Høstvideoer mot jula

Høstløv bak uthuset i Grythengen.

Bestill fadografiet her.

Her dukket det opp mange fine naturdokumentarer, så jeg lager ei ny liste for denne mørketiden også😀

Det blir merkelig å ta avskjed med Norge, ja ikke bare det, men å avslutte Norge, da tusenårsriket Norge tok slutt torsdag 19. september 2024.

PermaLiv.MyPortfolio.com: 1000-års riket Norge formelt avsluttet på Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024

Men enda merkeligere er det at man ALDRI kan gå tur til Tjuvåskampen igjen😰😲😨😬😶

Hvem i all verden er det som orker å bo i Norge, uten å kunne gå tur til Tjuvåskampen, da er man et monster! Og orker man å gå til Tjuvåskampen, da er man et ti ganger større monster, fordi da har man gjort knefall for vindkrafts-mafiaen, hvor man aksepterer deres vanskjending av landet vårt.

Å gå tur til Tjuvåskampen i dag, er derfor et landssvik!

Heldigvis var vi allerede godt i gang med å planlegge flukten til Frankrike, da vindterroren åpenbarte seg i all sin gru over Tjuvåskampen, å komme opp der forrige torsdag, er av de mest grusomme opplevelser i mitt liv!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Shipka Pass og Tjuvåskampen - i vindterrorens rike

Foreløpig sikter jeg meg inn på Alpes Mancelles, med den gamle mølla etter de øvre deler av Sarthe-elven, som brennpunkt. Nå er den høyeste toppen i Alpes Mancelles kun på noe over 400 moh, altså kun halvparten av Tjuvåskampen, men bedre dette enn å sitte på Tjuvåskampen for å ta innover seg vindkraftverket i Odalen, samtidig som man kjenner seg som en landsforræder.

Det ville Frankrike blir nok aldri like vilt som Norge, men til gjengjeld har de vilt mye herlig tradisjonell urbanisme, som jeg gleder meg vilt mye til å fordype meg i. Så det å gå fra gutu-fotograf på Toten, til gate-fotograf i Frankrike, det er ikke sikkert dette er noe dårlig bytte😍

Egentlig har jeg alltid ønsket å leve i Transylvania, men nå har Brașov, hovedstaden i Transylvania, utviklet seg til ei turistfelle, samt at Transylvania har et ekstremt tørt innlandsklima, hvilket er uheldig for min industri-astma. Hadde jeg flyttet dit i mine unge år, kunne jeg nok unngått dette, men da ville jeg ikke kunnet avdekke den rike historien om kværnenga til herr Fossemøllen, slik at da ville jeg ikke hatt noen identitet. Men nå ender nok all denne historien opp som løse fragmenter, som blir borte i tidens tann, slik at da var det ingen vits i allikevel😟

Nå ser jeg i lokalavisa, vil ikke nevne dens navn, da den har gjort knefall for vindindustrien, at varabrannsjefen skal servere kaffe på Borgenkampen søndag 29. september 2024, for å verve medlemmer til Åsens Venner.

Dette er absurd av flere årsaker, fordi det var jo vi, kværnfolket i Grythengen, som skulle servert Grýta-øl på Borgenkampen, da det var vi som stod for ølbryggingen til kultsamlinger på bygdeborgen Borgen under folkevandringstiden!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Litt om den magiske brønnen nedenfor kjørbrua

Det første Åsens Venner, som nedkjempet vindkraftverket over Totenåsen Skyline, er i dag La Naturen Leve. Det nystartede Åsens Venner arbeider med stirydding, hvor de har litt av en jobb å gjøre, hvis de ønsker å gjøre det framkommelig etter Nygardsæterstien på vestsida av Olterudelva, hvor vi gikk i våres. Har aldri sett mer toppbrekk og vindfall over noen sti noen gang!

Foreløpig ser jeg at de kun har satt opp nytt skilt, det var derfor vi gikk der, da vi regnet med de hadde ryddet stien med det samme.

Men nå er det ingen vits i å rydde og merke stier på Totenåsen lenger, da man ikke lenger kan gå tur til Tjuvåskampen, toppen over alle topper og turen over alle turer på Totenåsen, så hva er da poenget?

Uansett satser jeg og storesøster på å ta en kaffekopp på Borgenkampen til helga, ja, storesøster vil vel foretrekke en rett i koppen, så får huske på å kjøpe dette i æfta, fordi uansett er jo varabrannsjefen en hyggelig fyr.

Dessuten hadde jeg allikevel tenkt å ta en tur til til Borgenkampen, som del av vår avskjedsturne for Norge, fordi sist gang vi var her oppe, hadde jeg ingen anelse om at det var vi som brygget Grýta-øl for kultsamlinger på bygdeborgen Borgen under folkevandringstiden😊

Totenåsen er ikke noe vill lenger, den har blitt en del av apparatlandskapet til balansebatterilandet Norge, så får vi bare tro at vindkrafts-mafiaen ikke har kommet til de ville Karpatene?

Selv om Toten nå er dødt, kan det nok hende jeg tar meg en liten gutu-vandring med min GM 100-400 mm i dag, for å fotografere litt høstløv.

For de som føler for litt ekstra energi i mørketiden💖

Her var visst hele serien om de ville Karpatene samlet, så da får dere velge om dere ønsker å se den stykkevis og delt, eller fullt og helt👌

Denne har jeg ikke sett, men meget aktuell. "Heritage Trauma" kan være et godt begrep. Kanskje er det dette de lider av, alle disse hundrevis av fossemøllinger der ute, som kun er opptatt av at vår historie skal glemmes og begraves i det Orwellske minnehullet? Selv har jeg diagnostisert denne tilstanden som xenofobisk oikofobi, eller fremmedhat til seg selv.

Vestlig sivilisasjon er eksepsjonell, helt klart, denne står høyt over alle andre sivilisasjoner, hvor prikken over i'en i vestlig sivilisasjon var den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som først og fremst fant sitt uttrykk her i Grythengen.

Noen vil kanskje kalle et slikt syn for egotisme, og det er det vel, men da en kreaturlig egotisme, som var av drivkreftene i dannelsen av vestlig sivilisasjon.

Nedenfor er noen videoer som jeg anbefalte til sist jul, selv ser jeg at jeg satte stor pris på videoen om hetittene, men jeg husker ikke å ha sett den engang.

Ah, etter å ha sovet på det, husker jeg det, det var hetittene som hadde så morsomt navn på hovedstaden sin, Hattusa😄

Shipka Pass og Tjuvåskampen - i vindterrorens rike

Mitt siste fotografi av stenelven Grýta, eller Olterudelva, der elva vår renner gjennom Hemningsdalen, dalen som skiller Østhøgda fra Tjuvåsen på Totenåsen.

Øyvind Holmstad (myportfolio.com)

Bestill fadografiet her.

"Har dere sett, de har vindturbiner i Bulgaria også, og dette da som en bakgrunn for det viktige nasjonale landskapet til Shipka Pass! Tenkte på å besøke dette området, men det kommer ikke på tale å ta turen opp til Shipka Pass, for å smertes over et ødelagt landskap. Like lite som jeg kommer til å ta turen opp til Tjuvåskampen, hvis vi får vindturbiner vestover på Lauvhøgda, Eina/Trevatna eller Sjukuåsen ved Fjorda. Samt like lite som jeg kommer til å ta med familien opp til Hervenknappen på Totenåsen, et av de utsiktspunktene hvor man ser mest av Norge, hvis vi får 252 meter høye vindturbiner på Stangeåsene, som da plassert på toppen av disse åsene, vil rage nesten like høyt som Hervenknappen selv." - PermaLiv

Nå har verden blitt mer surrealistisk enn Salvador Dali!

Teksten ovenfor skreiv jeg i vinter, mens jeg planla turen til Bulgaria vi skulle vært på med venner i sommer, men så måtte jeg bare til Sognefjorden, og takk og lov for det!

En ting var jeg sikker på, jeg skulle ikke opp på Shipka Pass med alle vindturbinene i horisonten, som vi ser oppe i høyre hjørne først i videoen. Hvor vi kommer hjem fra Sognefjorden, hvor vi vel hjemme opplever akkurat det samme på Tjuvåskampen, som jeg for alt i verden ville unngå å utsette meg selv for på Shipka Pass!

PermaLiv.MyPortfolio.com: 1000-års riket Norge formelt avsluttet på Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024

Tjuvåsen og Tjuvåskampen, som er åsen og kampen min framfor noen, som jeg har vokst opp med, og hvor elva mi, stenelven Grýta, har sine kilder!

Er det lenger noen som tviler på at Norge var Tusenårsriket, hvor Satan nå får frie tøyler, slik det er beskrevet i Åpenbaringsboken?

PermaLiv.MyPortfolio.com: Jubileumsåret 2024 og 1000-års riket Norge

Da har det gått vel et døgn siden vindkraftverket over Shipka Pass, eh, jeg mener Tjuvåskampen, åpenbarte seg i all sin gru. Fremdeles går jeg i svima, dette svineriet dominerer jo hele horisonten sør-østover. Jeg fatter det ikke, hvordan er dette mulig!

Hvem i all verden orker å leve med slikt noe? Med det samme innså jeg at alt håp var ute, ikke kun for Grythengen, ikke kun for Mjøslandet, men for hele fedrelandet, inklusive Skjolden, Sognefjorden og Fjellregionen.

Det pussige er også at selv om jeg er svimeslått, er jeg nå den eneste i Norge som lever med mening, da den eneste mening som er tilbake i dette landet, er å avslutte Norge. Hvilket jeg heldigvis allerede er godt i gang med!

I løpet av dagen har jeg kommet til at vi ikke kun vil etablere oss med en foto-café i Frankrike, men en foto-filosofisk café, hvor man filosoferer over hvordan det kunne gå så galt med Norge.

Her vil jeg også fortelle franskmennene om hvilken fantastisk kultur vi hadde, hvor kultur og landskap var ett, og hvor vi fant verdens fremste revolusjonære, haugianerne, som gikk selv jakobinerne en høy gang! Hvor bedehuset var det fremste uttrykket for den revolusjonære norske pietismen, hvor alle tre stendene i det lutherske standssamfunnet var oppløst, og man levde i full forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Tur til Hauge-senteret og Fredrikstad, samt kongeriket Norges tilstand

Hvor dette fantastiske landet vårt, med all denne herlige kulturen, i 2024 da tragisk nok har endt opp som en del av "The Pathetic Bullshit of this So Called World!"

PermaLiv.MyPortfolio.com: The Pathetic Bullshit of this So Called World!

Alt blir bare motbydelig her nå altså, vi ser jo hvordan det har gått på Skreia og Gjøvik. Tenk at man ikke klarer å få til ei eneste levende lita gate, eller at man ikke klarer å ta vare på ei eneste lita himmeleng. Så folk og samfunn må ha syknet helt vekk. Og ikke bare dette, folk klarer heller ikke å se at vi har noen historie, eller hva dette betyr for oss, det er som om de har mistet all nysgjerrighet og visjonær kraft!

Men jeg får nå bare forsøke å fotografere ned min nye fotografiske akse Sognefjorden-Skjolden også, før vi etablerer oss med vår foto-filosofisk café i Alpes Mancelles, aller helst i den gamle mølla ved Sarthe-elven.

Og dette skal det ikke forundre meg om vi får lov til, når vi forteller franskmennene om skjebnen til kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta.

Måtte bare ta med denne av professor Sam Vaknin, fordi de som har ødelagt Tjuvåskampen må da bare være Megalomaniacal Sadistic Psychopaths, annet kan ikke være mulig!😡!

Example: Giant Wind Turbines on the Danish Coast

Example of structure destroying windmills at Smøla, Western Norway.

– Harmony-Seeking Computations: a Science of Non-Classical Dynamics based on the Progressive Evolution of the Larger Whole

5.2. Example: giant wind turbines on the Danish coast

By Christopher Alexander.

In order to accentuate the harmony that was consciously generated in the Romanian field, let us compare it with the much cruder results typical of 20th- and 21st-century thinking about engineering and design. The 20thcentury thinking was, usually, more or less algorithmic. When the computations about subtle and delicate wholes are rationalized according to crude dollar-based ways of thinking, they usually go badly wrong, especially as far as respect for the background global structure of the landscape is concerned. The subtlety and depth of the existing global structure is not easily recognized by technological thinking.

For example, in figure 6, the land has a global wholeness that is made of layered, nested flat plates, a two dimensional system of plates. The ecologist who placed the two giant turbines was evidently unconcerned about creating harmony with this structure. Cover up the two towers on this photograph, so that you can see the global structure of the land as it was before the towers were placed there. It is hard to see it, because the towers are now so obtrusive, and so alien to the kind of structure that is there.

When an ecologist becomes too concerned with one aspect of sustainability (the importance of wind energy, as in this case), and plants 300 foot high windmills on an ocean front, it destroys the landscape. This is no longer a wholeness-extending transformation, but rather a well-meaning but ill-judged algorithmic computation of some inappropriate kind about cost benefit. In this case, the wholeness and the structure of the place have been severely damaged. Sometimes, the place, its landscape and its internal adaptations – often the result of centuries of patient work – are irredeemably destroyed.

In the coastal landscape where the Danish turbines have been placed, the structure that was there before (figure 7a) is flat like a disc, a great flat disc, the size of the bay, flatted at the edge where the waves meet the sand and the grassland just beyond it. This enormous gentle discus-shape, perhaps half a mile across, is suddenly violated by the two vertical structures, sprouting turbine blades dumped on it (figure 7b). The two massive vertical things have no relation to the structure of the subtle disc that lay in the land before. The slash of the new straight road is at odds with the curves of the land. And, in the foreground there are two teeny little sheds that look lost and forlorn, too. The building site is not even harmonious with itself. Altogether, the structure has been violated.

Compare what is happening in the hayrick example, and in the turbine example. In the case of the hayricks, the process of placing them has left the previously existing structure alone, indeed the process enhances it, strengthens it, increase its harmony. But in the case of the turbines, their shape and placement are at odds with the previously existing structure, they damage it, they destroy it.

What is the “it” that is being left alone in the first case and is being destroyed in the second case? It is the wholeness, that system of centers existing in the geometry of each place that gives it its character, shape, organization, rhythm, feeling, and global configuration and relation to the land around it. One may describe the relation of the action to the wholeness like this. In the first case, the injection is friendly, helpful: what is there is enhanced, complemented, and continued. In the second case, the injection is violent, disrespectful, and structurally at war with the land that was there before.

My judgment about these two injections is not a romantic yearning for an idyllic past, but a structural judgment about something that is objectively present in one case, and missing in the other. It is also true that wholenessenhancing processes allow growth and extension to continue while wholeness-destroying processes freeze things and inhibit improvement. One injection respects what is there, the other does not.

These structural judgments are about phenomena that are essentially mathematical in character. It is not just a question of feeling, but also a question of structural congruence, or the lack of it, that exists between an existing structure and an injected structure which has been brought into it. We need to understand more about this kind of structural respect.

In order to widen our understanding of the idea of harmony-seeking or wholeness-extending computations, we now examine a further series of examples of such computations, many of them occurring in the natural world.

Er jeg en patetisk person?

Nå i 2024, fem år etter at teksten nedenfor ble skrevet, og fotografiet av stabburet tatt, spør jeg igjen, med referanse til fotografiet ovenfor, fra Lustrafjorden:

Er dette patetisk?

Fordi det er jo ikke kun kampen om engene som er tapt, men selve kampen om Norge. Hvor da alt våre forfedre kjempet fram for oss, først med haugianerne, så med nasjonalromantikerne, som yndet å samles i Munthe-huset her ved Lustrafjorden, er tapt.

Dette ble meget klart etter turen til Tjuvåskampen i går, hvor jeg føler meg stabbet i ryggen. Fordi her har jeg kjempet for utsikta vestover, så kom vindkraftverket over Tjuvåskampen fra sør-øst. At Odalen lå her, og at det skulle komme et vindkraftverk her mens vi fordypet oss i Sognefjorden, dette er ufattelig!

Fordi det var jo på Tjuvåskampen jeg satt og drømte meg vekk til Sognefjorden. Dette er den åsen jeg har vokst opp med, og det er Tjuvåsen Olterudelva kommer fra, denne mytiske åsen med alle sine sagn og legender. Hvorfra stenelven Grýta slynger seg så stilig ned mot bygda, hvor kværnenga Grythengen var elvebruket, som skulle gitt liv til kulturelva vår.

Hvor nå all mystikk, alt eventyr, all kulturarv, er borte. Å komme til Tjuvåskampen nå er et angstmareritt, og det samme er det å gå ned fra Tjuvåsen sørover, hvor liksom Hurdalen, Østlandets perle, tok imot en med åpne armer.

Nå kun vindterror!

Man kan ikke leve med dette, ikke engang i Skjolden, ikke engang i verdens flotteste urbane landsby i dragestil!

Bestill fadografiet her.

…men det må jo være litt patetisk å vie sitt liv til en kamp man er nødt til å tape. - NN

Her må jeg si meg uenig! Selv har jeg viet mitt liv til kampen for engene, Mjøslandets høylys, selv om de er tapt og fortapt for all framtid. Er jeg da en patetisk person? Selv mener jeg ikke det, da jeg tror at selv tapte kamper er verdt å kjempe. Dette dreier seg ikke kun om å vinne, men er et verdispørsmål. Allerede har jeg eksponert flere hundre, hvis ikke tusen fotografier, i min kamp for engene, samt videreeksponert et titalls grendepoetiske stykker. Selv om kampen er tapt, og jeg har tapt hele min identitet, livsgjerning og livsmening, tror jeg disse fragmentene allikevel kan bli verdifulle for ettertiden, om hva her var, og hva som har gått fortapt.

Er dette patetisk?

-Wikimedia.

***

The following is from the PRI-Institute:

Download the free, open source printable files for 3 placemaking worksheets here:

• Placemaking Worksheets (PDF)

The Village Repair branch of Gaiacraft is a local grassroots initiative growing in the mossy cedar rainforests of Mt. Elphinstone, British Columbia, Canada. In the Heart Gardens and surrounding downtown core of our coastal village, a unique community comes together to build foundations for a regenerative future. Here we can see social permaculture vignettes intended to inspire creative placemaking in small towns and villages around the world. Village Repair focusses on creating relationships, gathering places and habitat that promotes healthy interactions between people, animals, birds, reptiles, insects, plants, fungi and all other living and non-living links in the ecological community. As an activated social permaculture program and transition initiative, Village Repair hopes to inspire communities to redesign their own neighbourhoods into thriving, abundant and diverse ecosystems which support the web of life for all living and non-living things. Visioned by Delvin and designed by Lunaya, this community media platform includes a team of visionaries and new thinkers, artists and activists, conscious businesses and cultural creatives. Gratitude to Mia Van Meter, Eddit Hooker, and Mark Lakeman of City Repair in Portland for creating the placemaking movement that has wholeheartedly inspired this media platform. - Delvin Solkinson

1000-års riket Norge formelt avsluttet på Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024

Min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen kommer ikke til å vare lenge! Selv ikke om kongen og Luster kommune bygger en herlig urban landsby i dragestil for oss i Skjolden, er det ikke tale om at vi vil leve i Norge, uten at vi kan nyte et vindturbin-fritt skue fra Tjuvåskampen!

Men jeg skal nå allikevel forsøke å få fotografert ned min nye fotografiske akse, før vi stikker til Alpes Mancelles, da jeg ser dette som en del av mitt oppdrag, for å avslutte Norge.

Austerdalsbreen, en brearm av Jostedalsbreen, hadde minket forskrekkelig mye siden jeg og kona sist var her!

Vi fortalte Petter-Jon om dette, hvor han fortalte at han og noen kamerater en gang hadde gått opp brearmen vi ser her til venstre, og over Jostedalsbreen til Fjærlandsfjorden. De hadde startet grytidlig og kom ned igjen i Fjærland seint på kvelden.

Det ville vært fryktelig morsomt hvis også Petter-Øyvind kunne følge opp denne brevandringen, før han slår seg til ro i Frankrike. Men da bør han nok bli i litt bedre form først.

Petter-Jon fortalte også at han hadde fått oppdraget med å bygge vegen som nå går over Fjærland, stamvegen mellom Sogndal og Førde. Det var et navn på denne vegen, som jeg ikke husker, men vi syntes alle det var en fin veg å kjøre på.

Som vi har fortalt tidligere var det Petter-Jon som foreslo, prosjekterte og bygget Lærdalstunnelen, verdens lengste biltunnel. De andre ingeniørene ville ha en 17 km. lang tunnel, som endte et sted oppe ved Stegastein, men Petter-Jon stod på sitt, og fikk til slutt viljen sin gjennom.

Petter-Jon forklarte oss en del om geologien rundt Sogndal, men slik jeg forstod det skulle han nok gjerne tatt oss med på flere turer omkring i Sogn og Fjordane, for å fortelle oss mer om geologien der.

Bestill fadografiet her.

Tror dere ikke minsta hadde rett, det har kommet opp 22 overbevisende grunner over Tjuvåskampen for å stikke til Frankrike så fort som katta i Grythengen stakk til skogs på Laupen, da en maur beit den i øyet!

Så torsdag 19. september 2024 ble min siste tur til Tjuvåskampen, hvor jeg også setter dette som avslutningsdatoen for tusenårsriket Norge!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Jubileumsåret 2024 og 1000-års riket Norge

Pussig nok traff jeg på oldebarna til Andreas Berg i berget ned igjen i bratta fra Tjuvåskampen, da det var Andreas som hentet M.J. Dahl over fra Mortens etter den gamle kirkevegen i Hurdal, der han var oppvokst. Hvor dette fikk meg til å tenke på at egentlig var det ikke bare i Grythengen at Even Helmer feiret jubelåret for den vestlige sivilisasjons fullbyrdelse, nei, dette var et jubileum som fant sted over hele Totenåsen.

Men nå er det ingen jubel over Totenåsen mer, det er bare vindterror, både fra Torsæterkampen, Bjørnåsen, og nå da også Tjuvåskampen, hvor da dette var den røde streken for meg! Nå er vredens beger fullt!

Dette må faktisk være vindkraftverket i Odalen, så det er nok da kun Engerfjellet vindkraftverk de har fullført tidligere, hvor da vindturbinene over Odalen har kommet opp i sommer. Dette blir mot sør-øst sett fra Tjuvåskampen, hvor man får denne djevelskapen rett i syningom når man kommer opp på selveste kampen, og da videre ned igjen mot Hurdal.

Så det er tragedie på tragedie. Første sjokk etter sogneturen var at Gjøvik sentrum er totalrasert og stengt inne med de nye profitt-kassene til BaneNor etter Gjøvik stasjon, og nå da vindkraftverket over Tjuvåskampen, som har ødelagt all naturglede for hele åsen vår.

Som sagt peiler vi oss inn mot Alpes Mancelles etter de øvre deler av Sarthe-elven, nærmest mulig den gamle mølla. Sarthe-elven ser ut til å være ei god padleelv, så satser på å få med kajakken.

Tror dere ikke minsta hadde rett, hun kom hjem fra klasseturen i går blid som ei sol, og fortalte at hun hadde sett 20 vindturbiner oppe fra Tjuvåskampen. Lite forstår hun nok av at dette var slutten for Norge, hvor Frankrike er hennes nye hjemland. Heldigvis gav vi jentene internasjonale navn.

Jeg var sikker på at Odalen vindkraftverk var fullført, og speidet etter vindturbiner mot Buskerud, men så fikk jeg hele sulamitten rett i fleisen fra sør-øst.

Så dette ble siste tur til den kampen i hele Norge, som betyr mest for meg. Etter Tjuvåskampen gir vi bare opp kampen mot vindterror, og stikker fra hele psykopat-landet vårt.

Bestill fadografiet av Tjuvåskampen sett fra Kolbu her.

Så til gårsdagens tekst:

Utsynet som møtte meg fra bakruta i subaru'n etter at jeg hadde sovet ut i forsøket på å nå Høgronden💖

PermaLiv.MyPortfolio.com: Avskjedsturne i Rondane og Folldal tirsdag 13. til torsdag 15. august 2024

Jeg må nå bare si at dette er mektigere enn Tjuvåskampen, jeg da. Men nå var minsta på klassetur på Tjuvåskampen i dag, i alle fall hevder hun dette, hvor hun videre hevder at hun telte 20 vindturbiner der oppe fra. Så hun må da ha vært på Østhøgda og sett vindkraftverket over Engerfjellet, annet kan ikke være mulig, selv om jeg ikke har vært på Tjuvåskampen siden vinterferien.

Men jeg tar meg nå bare en tur opp der i morgen, jeg da, for å sjekke det ut, for sikkerhets skyld. Dette måtte i så fall være et vindkraftverk borte i Buskerud eller noe, som jeg ikke har fått med meg, som de har oppmontert i løpet av sommeren.

Skulle så være tilfelle, da er løpet kjørt, da får kona si opp jobben til jul, så forsvinner vi til Frankrike så fort som vi klarer det. Fordi vindturbiner aksepterer jeg ikke i syningom fra Tjuvåskampen😡

Ellers ble jeg nå bare helt paff i dag, tror dere ikke det var ei kassadame på Lena som husket meg fra åsen i vinter, og lurte på om jeg var ute og fotograferte noe mer? Så dette var merkelig, jeg kjenner jo ingen lenger, og husker enda færre. Så det at noen hadde lagt merke til meg og attpåtil husket meg, dette var nå nesten litt rørende😌

Bestill fadografiet her.

Reisefotograf Mitchell Kanashkevich farter stadig rundt i Sør-Amerika med bobilen og familien sin, hvor dattera hans har hjemmeundervisning. Dette har han vel gjort siden hun ble født, så da burde nå vi kunne klare en tid i campingvogn i Skjolden og Frankrike. De har jo da også stresset med å måtte leie seg inn er sted, når bobilen er ute av drift, hvilket nok skjer fra tid til annen, med de veiene de farter rundt på. På den annen side er det nok langt billigere å skaffe seg et midlertidig krypinn i Sør-Amerika.

Ellers ruslet jeg litt nede ved Hoff i kveld, mens eldstejenta hadde konfirmantundervisning, hvor jeg ikke hadde noen glød lenger, hverken foto-glød eller annen glød. Olterudelva er jo aldeles flott der den svinger seg opp mot sagnomsuste Tjuvåsen sett her nede fra, men dette er ei død elv, da både bekkeørreten og elvekulturen er borte fra denne elva. Man ser det så godt herfra, at det er stenelven Grýta som knytter bygda sammen med åsen, så når denne elva er død, da er alt dødt.

Jeg kjente det også på meg da jeg gikk bortover gutua her, at jeg er nå maks 10% Øyvind Holmstad, og minimum 90% Petter-Øyvind Kvåle. Det er Sognefjorden som er mitt landskap nå, hvor min nye fotografiske akse er Sognefjorden-Fjellregionen. Så bygger kongen og Luster kommune en skikkelig urban landsby i dragestil for oss i Skjolden, da bytter vi navn til Petter-Kvåle hele familien!

Uansett, skulle jeg få øye på en vindturbin fra Tjuvåskampen i morgen, da bærer det rett til Frankrike!

The Pathetic Bullshit of this So Called World!

Selv i fredelige Einunndalen, Norges lengste og best bevarte sæterdal, er det bare galninger. Jeg hadde det travelt med å hente jentene på leir på Gålå, da jeg kjørte feil i et kryss og havnet i Oppdal bygdealmenning, hvor jeg fikk en bil like oppi meg, selv om jeg lå i både 100 og 110 km/t. Til slutt måtte jeg bare slippe ham forbi, hvor han forsvant videre innover her, som ei kule!

Men selv om jeg hadde det travelt, måtte jeg bare stoppe på litt her, da jeg fikk Rondane-fjellene i syningom😍

Etter Sognefjorden og Fjellregionen, ble det bare så flatt, konturløst og energifattig på Toten, at jeg har helt mistet foto-gleden. Hver morgen sjekker jeg værmeldinga for Skjolden og Folldal, og lengter tilbake. Egentlig var dette veldig synd, da jeg frykter at jeg kommer til å gjøre det samme i Frankrike.

Så nå håper jeg bare at det kommer noen vindkraftverk her snart, fordi da blir det bare så mye enklere å ta farvel til all denne naturherligheten!

Bestill fadografiet her.

""Pathetic bullshit of this so called world!" So true! People think it's better in Norway, but it's worse!" - PermaLiv

"Pathetic bullshit of this so called world!"

Hvilken fantastisk treffende spikeren på hodet beskrivelse av dagens verden! Hvor jeg vil fortsette:

"Pathetic bullshit of this so called Grythengen!"

Men i det minste skal jeg ikke overføre denne eldgamle kværnenga til min datter, etter 2025 og det siste store jubileet over våre 150 år her, det har jo vært store og viktige jubileer nesten hvert eneste år siden vi ble jaget tilbake hit av hamas-harpyen i D i 2018, er det over og ut. Dessverre blir det vanskeligere å ikke la mine døtre overta denne forferdelige verdenen etterkrigsgenerasjonen har laget til for oss, godt hjulpet av velferdsstaten, som fulgte i kjølvannet av velferdspietismen.

Det er jo også ganske forferdelig at vi skulle ende opp med dette svineriet av et land og en verden, når vi tenker på hva Hans Nielsen Hauge og pietistene ofret for oss alle, hvor Even Helmer fikk feire jubelåret for Hauges seier over det lutherske standssamfunnet her i Grythengen.

Så endte vi opp lik den fortapte sønn, som forspilte sin fedrearv. Ja, vi kunne jo innført lommedemokratiet da, men dette er det bare jeg og kaptein Bongard som ønsker, så da får vi bare gå til grunne da😡

Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv : KULTURVERK

"Shout out to my mans Justin for keeping it real and having the balls to talk about the real un-sugar-coated truth of this life, that the A-holes , the naive , the ignorant, the programmed bot people and the foolish can't accept, understand or see. I'mma say it again Justin - I appreciate your content. Keep doing what you doing man. I always look forward to you lifting the curtins and exposing the real raw reality of this cruel, indifferent, unfair and unpredictable planet." - willpowerman8817

Tar med denne også, ikke like bra, men grei nok. Uansett er det helt klart at menneskeheten er en komplett vits nå, bare at denne vitsen er like dårlig som den dårligste vitsen minsta leste i går, fra kransekakesmellbommene bestefar hadde tatt med til henne. Denne var nok skrevet helt på tampen av fredagen, før kransekakevitseskriveren skulle ta helga. Så slik er vitsen menneskeheten, en så dårlig vits at egentlig er det ingen vits lenger. Heller ikke er det noe smell i kransekakesmellbommene lenger, far fortalte at i hans barndom smalt de som kinaputter, hvor man fikk vondt i ørene. Nå må man nesten ha høreapparat for å høre dem.

Grythengen har vel blitt den aller dårligste vitsen av alle, hvor vi ikke har noen ambisjoner om å leve her til spott og spe for verden, etter jubielumsåret 2025. Ikke det at vi bryr oss, fordi å bli verdsatt i det samfunnet vi har i dag, er ikke noe videre av kvalitetsstempel. Selv ser jeg det som et kvalitetsstempel å være samfunnsforlatt, baktalt, utstøtt, ringeaktet og misforstått, hvor jeg synes jeg gjør store fremskritt i så måte.

God natt!

God morgen😉

Den vestlige sivilisasjon, dette var Grythengen det, men denne er borte, slik det ble forutsett i melkeprofetien.

"The Western civilization ended here, I just say it good-bye, that's my meaning." - PermaLiv

The cool are in the world but not of it (Det kule borgerskapet)

Coolness started with jazz musicians, and still has something of the spirit of the night, of escape from everyday reality, of unconditioned freedom, of improvisation without a goal. It’s the liberal equivalent of the divine grace that bloweth where it listeth and none can define.

It has something in common with sanctity. The cool are in the world but not of it. They possess a certain disengagement, so that they are independent of their surroundings and not easily flustered or excited. They’re not conventional, and recognize immediately whatever they’re presented with. That gives them a sort of perfect pitch in matters of perception, expression, and practical decision.

Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t. – James Kalb

Nok en gang er jeg fjetret over James Kalbs skarpsyn, og jeg begynner å undres om han kan være vår tids mest skarpsynte mann?

Vi har et ny type borgerskap, for de er veldig kule og progressive, og de skaper et inntrykk av at det ikke finnes noen klassekonflikt lenger. Det er veldig vanskelig å gå imot hipsterne når de sier at de bryr seg om de fattige og minoritetene. Men i virkeligheten er de i høyeste grad medskyldige i å henvise arbeiderklassen til kulissene. Ikke bare har de enorme fordeler av den globaliserte økonomien, men de har også produsert en dominerende kulturell tenkemåte som ekskluderer arbeiderklassen. Tenk på Hillary Clintons utsagn om «the deploreables». Det samme synet på arbeiderklassen finnes i Frankrike og Storbritannia. De blir sett på som om de var en stamme i Amazonas. Problemet for eliten er at dette er en veldig stor stamme. - Christopher Guilluy

Det er akkurat denne typen kulhet Kalb beskriver, som det nye borgerskapet har ikledd seg, for å ta rollen som vår tids helgener, hvor vi deplorable er hatister og reaksjonære, de kules, eller vår tids helliges motpol.

Merk: "Det er veldig vanskelig å gå imot hipsterne når de sier at de bryr seg om de fattige og minoritetene."

Hvorpå James Kalb svarer: "Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t."

Så overklassen eller det kule borgerskapet har ikledd seg kulhetens kappe, som Kalb har avslørt som keiserens nye klær. Personlig kan jeg ikke forstå annet enn at Guilluy har lest eller kanskje tom. samtalt med Kalb, da det er lenge siden Kalb beskrev de kule som vår tids nye helgener, lenge før Guilluy begynte sine studier. Vi skal også være klar over at Kalb, som forhenværende overklasse-advokat i New York og konvertert katolikk, er aldeles rasende på den overklassen han var en del av, og står helt og fullt på de gule vestenes side.

Geografen Christopher Guilluy vakte i 2014 stor oppmerksomhet med sin studie av La France périphérique – det perifere Frankrike. Den viste hvordan de arbeidende klassene i Frankrike, som stort sett bor utenfor de store byene, er ekskludert fra det økonomiske, kulturelle og politiske livet. Den satte søkelyset på de sosiale betingelsene som seinere skulle skape fenomenet de gule vestene. Guilluy har seinere utdypet dette teamet i bøkene No Society og The Twilight of the Elite: Prosperity, the Periphery and the Future of France.

Så her står da altså jeg i dag, så langt ute i periferien som det er mulig å komme, ekskludert fra det økonomiske, kulturelle og politiske livet, uten noen form for fellesskap, i grenda til Totenåsens trubadur, hvor min oldefar var av de første som ble hans følgere. Her overlever jeg med kameraet som medisin, og James Kalb som terapeut!

- Self-Portraits Set This Film Photographer Free From Emotional Abuse

“I started taking self-portraits and photographs from a place of pain instead of a place of joy.” Mariangela Serrano, a Venuzalen born photographer, found herself locked in an abusive relationship. A once optimistic, confident creator, soon became riddled with self-doubt and low self-esteem. But photography would become her savior. It would give her the message she needed to realize something was wrong. In other words, photography set her free. Not only that, photography acted as her anchor in life and was her way of medicating to heal emotional wounds.

"Jeg er anti-kul. Selv liker jeg ikke jazz, det ligger over min bevissthet, men jeg kjenner allikevel fantastiske, anti-kule folk, som elsker jazz. Uansett, kule mennesker har overtatt helgenenes posisjon i samfunnet, derfor forakter jeg dem. Her er arkitektene i forsetet, de ønsker å være de kuleste av de kule. Nei, heller da en skikkelig gammeldags helgen og et middelaldersk kloster!" - PermLiv

"What about Alpes Mancelles and the Sarthe River?"

"Cool places!" - Expat Explorer

Ja, ja, så får vi vel da benytte ordet kult, med alle sine annatasjoner. Grythengen var verdens kuleste sted, men endte opp som et «apparatlandskap» og spysuburbia. Allikevel kult å komme fra hva som var verdens kuleste sted!

Så får vi se hvor kult det er i Alpes Mancelles?

Bestill fadografiet her.

Litt om den magiske brønnen nedenfor kjørbrua

Kjørbrua, baljedammen lå to meter ut fra nedre hjørnet av denne. Brønnen lå seks meter ovenfor denne balja.

Oppdaterer med denne artikkelen i en serie om 50 hellige brønner:

Lost and Found - by Paul Kingsnorth - The Abbey of Misrule (substack.com)

På samme vis som St Finian’s Well, Clonmacnoise, County Offaly, er den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, tapt og funnet, bare at vi har funnet at den tapte brønnen er fortapt og nå renner i plastrør sammen med overflatevannet.

Dette er dypt tragisk, da den magiske brønnen var den helligste av alle brønner, like hellig som alle disse 50 andre brønnene til sammen.

Fordi kværnenga Grythengen ble jo etablert her under folkevandringstiden, som en del av trianglet Grjótholmr, Holmrstadir og Grythengen, for å brygge øl til kultsamlinger ved bygdeborgen Borgen.

Videre var den et vitne om Jesus, som kilden som flyter over av livets vann og aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947! Derfor kan vi ikke videreføre søndagsskole-tradisjonen til Even Helmer.

Heller ikke kan vi servere Grýta-øl til stolte Wisconsinnites under det store årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin.

Bestill fadografiet her.

Mer om den magiske brønnen og kværnenga til herr Fossemøllen.

Var ute en tur, og stemmer det at røret var 5-6 meter, ser det ut til at denne balja eller hva det var har stått omtrent jevnt med nedkanten av den delen av kjørbrua som er i stein. Trolig gikk dette røret i lufta, hvor det tidligere muligens gikk i ei trerenne? Husker far tidligere kalte den en dam, så trolig er dette en gammel dam, hvor man seinere kan ha plassert ei slags balje, kanskje trebalje, oppe i denne.

Røret hadde en så stor diameter som far kunne vise i en sirkel med to hender, og han har større hender enn meg. Her rant det fullt av vann hele tiden, forklarte han, det silderet ikke, det rant skikkelig. Så det var ikke en vanlig brønn man fant nedenfor kjørbrua i Grythengen, dette var et ordentlig oppkomme, helt på høyde med oppkommet i Øvre Nygardsætra, hvor de fremdeles har drikkevannet sitt fra!

Under tørrsommeren 1947 tørket flere brønner ut, hvor de måtte til brønnen i Grythengen, for å hente vann, sa far.

Oppdatering!

"Hei! Røret fra brønnen var et vanlig vannrør i jern (far kalte dette et foil-rør). Ca. 6 meter tenker jeg. Det gikk i friluft." - Jon Helmer Holmstad

Siden røret gikk i friluft, må dammen ha ligget jevnt med den delen at kjørbrua som er i stein, fordi ellers måtte man ha skrevet over dette røret hver gang man skulle under låven for å mate grisene.

Bekreftet! Far var her i dag, han kastet en pinne ned dit dammen lå, og dette var jevnt ut ca 2 meter mot elva fra nedkanten av den delen av kjørbrua som er i stein.

Jeg tror ikke far helt husket hva denne balja utenfor kjørbrua, hvor man også skyllet tøyet etter at det var kokt på vedkomfyren og skuret på trappa under den store årlige klesvasken om våren, var laget av. Så er det noen som husker denne, er jeg takknemlig for flere opplysninger. Skal også spørre far igjen ved anledning, fordi etter en tid husker han ofte litt mer.

Kom også på at jeg har glemt å spørre om det var tak og sveiv for bøtte over brønnen, skal også se om jeg husker på å spørre om dette.

Nye oppdateringer!

Ringte far nå, hvor han fortalte de hadde ei håndpumpe over vasken på kjøkkenet for å pumpe opp vann fra brønnen, på veggen mot finstua mot døra. Pumpestaget svingte de da fram og tilbake, men det var viktig at pumpa var tett. Noen ganger fungerte den ikke, så da tok de bare og hentet vann i ei bøtte. Over brønnen var et enkelt trelokk. Brønnen var alltid full av vann, slik at det var bare å senke bøtta ned i brønnen.

Om sommeren fortalte han at barna gjerne tok med seg en kopp ut, hvor de satt rundt brønnen og drakk vann, mens de så på de to bekkeørretene, som svømte rundt der nede.

Disse var hentet i Olterudelva og sluppet ned i brønnen av Gunnar Opsahl, hvor de fikk svømme rundt i brønnen i 12 år, før de plutselig en dag ble spiddet på høygaffel, mens familien bodde på Lauti på Kløfta.

Far husket enda ikke om balja ut fra kjørbrua var av tre eller blekk, men han helte mest mot at den var laget av tre.

"Kanskje 1,5 m og ca en m. vann (dybde)." - Jon Helmer Holmstad

Brønnen var 1,5 meter dyp, med 1 meter vann.

"Omtrent som på Olavskilden. (lokket)" - Jon Helmer Holmstad

"Tja... 1,5 m. kanskje (diameter på brønnen)." - Jon Helmer Holmstad

Brønnen var faktisk også omkring 150 cm i diameter. Far fortalte den hadde et lignende lokk som på Olavskilden ved Skjeppsjøen, men jeg husker ikke helt dette, så kommer med oppdatering fra lokket ved Olavskilden seinere i sommer.

Som vi ser nedenfor var lokket til brønnen firkantet, og da var nok også brønnen dette. Snakket med far i dag, og det var da ei luke i midten av en trelem. Barna satt da på denne trelemmen og drakk kildevann fra koppene sine, mens de så ned på de to ørretene i brønnen gjennom luka. De holdt da gjerne hendene over øynene for sola, slik at de kunne se godt.

Så dette var hverdagen for barna i Grythengen, man satt rundt brønnen, lekte i Stysjinbekken, og fanget ørret i Olterudelva. I dag alt umulig, kun dataspill er tilbake for barna i Grythengen nå, da all kulturarv er utslettet. Så her kan ikke lenger noen barn få oppleve en verdig barndom, slik som barna til Nils og Eli Grythestuen på 1700-tallet!

Ringte far nå etter at vi var der med høna og hanen i går, for å høre om brønnlokket var rektangulært eller kvadratisk, hvor det viste seg å ha vært kvadratisk. Mener å huske at brønnlokket over Olavskilden er rektangulært, men dette skal jeg sjekke seinere i sommer, og i alle fall før vi flytter til Frankrike!

I morgen er det St. Hans - aften, da skulle vi egentlig holdt det store Grytheng-spelet og drukket Grýta-øl på festsletta øverst i Stysjin. Men her er alle biokulturelle forbindelser avrevet, slik at det å opprettholde noen som helst slags form for levende kulturarv, har blitt umuliggjort😕

Hanen for forresten ut av asken sin og innunder låven på Grue gård, så det var et svare styr å få den fram igjen og inn i det nye buret sitt, hvor den ble liggende helt utmattet. Men nå skal den være i fin form igjen, hvor de to gjenværende hønsene våre ser ut til å stortrives i Hurdal. Trampe skulle selvsagt også vært i pensjon i Hurdal, men han forsvant natt til 16. mai 2024, og har fremdeles ikke dukket opp igjen.

Den siste tiden spiste han visst kun druer og bananer, så kanskje er Trampe på veg til Spania?

Er den magiske brønnen i Grythengen fra Olav den hellige?

Men er ikke Olavskilden firkantet? Var brønnen firkantet? Skal spørre om dette før vi reiser på avskjedsturneen vår for Norge!

"Ja. Lokket var i hvert fall det (firkantet)." - Jon Helmer Holmstad

Brønnen i Grythengen var da altså akkurat slik som Olavskilden ved Kongevegen over Totenåsen, denne ble til ved at Olav den hellige slo på berget, for at hestene og hans følge skulle få drikke. Kan dette bety at Olav med sine menn har vært i Grythengen og slått på berget med staven sin også, og i tilfelle hvorfor?

Hva jeg tror er at Olav har tatt turen oppom krigergården Grjótholmr (Gryttenholm) etter at han kom over Torsæterskaret i år 1021, hvor han fikk så godt Grýta-øl, at han måtte hit ned i kværnenga vår, for å se hvordan dette ølet ble laget.

Mye av grunnen til det gode ølet var det høykvalitets kornet de oppe på Holmrstadir dyrket nedover det næringsrike og godt drenerte Holmstadjordet, hvor de her i Grythengen benyttet vann fra Holmstadbekken, som den gang rant nedover draget i Stabbursjordet. Graver man seg litt ned under stabburet til Even Helmer, finner man skikkelig elvegrus.

Olav den hellige mente nok da at et slikt godt øl, måtte ha skikkelig kildevann, hvor han slo på berget nedenfor kjørbrua, slik at vannet bare sprutet opp!

Hvor da dette livets vann, som gav Mjøslandets beste øl, og som aldri gikk tørt, ikke engang under tørrsommeren 1947, nå har slått følge med overflatevannet og renner i plastrør, hvor den magiske brønnen til Olav den hellige er erstattet med et stort og dystert pumpehus, som durer og går, i tjeneste for SERVOGLOBUS!

Er det noe rart at himmelens krefter nå ser ut til å skulle gjøre ende på landet vårt, slik vi har stelt oss?!?

Reportasje fra Olavskilden ved Kongevegen følger, så følg med!

https://www.facebook.com/groups/1722267974705966

PermaLiv.MyPortfolio.com: Noen minner fra den store årlige klesvasken og den magiske brønnen i Grythengen

Ny mega-flott dokumentar fra JimmyTheGiant om mega-skurk-arkitekten Le Corbusier (Grenfell Tower - Le Corbusiers "gave" til arbeiderklassen)

Hvilken fantastisk dokumentar fra JimmyTheGiant om Le Corbusier! Terningkast 6! Le Corbusier er den fremste av de ondskapens menn, som har vandret på jorden, sammen med Norman Borlaug og William Blackstone😠

Nå har disse tre mørkets herrer kjørt den vestlige sivilisasjon i senk, verden har bare blitt så deprimerende nå, at man knappest får puste.

Slik verden har blitt, ser det ut til å kun finnes to muligheter tilbake:

A: Overbevise kongen og Luster kommune om å bygge en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden for meg og jentene, hvor jeg trekker meg tilbake der med min nye identitet som Petter-Øyvind Kvåle, og vier resten av mitt liv til å fotografere etter min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen.

B: Etablere oss som skjønnhetskultister i en intakt fransk landsby nærmest mulig den gamle mølla etter de øvre deler av Sarthe-elven, i Alpes Mancelles.

Uansett er det viktig å vite hvorfor og hvordan vi havnet i dagens heslige og depressive verden, hvor denne dokumentaren om mega-skurken Le Corbusier i så måte er et svært viktig bidrag👏

Kommentar.

Slik endte altså Le Corbusiers store visjon for arbeiderklassen; "tårnet i parken":

"Idealet hos de som bygger landet er utgruppa, materialisert gjennom bilindustriens eneboliger og Le Corbusiers tårnet i parken. Utviklingslinja går fra den engelske hærskapsboligen til den suburbane eneboligen som til slutt ble stablet på høykant for å gjøre den mer tilgjengelig for arbeiderklassen. Parken, som var ment å omslutte tårnet i parken på samme vis som for den engelske hærskapsboligen, er det i dag lite igjen av. Begge typologiene ble skapt ut fra ideen om å forlate den kaotiske, tradisjonelle byen, og leve rene liv borte fra byens larm. Bolig, arbeid og fritid er her separate enheter, som ikke under noen omstendighet må blandes, for da kan kaoskreftene tilsmusse det rene suburbane paradiset."

Måtte Grenfell Tower bli stående som et symbol på endeliktet for Corbusiers "gave" til arbeiderklassen, og hans visjon gå opp i røyk.

Grenfell Tower, Le Corbusiers "gave" til arbeiderklassen. Måtte hans visjoner brenne ut og dø!

Campingvogn til Frankrike? Og Sognefjorden?

Turen til Sognefjorden sommeren 2024 gjorde et mektig inntrykk på meg, hvor jeg også skiftet identitet, fra Øyvind Holmstad til Petter-Øyvind Kvåle.

Petter er en svært gammel forfar av meg fra Petter-Kvåle i klyngetunet Kvåle. Under vikingtiden var Kvåle en stor og viktig høvdingsgård, men med tiden utviklet gården seg til et klyngetun. Da alle het Kvåle i klyngetunet Kvåle, holdt man orden på hvor de forskjellige kom fra, ved å legge til fornavnet til en gammel forfar foran eget fornavn. Min bestemor kom fra Petter-Kvåle, hvor hun da het Petter-Gjartrud Kvåle. Hennes mor het Petter-Kari Kvåle, og hennes far Petter-Jon Kvåle. På nabogården Sjur-Kvåle het på samme vis alle Sjur.

Etterpå har jeg fått vite at en slik navnebruk var tradisjon for alle klyngetunene i Sogn og Fjordane.

Fotografiet er fra ei sommernatt ved Årdalsfjorden, etter å ha spist pizza i Øvre Årdal, etter turen til Vettisfossen i Utladalen.

I Øvre Årdal hadde de et fenomenalt flott bibliotek, jentene var helt fra seg av begeistring😄

Bestill fadografiet her.

Jeg gikk en tur om Hekshus i kveld, hvor jeg la merke til at noen campingvogner hadde køyesenger på tvers bakerst i vogna, med et lite vindu for hver etasje. Dette syntes jeg var veldig smart, hvor jeg falt for denne løsningen, fordi da kan man trekke seg tilbake når man blir trøtt. Det så også ut til å være et skille mellom 1. og 2. etasje, slik at da kan jentene få sitt eget lite krypinn, noe de nok vil sette pris på.

Kameraet hadde jeg ikke med, mjøslandskapet virker fremdeles bare flatt, konturløst og energifattig etter Sognefjorden. Hvilken kontrast til i fjor, hvor jeg var på utstillingen "Van Gogh in Auvers. His Last Months", hvor jeg kjente meg som en van Gogh selv, der jeg ruslet omkring i kornåkrene.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Rusletur ved Bilitt

Jeg kjenner meg heller ikke som Øyvind Holmstad lenger, det er som om hele min gamle identitet er borte, hvor jeg nå føler meg mye mer som Petter-Øyvind Kvåle.

Kanskje kunne vi ta oss et år i Sogndal med ei slik campingvogn? Før vi stikker videre til Frankrike. Fordi jeg har fryktelig lyst til å fotografere ned Sognefjorden, før vi flytter nedover. Det fuktige klimaet er vel ikke bra for vogna, men vasker og polerer vi den ofte, burde det gå bra.

Det beste ville allikevel være hvis kongen og Luster kommune gikk sammen for å bygge en skikkelig urban landsby for oss i dragestil i Skjolden, selvsagt etter å ha gjort slutt på vindkraften! Så kjære konge, leser du dette, please🙏

Skal det ikke gå å finne et sted i Frankrike, ja da forstår jeg ingenting. Men kanskje liker vi camping-livet så godt, at vi bare blir boende i camping-vogna?

Egentlig var det litt synd jeg ble så fryktelig glad i Sognefjorden og Fjellregionen i sommer, min nye fotografiske akse, som bare må være verdens beste fotografiske akse. Landskapet mellom Ytre Sula og Folldal, dette er hinsides enhver fatteevne. Blir utrolig tungt å reise fra dette! Så egentlig er det en fordel hvis alle disse vindkraftverkene kommer, fordi da er det jo bare å pakke og dra, og ikke noe mer å tenke på.

Men du verden for en historisk arkitektur man har i Frankrike, gleder meg virkelig til å bli gatefotograf der, fordi gutufotografiet på Toten har jeg gått lei.

Øyvind Holmstad - Vestland (myportfolio.com)

Øyvind Holmstad - Inland (myportfolio.com)

Tusenmeteren hadde egentlig jeg og storesøster tenkt å gå, mens lillesøster og kona var i det helårs utendørs badet i Øvre Årdal, som holder 28 varmegrader året rundt, omtrent som de utendørs badene på Island, bare at det er oppvarmet av spillvarme fra smelteverksindustrien.

Dessverre ble det ikke tid denne gangen, og neste år satser jeg på å begynne Sognefjorden fra Ytre Sula og arbeide oss innover, så da spørs det om vi rekker så langt inn som til Øvre Årdal?

Tenk om vi kunne få bo i en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden dere, med garantier for at det aldri ble mere vindkraft etter Sognefjorden, hvor jeg kunne få være helt og fullt meg selv som Petter-Øyvind Kvåle 😄

Så til den flotte campingvogna jeg har avskrevet, da jeg nå vil ha ei med køyesoverom på tvers bakerst i vogna.

The Dominant Religion of Nothing

Kroktjønna ved Grimsbu imponerte stort, mye bedre å være omgitt av trær i Guds fantastiske natur, enn en masse totninger på Lena, som ikke forstår noenting og tror på Ingenting.

Det er jo da også dette som gjør moderne mennesker så irriterende lykkelige!

Det er videre pussig å være den eneste i hele verden som forstår hva vestlig sivilisasjon er, da denne fant sitt fulle uttrykk her, i jubelåret til Even Helmer.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Jubileumsåret 2024 og 1000-års riket Norge

Samtidig er det svært frustrerende at ingen av alle disse menneskene noensinne vil være i stand til å forstå dette, fordi de tror på Ingenting.

Bestill fadografiet her.

Var nede på Lena nå, og man kjenner det virkelig på seg, dette er mennesker som ikke forstår noenting, og som tror på Ingenting.

Da godt å komme hjem for å ta til seg "Born Into A Corrupt System", slik at man ikke kjenner seg like alene.

Allikevel, hva er vitsen med å være del av et samfunn, hvor folk ikke forstår noenting og tror på Ingenting?

Samtidig, hvis man ikke tror på Ingenting og tror man forstår noenting, da blir man utstøtt av samfunnet og ender opp som samfunnsforlatt.

"It is that view, the religion of Nothing, that is now established among us. All views to the contrary are considered hateful and divisive (that is, blasphemous and heretical), so if you have doubts you have to keep quiet about big issues, like what makes life good, and confine your comments to subordinate matters, like success considered purely as such."

På tross av dette er det ingenting jeg ønsker mer enn å være samfunnsforlatt, kunne bare dette samfunnet forlate oss skikkelig, og ikke bare la oss leve her i spott og spe som samfunnsforlatte i dette gudsforlatte samfunnet deres!

"The Democrats do: they have Nothing. To believe in Nothing in the present-day manner is to turn the denial of goods that transcend will and desire into a philosophy of life, and even into what amounts to a religion. At bottom there’s no good or bad, that nihilistic view tells us—there is just people doing stuff they feel like doing and trying to get stuff they want. That’s what life is about, so the point of law and morality is to help people do and get those things, as much and as equally as possible.

It is that view, the religion of Nothing, that is now established among us. All views to the contrary are considered hateful and divisive (that is, blasphemous and heretical), so if you have doubts you have to keep quiet about big issues, like what makes life good, and confine your comments to subordinate matters, like success considered purely as such.

The authority of that view entitles judges to rewrite the laws, and requires every Democratic politician to assert the supremacy of Will and Technology (a.k.a. Choice and Change) over natural law and human life. The latter principles tell us that some things have value whether we like it or not, and such principles have to be kept out of public life. They’re at odds with the Supreme Court’s insistence in Planned Parenthood v. Casey that concepts “of existence, of meaning, of the universe, and of the mystery of human life” must be strictly individual and self-defined.

As in the case of the Republicans, individual Democrats have their own beliefs, which are whatever they may be, and their private lives are normally better than their public commitments. There are sincere Christians and devoted family members in both parties. Nonetheless, there is a difference: by and large, the statements and actions of leading Democrats show that they genuinely believe in their cause. They have a public religion, they’re forthright about what it is, they’ll take risks and make sacrifices to advance it (as Obamacare shows), and they don’t like, don’t respect, don’t understand, and won’t compromise with those who reject it. Resistance is bigotry, in their view, so it has no legitimate place in public life.

Leading Democrats are of course not alone in their faith commitments and their aversion to those who reject them. An established religion has to be accepted by social leaders generally, and the religion of Nothing is actively promoted by the academics and media figures who define what is considered rational and respectable among us. They have good reason to favor it, since it denies the authority of principles higher than the value-free technical expertise and manipulative skill such people stand for. It says that they are truly our intellectual leaders—the clergy and preachers of our New Jerusalem—and there is no one who could outrank them even in principle.

The bureaucrats and businessmen who form the operational branch of our governing class go along with the religion of Nothing as well. They lack the imagination to conceive an alternative, and the religion helps get rid of family, cultural, and religious considerations that complicate economic and organizational decisions. Selling products and dealing with human resources become easier if family and community ties are suppressed so we all become interchangeable consumers and careerists.

Social conservatism still has a following, but it’s weak because it’s almost purely populist. Nobody who runs things at the upper levels has much sympathy for family, community, cultural or religious institutions or the habits, attitudes, and beliefs that support them. Why should the higher-ups favor authorities and ways of doing things that compete with them and the institutions they control? The Republicans might give traditional values lip service, but they don’t make much of a case for them and drop their support long before push comes to shove. The result is that social conservatism is reactive, it can’t make its case, and it can’t defend itself against propaganda and the deconstruction of the American people through the disintegration of family and cultural ties." - James Kalb

Tardy Reflections on the Election – Catholic World Report

Israel og Grythengen i krise

Måtte bare ta med denne videoen av denne svikefulle jødinna, fordi det er jo akkurat det samme vi opplever her i Grythengen, hvor det er 3-400 fossemøllinger på Toten, som alle har sviktet sitt fedrealter, hvor de misbruker sin arv til å angripe sin arv, kun for å bli hyllet av de store massene av mjøsbarbarer og ekstremsubeksurbanitter.

Så jeg føler med Yishai Fleisher, da vi befinner oss i samme situasjon, hvor kværnenga til herr Fossemøllen og beitemarkene til Abraham, har blitt som speilinger av hverandre.

Og nå sitter vi jo fast her, vi har ingen steder å dra, annet enn til Alpes Mancelles ved Sarthe-elven, hvor vi ønsker å bosette oss nærmest mulig den gamle mølla, som franskmennene har tatt så godt vare på, kulturmennesker som de er.

Allikevel vil vi helst til Skjolden, men hvordan å få overbevist kongen og Luster kommune til å bygge en herlig urban landsby i dragestil for oss der? Og hvordan få stanset vindkraften i Fjellregionen og Ytre Sogn?

På toppen av det hele er det jo Øverskreiingene som er skyld i at vi har Zephyr på Glåmhaugen og Statkraft på Gjertrudkampen nå, da hadde vi sluppet å bygge mørkevern og å slå tilbake alle angrepene mot denne bitte lille kværnenga vår, ville vi ha nedkjempet vindkrafts-mafiaen for lenge sida.

De ville ikke ha turt å tenke på å komme hit engang!

Israel's existence is about Jewish identity and more - The Jerusalem Post (jpost.com)

"But none of these concerns worries me as much as I fear the average Israeli just getting tired of all this and picking up and moving away. Even before the war, when I would hear about Israelis moving away from here, I felt a real pain in the gut. It hurt me personally." - PermaLiv

Ja, vi er jo trøtte av alt her i og omkring Grythengen, og ønsker ikke lenger å være del av dette her på noe som helst slags vis. Og uten Grythengen ser jeg ikke lenger poenget med hverken Totenåsen eller Mjøslandet, ja egentlig heller ikke fedrelandet eller den vestlige sivilisasjon. Uansett pakker vi sammen og flytter vekk så raskt som mulig etter jubileumsåret 2025, det siste av de mange jubileumsårene som har vært her siden vi kom hit i 2018.

Noen av jubileumsårene har vi ikke fått med oss engang før i ettertid, som 100-års jubileet for Herman Evensen Fossemøllens død i 2019, han som flyttet ned hit fra Holmstadeie Vestby i 1875 med sin Marie Andersdatter Holmstad (Mina), og bygde opp kværnenga vår.

Men 150-års jubileet til Even Helmer har vi da fått med oss, samt jubelåret hans 50 år etter Hans Nielsen Hauges død, i tillegg til at vi fant igjen husmannsplassen hvor han ble født. Ja, jeg ser at de som overtok Holmstadengen (Eller Storenga, da Holmstadengen i dag er et av tre tidligere gårdsnummer, som til sammen utgjør Storenga.) bygde opp ei potetløe på 1940-tallet, jeg regner med dette er samme sted hvor jeg har lokalisert Holmstadeie Vestby, men er overbevist om at denne ble bygget over ruinene til jordkjelleren for husmannsstua som stod der tidligere. Fordi denne plassen lå lengst vest av de fem husmannsplassen, som ble registrert under Holmstad ved folketellingen i 1865, tror jeg det var, med et lite forbehold.

Så får vi nå se da, om det blir Skjolden eller Alpes Mancelles med den herlige gamle mølla ved Sarthe-elven?

Allikevel veldig synd vi ikke kunne få videreføre mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta.

Et fjell fra Einunndalen i Folldal, aner ikke hva det heter, men ble bare bergtatt.

Fotografiet ble tatt i full fart, da jeg tok feil i et kryss og havnet i Oppdal bygdealmenning, og var altfor seint ute til å hente jentene på leir på Gålå.

Det kom en bil bak meg, så jeg skyndte meg å kjøre videre, så jeg ikke skulle bli hindret. Men denne fyren var helt gal, la seg oppi meg, slik at til slutt måtte jeg slippe ham forbi, selv om det nok gikk i både 100 og 110 km/t.

Men det er store avstander her oppe, hvor jeg kom 3 timer for seint til avslutningen sammen med foresatte og 2 timer for seint for henting, selv med klampen i bånn.

Så fikk vi en vidunderlig urban landsby i Skjolden, slik at jentene kunne være der, mens jeg i fred og ro fotograferte etter aksen Sognefjorden-Fjellregionen, ville ikke noe vært bedre enn dette :-)

Bestill fadografiet av dette ukjente fjellet her.