ei ænna herlig husmannsstuggu neri væga hær nylig", hvorpå det står med store bokstaver i Oppland Arbeiderblad: "Nyter tilværelsen i funkis i Øverskreien, med utsyn over halve Mjøslandet og like til Sverige."

(Her kommer et flunkende nytt bilde av Holmstadengen ved anledning, av de siste før en flunkende ny funkis tar det okergule våningshusets plass.)

Å ja, det ligger nok enda mange godbiter og venter på Djevelen og hans falne engler her på Toten, allerede ligger de og ruller seg i skogglatter over hva som har skjedd med grenda til Totenåsens apostel og Bedehuslandet, men festen der i gården ser ut til å være uten ende.

Selv får jeg bare fortsette å fotografere, og i det minste har jeg fått noen gode fotografier fra Holmstadengen før den ytterste vanskjebne inntreffer, og håper det kan bli noen til. Himmelengene blir nok aldri himmelske igjen, og jeg tror ikke det er noen særlig blid skjebne som venter vårt fedreland heller.

Så får jeg se om det finnes et sted hvor jeg kan slå meg til ro med mitt fotografi og min grendepoesi?


*Skulle selvsagt ønsket at Toten var et herlig vakkert sted.

Relatert

Porten etter Olav

Totens tapte kulturelv

Skreia - fra stasjonsby til bilutopi

Nikos A. Salingaros mottar sin velfortjente Stockholm Culture Awards

Salingaros: How cities heal

Two currents — so far, irreconcilable and mutually exclusive — are shaping our cities. On the one hand, we have vast construction projects churning profits for multinationals, local firms, and indirectly for stockholders. The media is inundated with their exciting images, and the developing world appears as a testing-ground for the more ambitious (and pharaonic) among those schemes. But are they good for humankind?

The other design alternative is small-scale, and focuses on human responses to the built environment. It uses proven methods to elicit mental well-being and bodily healing responses. Its products look very old-fashioned, not because its practitioners blatantly copy traditional forms, but because the healing responses rely upon a specific complex geometry that is common to all historical buildings and cities.

Våre forfedres Skreia ble bygget etter den sistnevnte tilnærmelsen, mens det nye Skreia blir bygget etter den førstnevnte, hvor de siste spor av det gamle Skreia forsvinner eller har blitt meningsløse.

Segregation var en del av planen

Fra meritokrati til colorokrati

Engene er til for Tjuvåselva og husmannstroen

Synd, skam og tankepolitiet

Fanga blant vindturbinar

Eg var nesten heilt aleine om å vera imot. Folk såg på meg som ein raring. - John Mong

Slik har det blitt for meg også, her i enga er jeg bare en raring, eller en "skamming". All stolthet min tippoldefar vant ved å gå fra husmann til husmannstroende og småbruker med egen åstro og apostel i naboenga, har forduftet. Jeg har blitt en "skamming", som vel er ansett å være verre enn hva det var å være husmann i tidligere tider, under vår nye skamkultur, en skammelig kultur, som overtok for bedehuskulturen. Imens fortsetter jeg å skanne landskapet og historien med min overlegne fargeintelligens og mitt a7III, hvilket er aldeles skammelig!