- OPERAHUSET SOM FORSVANT (pdf)
DN Magasin tok altså Erling Okkenhaug, kongepuddelen Sasha og en fotograf med seg på en vandring i Bjørvika, havnestrøket i Oslo som siden ca. 2000 er blitt tett dekket med operabygg, Barcode, og Much-museum samt høyblokker og andre blokker. Noen smakebiter:
“Alliansen mellom disse spekulantene og selvhevdende arkitekter gjør at vi får bygninger som står og skriker til hverandre. Dette er ikke byutvikling i det hele tatt. Det er byavvikling.”
[Okkenhaug] ser seg rundt, peker opp mot en av skyskraperne som sperrer utsikten mellom fjorden og byen. “Barcode, altså. Det er som å lage ståplasser på første benk i et amfi.”
Han peker på en benk i vindtunnelen [mellom Barcode-blokkene]: “De benkene (se bilde her) er jo ikke gode å sitte på, engang. Men i en eller annen designers hode er det nok en stemme som har sagt at det er en djerv knekk på den benken. Dette er keiserens nye klær, altså.”
Foran inngangen [til Thon Hotel Opera] er en skulptur av Olav Thon som sitter og ser ut mot fjorden. Eller, det gjør han jo ikke lenger. Nå ser han rett inn et kontorbygg på den andre siden av en firefelts bilvei med tofelts trikketrasé imellom.
“Arkitektene liker jo å si at man skal representere den tiden man bygger i, og på en måte er jo det sant: spekulasjonstiden, den ureflekterte veksttiden. Arkitektene er opptatt av sine objekter. De er ikke opptatt av sammenhengen. Byplanfaget er jo totalt fraværende innen arkitektur. Det handler om hvem som klarer å være sprekest, djervest, rarest – og selvfølgelig i samarbeid med de rikeste investorene som skal tjene penger på det. Og vips – så får du liksom din greie.”
[Journalisten:] “Du synes det grenser til menneskefiendtlig, det vi ser her?”
“Nei. Ikke bare grenser til. Det vi ser her *er* menneskefiendtlig.”
***
Sirkus for eliten
Eg har lita oversikt over alle planane for fjordbyen Oslo og er heller ingen ekspert på Christopher Alexander. Men eg er likevel skuffa over at byplansjefen for Oslo, Ellen de Vibe, i sitt tilsvar til artikkelen ”Stakkars vesle Oslo”, vel å oversjå kritikken til Nikos A. Salingaros, eit av Alexanders ”born”.
 |
| -Wikimedia. |
De Vibe peikar på at Grünerløkka òg vart skapt på eit kommersielt grunnlag. Men fyrst og fremst vart Grünerløkka skapt ut av eit tradisjonelt grunnlag, tradisjonalistane elska å boltra seg i historia. Jugendstilen er kanskje den fremste bragda deira, prega av eit utruleg variert formspråk, som henta inspirasjon frå heile verda. Art deco etterlét seg mange rikt utforma skyskraparar, i samsvar med den universelle skaleringslova, definert av Salingaros, som går att i all tradisjonell arkitektur.
Modernistane ynskte å restarta verda frå null og såg alle verdas evolverte formspråk som irrelevante for deira prosjekt. Alexander har dokumentert at tradisjonell arkitektur er prega og halden saman av det han har definert som dei femten eigenskapane for liv, i boka The Phenomenon of Life. Modernistane, i alle utgåver, har derimot eit lutfattig formspråk samansett av kubar, flater og sylindrar, som dei vrid og vender på for gjera dei spanande. Dei vert òg stadig meir skinande. Dei gjer alt i deira makt for å kalla på merksemd.
Dei femten livsverdiane derimot skrik ikkje etter merksemd, tvert imot, di meir framtredande dei er, di meir glid dei inn i ein heilskap vi knapt kan merka. Dette fordi dei er sprungne ut or naturen. Saman held dei heilskapen i hop, lik ligninen som held vedcellene saman i treet, og formar det Alexander kallar sentra. I lag skaper sentra sterke sentra, som i eit mektig eiketre. Likevel, ein by er ikkje eit tre, noko Alexander har grunngjeve i det vidgjetne essayet frå 1965, ”A City is Not a Tree”.
De Vibe oppfordrar til å venta og sjå kva som skjer. Ironisk nok er dette vist i illustrasjonen som følgde innlegget, med folketomme gater utanom rushtidene. Dette fordi bygningane som omkransar gata, same kor skinande og spektakulære dei er, skyv folk frå seg. Dei manglar den strukturen som bind menneskesjela til seg, vi kan spegla oss i dei, men det er ikkje vårt sanne eg vi ser. Dei er abstrakte og reduserer oss såleis til abstrakte menneskje. Lågare går det ikkje å falla. Og slik er vi i ferd med å missa hovudstaden, kulturen vår og til sist oss sjølve.
Denne nedgåande spiralen er drøfta i Salingaros' essay ”Neuroscience, the Natural Environment, and Building Design”.
Eg er redd den varme leppa rundt vasspila, slik de Vibe skriv, vert meir som eit iskaldt dødsskyss. La oss få ein slutt på dette sirkuset for eliten. Dei held folket for narr!
Øyvind Holmstad
Innlegget er publisert i Dag og Tid nr. 17, 27. april - 3. mai 2012, side 32.
Ah, så kult at du kommer trekkende med Erling Okkenhaug. Erling er en suverén stedsaktivist (og gammel bekjent av min bror, så jeg har møtt ham selv), og har en sjelden og sårt tiltrengt evne til å faktisk komme noen vei med det han engasjerer seg i av og til. Som eks-reklamemann og -mammon-dyrker med et formidabelt nettverk både i næringsliv og i den rent politiske sfære, kjenner han "fiendens" tenkemåter og språk som en innfødt, og har selv språket i sin makt så det holder. Han er derfor tydeligvis litt vanskeligere for ellers temmelig hardkokte og hensynsløse aktører å vifte vekk som ei flue enn de fleste. Han er en sånn fyr du ikke hadde blitt det spor overrasket over dersom det viste seg at han pleide å drikke whiskey og spille poker med kongen hjemme hos sistnevnte ganske ofte, og det virker nok lite fristende å prøve seg på en bløff med Erling. De skjønner intuitivt at det fort kan bli pinlig, fordi han irriterende nok kjenner alle de viktigper'ene de selv kjenner og vanligvis bruker som skjold og referanser, pluss noen til, og gud vet hva den mannen kanskje vet om dem selv også, skulle de bli for kjepphøye. :D Absolutt siste mannen i verden en utbygger eller politisk medspiller ønsker å se stå breibeint inne på kontoret deres uten forvarsel fordi han prata seg forbi staben på forværelset på autopilot uten å senke farta engang, bare sånn smækk, smækk og der var de finta rett ut uten å føle annet enn at det var da en sjarmerende og hyggelig fyr, det der.
ReplyDeleteHer er en av mange gode saker med Erling Okkenhaug i fri dressur:
https://www.nrk.no/ytring/redd-de-norske-kystbyene_-1.11793321
Han har vært en velsignelse og meget viktig kraft i arbeidet for skadebegrensning i Risør. Måtte han få en Okkenhaugsk impuls til å legge sitt formidable trøkk i et tilsvarende engasjement for visse planlagte byggeperversiteter i denne lille naboby! Vi trenger'n!
Ja, som du skjønner, er det selvfølgelig engasjment MOT hærverket jeg egentlig mener. :D
DeleteJeg får vel legge til at han HAR fulgt med litt sånn fra sidelinja i årevis, og er såvidt jeg vet rimelig godt orientert om ståa her. Så det står ikke på det, men han er jo en godt voksen mann over pensjonsalderen, og med så mange steder, og så mange kategorier og tilfeller av bygge- og utviklingsrelatert idioti som er helt krise, og som tydeligvis står på folkets meny fremover (takk skarr'u faenmeg ha for maten, staten ...), er det jo mange om beina til Erling, for å si det sånn. Ser vel kanskje for meg at det nok også tross alt (dessverre, på alle måter), finnes enda mer prekære og verdige kandidater til et evt. Okkenhaugsk mer inngående engasjement. Men for en bra mann. Bare å ta av seg hatter og hår. Nå har jo strengt talt ikke jeg en millimeter mer hår oppå hjernen enn deg, Holmstad, men sånn i prinsippet! (Hatt har jeg hatt lenge).
Deletehttp://www.allgronn.org/kragero.html
Delete