PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

- Wikimedia . Virkelig morsomt å se hvor godt Bob gjør det i en alder av 78 år:-) En flott inspirasjon til å stå løpet ut selv om alderen presser på. Selv har jeg passert 50, men har allikevel en fargeintelligens kun 1% av 35-åringene oppnår . Så jeg og Bob får passe på å ikke begrave våre talenter;-)

Mottok en masseutsendelse fra kommunen om at det ikke blir noen chapinske lommetun i Nordlia, kun en meningsløs funkis-satellitt til Gjøvik, hvor utbyggerne får fritt spillerom til å realisere maksimal profitt, fortetting og sjelløshet. Så null landsbykvaliteter her. Regn allikevel med masse glad-artikler i Totens Blad, for å tekkes sine annonsører. Dødsmaskinen Østre Toten kommune ruller med dette sin vante gang videre, hvor alt som kommer i dens vei valses ned, visner hen og dør. Er du et kultivert menneske, følg heller Runeulvs anbefalinger og sats på Nes og Helgøya, som er i ferd med å få litt samme status for kunstnere og kreative mennesker som Nesodden i Oslofjorden, et sted for de som ønsker å nyte mjøslandskapet uten for mange øyensår. Men nå kommer Kapphøgda næringshage, et stygt infisert øyensår som blir liggende rett i glaningen fra Nessundet bru. Og muligens får Hamar en ekstrem skyskraper på Tjuvholmen, som blir stående som et enda mer heslig øyensår på den andre sida...

Utsyn fra Neshøgda mot Totenåsen, hvor Olterudelva kaster seg ned fra Tjuvåsen 2/3-deler til høyre i bildet. Holmstadengen og Grythengen holder hverandre varlig i hendene her ved elva, hvor de ligger etter det meste av den østre bredden av dalen gjennom kulturlandskapet i Øverskreien. Dessverre har jeg ikke telelinse, får jeg det kan man ta virkelig flotte bilder av Olteruddalen her fra Neshøgda. Men skal også utforske hvilke muligheter som ligger på baksida av Starum? Vandringen fra Skreia opp til Østhøgda har blitt mitt Via Dolorosa, en smertens vei. På Skreia ønsket jeg å ta en Tolfa for to ved Kværnumsstrykene, men totningene ville heller ha et Los Angeles II oppover Hveemsåsen. Himmelengene, Mjøslandets høylys, er fullstendig utbrente og kan ikke reddes. Sæterstien opp til Hongsætrene har blitt skitrasemotorveg, og på Østhøgda, Mjøslandets tak, har mine fiender plassert sitt nye kultikon ved Rausteinstjernet, som jeg elsket. Langsetter Olterudelva rådde husmannstroen, men ...

- Wikimedia . Så rakk jeg enda en tur til Holmstadengen før hjemmet til Totenåsens apostel rives og erstattes av en flunkende ny funkis. Ja, for dette må jo bare skje! Det er ikke lenge sida de reiv ei annen sjelfull, gammel "husmannsstuggu" nedi her, så nå er det husmannsstua i naboenga som står for tur. Når sant skal sies gjør våningshuset i Holmstadengen seg aller best under geitrams-blomstringen og i høstskodda. Tenk det, da M.J. Dahl kom vandrende over åsen i siste halvdel av 1800-tallet, var min oldefar av de første som ble frelst på Toten. Nå er min datter av de siste som erfarer de falmende spor av husmannstroen. Hun er ivrig til å lese, har pløyd seg gjennom hele Hjortefot-serien og lest barnebibelen flere ganger. Samt at hun er med gamlefar på bedehusene når han spiller trekkspill i Hurdal, denne bygda Dahl først frelste før han tok beina fatt over åsen for å se hvordan det stod til på Toten, og etter Johan Albert Solhaugs beretning skal dette ha vært mege...

Hyggelig å samles til 153-års lag! Dette er mine to gjenværende venner her i verden, og av de siste jeg makter å kommunisere med. Men så er da ingen av dem heller totninger og begge er vokst opp på bedehuset, samt at de er glade i Livoll leirsted. Derfor har vi en del felles referansepunkter. Må nok innrømme at jeg er i dårligst form av oss tre nå, da de to andre er ivrige syklister, og fyren til venstre i bildet hadde sågar syklet helt fra Tretten til Lensbygda i dag. Trettingen arbeider som avløser, og kan overhodet ikke tenke seg noe annet. Kameraten i midten har nesten klatret til topps i brannvesenet. Selv har jeg falt til bunns og blitt en deplorabel og nymoderne husmann, men trives fortsatt sammen med kameraet og disse to her. Og det er godt, da jeg er rammet av en gjennomgripende, kulturøkologisk sorg, hvor jeg ikke lenger ser noe håp for enga mi, grenda mi eller den urbane landsbyen min. Så å bli til noe annet enn Mjøslandets tårefotograf, nei det har nok blitt plent umu...

Huh? “The democracy of design”? What in blazes is that? If democracy played any substantial role in design, the architecture of cities would be noncontroversial. It would please most people, as it did for hundreds of years. It would somehow manage to reflect the fact that the public overwhelmingly prefers traditional to modern design. Of course, the public has almost no say in the look of buildings or the design of cities. The vast bulk of what gets built today is widely disliked. Remember, even Frank Gehry called it 99 percent crap. If nothing else, the “people’s competition” proves that democracy plays little or no role in design. - David Brussat Fallossymbolet til Arthur Buchardt på Balletangen i Brumunddal, der det ublu står og blotter seg for innlandets blå dronning, innerst i aksen for hva som var Nord-Europas mektigste kulturlandskap, i aksen Østhøgda-Furnesfjorden. "Vi var i Ålesund och Trondheim i somras och blev chockade över det fruktansvärda trähöghuset mitt ute ...

"Skreia - fra stasjonsby til bilutopi" - Wikimedia . I Kina bygges det en campus for høyteknologi i tradisjonell, europeisk inspirert stil . Det er ingen motsetning her, tvert imot. Teknologien blir stadig mer kompakt og til dels usynlig. Det er ingen grunn til å la arkitekturen være preget av teknologi, slik modernister gjorde for 80-100 år siden når de tegnet bygninger inspirert av fly og fabrikker. Den kompakte moderne teknologien gir oss frihet til å velge den estetikken vi føler oss mest tilfreds med. Det er ingen grunn til at den vakreste klassiske arkitekturen skal være forbeholdt rike mennesker som har fåd til å reise til Roma eller Paris. Dessuten bør vi av miljøhensyn redusere reisingen. Det tilsier at ulike typer vakker arkitektur bør være tilgjengelig i alle deler av verden. Her i Europa bør vi for eksempel følge opp tradisjonen fra et par hundre år tilbake, og oppføre kinesisk inspirerte paviljonger og tårn i våre parker. Modernister snakker foraktfullt om...

- Wikimedia . Håjen ved Lenaelva i utkanten av Lena sentrum - Østre Toten kommune. Veianlegg. Bru fra 1800-tallet, tredje kvartal. Håjenbrua er en steinhvelvsbru ved et gammelt vadested. Nåværende bru fra 1861 erstattet en gammel trebru som er omtalt i brev fra 1594. Nordover fra Håjenbrua følger Pilegrimsleden Evangsgutua som i middelalderen hadde rasteplasser for Pilegrimer. En "evang" var en rasteplass for pilegrimer der de fant godt beite for hestene sine. Langs Evangsgutua passeres Vestre Evang gard der det er gjort et viktig bronseladerfunn, bl.a. en belteplate fra 1200 f.Kr. Denne er i dag reprodusert som smykket "Totennåla". På samme sted er det også gjort funn av smykker og andre gjenstander fra 300 e.Kr. Evangsguta går helt fram til Lillo. Langs Lenaelva ved Håjen finner du et smalt løvskogbelte med et interessant plante– og dyreliv m.a. gulveis, sjeldne sangfugler og bever. - Kilde Svingte såvidt nedom Håjenbrua ved Lena i dag og knipset ...

Kolbu Station. - Wikimedia . Today I finally got time to bike along former Skreiabanen Railroad from Lena to Bøverbru. I tried to go all the way to Reinsvoll, but at Bøverbru the tracks were completely gone, where I ended up at Holetjernet Lake, a beautiful lake I didn't knew about. It was nice bicycling here, very good roadway even for kids. My health was excellent today, I think I held the same speed as the trains that once went here. My father's uncle lived at Bøverbru where he run a hardware, so he used to go with train from Kraby Station to Bøverbru Station visiting him as a kid. Going home I had a break at Håjenbrua Bridge crossing the Lenaelva River. It's not a part of the railroad though. - Wikimedia . An old image from the railroad trial between Lena and Skreia. Last winter they dug up the roadway here for new sewer/water-pipelines, so for the moment it's not so nice biking here. Really hope they will not pave it, as this will remove the o...

En ting er sikkert, våningshuset vårt er av de beste hus man kan bo i bygnings-biologisk sett, så det er godt man kan ha et slikt hus å flykte inn i når galskapen utenfor tar overhånd. Heldigvis er det en kald sommer, deilig å slippe en repetisjon av fjorårets hetebølge, slik at man slipper å drømme om å tilbringe sommerkveldene ute. For her er ikke sommerkvelden noen drøm lenger, slik det var den gang min oldefar og hans apostel sang den skjønne solnedgangen over Øverskreien inn fra stabburstrappa, med toner fra Pris Herren til.

Det er så mange flotte gardstun som enten er skjemmet av nye, sjelløse ferdighus eller kraftgater i kulturlandskapet, men Rødningsby i Øverskreien på Toten har unngått begge deler, med et vidunderlig skue mot Mjøsa. Sprøytet er heller ikke vollen, hvor det rustbrune ugresset reflekterer det rustbrune i bølgeblikktaket. Tusen takk til eierne, som har ivaretatt denne sjeldne perlen! Skulle de ønske en kvalitetsutskrift for å henge på veggen, kan de få råfila gratis. Andre kan få kjøpt den av meg, eller bestille ferdig print. Fotografiet ble meget skarpt, selv Stange kirke på Hedemarken kan man se, dette prestekallet som var av de feteste i Norge. Mener å huske at presten der hadde ei hel tønne med sølvmynter liggende? - Wikimedia . Fikk lyst til å re-poste dette fotografiet, da jeg ser en del har vært innom, og det er jo ikke noe rart, med slik en flott gård i et intakt kulturlandskap. Skulle ønske jeg kunne sagt det samme om enga mi😭😱😵😬😢 Bildet er behandlet i Nik Collectio...

Kommentar  til artikkelen: - Biologiska museet stänger Så vidunderlig kunne Norges nye nasjonalmuseum vært var det ikke for Adolf Loos! Biologiska museet på Djurgården i Stockholm er en vikingnasjon verdig! Museet blir liggende bak gamle Vestbanen stasjon, tidligere endestasjon for Sørlandsbanen. En aldeles uttrykksløs koloss uten spor av ornamentering skal altså representere vikingnasjonen Norge. Vikingene som var som besatte av ornamentering. De ornamenterte ALT, inklusive seg selv, og bar tatoveringer fra topp til tå. Adolf Loos avskydde primitive villmenn og alle som bar tatoveringer. Han inkluderte nok vikingene her. Vikingene ville ikke hatt annet enn forakt til overs for sine etterkommere og hva det har blitt av oss, og de ville vært hoderystende over våre bygninger. Med et unntak av Biologiska museet! "In his famous essay of 1908, “Ornament and Crime,” the Austrian writer/architect Adolf Loos presented an argument for the minimalist industrial aestheti...

Stakk ut en liten tur i går kveld her for å fange "regnbågån" ("jamnstavingsord", som vi har så mange av rundt Mjøsa), og fikk et nokså bra et i Holmstadmarka ovenfor Grytheplatået. Den slo ned like borte i Holmstadengen, hvor det står ei krukke med gull, men ikke av det slaget man vet å verdsette i dag. Vi har gått fra å være et stolt bedehusfolk, til å bli et skammens folk, eller en gjeng skamminger. Og bedehuskulturen, som nådde sin fullendelse i Holmstadengen gjennom husmannstroen, det er skam det. "Dæ fyste bilete mitt tå regnbågån, pussig nok slo'n ner rætt borti Holmstadengen, og forsåvidt finn en jo ei krukke mæ gull dær, men itte tå den typen gull dei nye totninga veit å verdsætta." - Wikimedia . "Regnbågåfangsten" gav mersmak, så satte meg i bilen for å fange flere på kamerasensoren, men da jeg kom ned til Balke var alle "regnbågår" borte, så tok istedenfor et bilde av det lave kveldslyset over Totenvika. Rett...

Kommer vindkraftindustrien til å prøve seg på Totenåsen Skyline igjen, etter at Nils Faarlund skremte dem vekk fra Mjøslandet? Som gammel speider får mitt motto være; Alltid beredt!, på det verste, dessverre. Deler sorgen med alle som har tapt kampen! Etter å ha levert eldstejenta på sommerkurs tok vi en vandring etter Hamars fantastiske mjøspromenade, og jeg begriper mindre og mindre av Gjøvik by, som heller vil bygge ned Huntonstranda enn å etablere Mjøsparken, som del av Gjøviks grønne perlebånd . Men nå ser det i det minste ut til at fylkeskommunen har tatt min side i kampen om Hovdetoppen, så det er da noe. Det var hardt dagslys, så bildene ble så som så, men mange flotte motiver her, ikke minst til Totenåsen Skyline, så får satse på bedre lykke og lys neste gang. Bildet ovenfor, mot Nessundet bru mellom Helgøya og Nes, ble allikevel ikke så aller verst. Tenkte oss over til Helgøya, men etter turen til IKEA var vi utslitt, i tillegg til at jentene måtte sitte lik slangemenne...

Tenk det, John Michael Greer er tilbake i god, gammel kollaps-form, som i gamledager med The Archdruid Report . Føler meg nesten like nostalgisk som når jeg ser gamle episoder av Derrick. Javisst, Greer skriver innsiktsfullt om det meste, men når det kommer til kollaps, da er det ingen som slår ham! Siden sist Greer var opptatt av temaet, har meget kollapset, slekta mi, Skreia-regionen og Hovdetoppen, samt at Norge kollapser i en orgie av vindkraftverk. I tillegg er det meget klart at vi har gått fra å være et stolt bedehusfolk, til å bli et skammens folk . Siste plass i Norge som ikke har lidd katastrofal kulturell kollaps, er nå Livoll leirsted i Gudbrandsdalen. Så kollapsen ruller sin vante gang nedforbakke, inntil vi befinner oss i historiens første globale mørke middelalder. Samtidig forkynner presten i Balke den progressive liberalismens glade budskap om at alt går så meget bedre, midt under selve julegudstjenesten. Er det noe rart at folk går rundt med falske, stive hurrasmi...

- Wikimedia . Sannsynligvis er jeg Totens mest farge-intelligente 50-åring, da det er svært sjelden folk over 35 år får fullt score på denne fargeintelligens-testen, og jeg for gjennom den på 5-10 minutter uten å dvele et øyeblikk ved noen av alternativene. You scored 10 out of 10 WELL DONE! YOU SCORED HIGHER THAN 99% OF PEOPLE WHO PLAYED THIS GAME! Kanskje ser jeg hverken særlig fargerik eller intelligent ut, og om jeg kan ha andre former for intelligens enn fargeintelligens, aner jeg ikke? Så man skal ikke dømme folk på det ytre. Personlig tror jeg at denne formen for intelligens også setter en i stand til å se andre former for nyanser enn fargenyanser, som landskapsnyanser og historiske nyanser. I dag har vi et meritokrati, hvor folk belønnes med innflytelse etter meritter, i hovedsak karrierisme og konsumerisme, de to kardinalsyndene innenfor husmannstroen, da denne har tradisjonalisme som fundament. Selv ble jeg brått kastet ut av min bedrift av en karrierist og en k...