Skip to main content

Levende gater for gatefoto!

"Skreia - fra stasjonsby til bilutopi"

-Wikimedia.
I Kina bygges det en campus for høyteknologi i tradisjonell, europeisk inspirert stil. Det er ingen motsetning her, tvert imot. Teknologien blir stadig mer kompakt og til dels usynlig. Det er ingen grunn til å la arkitekturen være preget av teknologi, slik modernister gjorde for 80-100 år siden når de tegnet bygninger inspirert av fly og fabrikker. Den kompakte moderne teknologien gir oss frihet til å velge den estetikken vi føler oss mest tilfreds med. Det er ingen grunn til at den vakreste klassiske arkitekturen skal være forbeholdt rike mennesker som har fåd til å reise til Roma eller Paris. Dessuten bør vi av miljøhensyn redusere reisingen. Det tilsier at ulike typer vakker arkitektur bør være tilgjengelig i alle deler av verden. Her i Europa bør vi for eksempel følge opp tradisjonen fra et par hundre år tilbake, og oppføre kinesisk inspirerte paviljonger og tårn i våre parker. Modernister snakker foraktfullt om Disneyland, men vi bør i stedet se det positive i å la mennesker oppleve ulike kulturer i sitt eget nærmiljø. Kvaliteten i den tradisjonelle arkitekturen bør sikkert forbedres, og bygningene bør være en del levende nærmiljøer, ikke bare temaparkelementer. Men ideen som Disney lanserte bør ikke avfeies. - Audun Engh
Slik skulle vi hatt det på Skreia dere:-) La oss rive Fossenfeltet, denne dystre og trykkende bilutopien fra 1930-tallet, og ta en Tolfa for to på Toten, bak trygge bymurer!

Fotografiet er fra Fredensborgveien, Oslo.

-Flickr.

Det sies at man kan være gatefotograf i ethvert gatemiljø, men for meg funker ikke dette, da de livløse gatene som stats-/markeds-duopolet produserer i dag, med sin rasjonelle totalitære liberalisme, simpelthen drenerer meg for all livskraft, hvor man etter et par eksponeringer et tappet for energi. Derfor er jeg, som tradisjonalist, nødt om å oppsøke tradisjonelle gatemiljøer for mitt gatefotografi. I Mjøsregionen har vi kun gågata i Lillehammer tilbake. Utrolig synd er dette, da for noen tiår siden kunne man bare ta kameraet over skuldrene og ta turen ned til Skreia, stasjonsbyen, og boltre seg i pulserende gateliv. Nå har Skreia ikke blitt annet enn en eneste stor garasje. Så grunnet bilen må man bare ty til flyet, for å fly vekk fra bilkulturen og ut til Europas siste tradisjonelle gatemiljøer, slik man finner dem i Praha, Venezia og Tolfa.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.