Skip to main content

Sirkus for eliten

Hva som skjer når en allianse av kortsiktige spekulanter, blærete arkitekter og politiske pappskaller slippes løs på en by:

OPERAHUSET SOM FORSVANT (pdf)

DN Magasin tok altså Erling Okkenhaug, kongepuddelen Sasha og en fotograf med seg på en vandring i Bjørvika, havnestrøket i Oslo som siden ca. 2000 er blitt tett dekket med operabygg, Barcode, og Much-museum samt høyblokker og andre blokker. Noen smakebiter:

“Alliansen mellom disse spekulantene og selvhevdende arkitekter gjør at vi får bygninger som står og skriker til hverandre. Dette er ikke byutvikling i det hele tatt. Det er byavvikling.”

[Okkenhaug] ser seg rundt, peker opp mot en av skyskraperne som sperrer utsikten mellom fjorden og byen. “Barcode, altså. Det er som å lage ståplasser på første benk i et amfi.”

Han peker på en benk i vindtunnelen [mellom Barcode-blokkene]: “De benkene (se bilde her) er jo ikke gode å sitte på, engang. Men i en eller annen designers hode er det nok en stemme som har sagt at det er en djerv knekk på den benken. Dette er keiserens nye klær, altså.”

Foran inngangen [til Thon Hotel Opera] er en skulptur av Olav Thon som sitter og ser ut mot fjorden. Eller, det gjør han jo ikke lenger. Nå ser han rett inn et kontorbygg på den andre siden av en firefelts bilvei med tofelts trikketrasé imellom.

“Arkitektene liker jo å si at man skal representere den tiden man bygger i, og på en måte er jo det sant: spekulasjonstiden, den ureflekterte veksttiden. Arkitektene er opptatt av sine objekter. De er ikke opptatt av sammenhengen. Byplanfaget er jo totalt fraværende innen arkitektur. Det handler om hvem som klarer å være sprekest, djervest, rarest – og selvfølgelig i samarbeid med de rikeste investorene som skal tjene penger på det. Og vips – så får du liksom din greie.”

[Journalisten:] “Du synes det grenser til menneskefiendtlig, det vi ser her?”

“Nei. Ikke bare grenser til. Det vi ser her *er* menneskefiendtlig.”

***

Eg har lita oversikt over alle planane for fjordbyen Oslo og er heller ingen ekspert på Christopher Alexander. Men eg er likevel skuffa over at byplansjefen for Oslo, Ellen de Vibe, i sitt tilsvar til artikkelen ”Stakkars vesle Oslo”, vel å oversjå kritikken til Nikos A. Salingaros, eit av Alexanders ”born”.

-Wikimedia.

De Vibe peikar på at Grünerløkka òg vart skapt på eit kommersielt grunnlag. Men fyrst og fremst vart Grünerløkka skapt ut av eit tradisjonelt grunnlag, tradisjonalistane elska å boltra seg i historia. Jugendstilen er kanskje den fremste bragda deira, prega av eit utruleg variert formspråk, som henta inspirasjon frå heile verda. Art deco etterlét seg mange rikt utforma skyskraparar, i samsvar med den universelle skaleringslova, definert av Salingaros, som går att i all tradisjonell arkitektur.

Modernistane ynskte å restarta verda frå null og såg alle verdas evolverte formspråk som irrelevante for deira prosjekt. Alexander har dokumentert at tradisjonell arkitektur er prega og halden saman av det han har definert som dei femten eigenskapane for liv, i boka The Phenomenon of Life. Modernistane, i alle utgåver, har derimot eit lutfattig formspråk samansett av kubar, flater og sylindrar, som dei vrid og vender på for gjera dei spanande. Dei vert òg stadig meir skinande. Dei gjer alt i deira makt for å kalla på merksemd.

Dei femten livsverdiane derimot skrik ikkje etter merksemd, tvert imot, di meir framtredande dei er, di meir glid dei inn i ein heilskap vi knapt kan merka. Dette fordi dei er sprungne ut or naturen. Saman held dei heilskapen i hop, lik ligninen som held vedcellene saman i treet, og formar det Alexander kallar sentra. I lag skaper sentra sterke sentra, som i eit mektig eiketre. Likevel, ein by er ikkje eit tre, noko Alexander har grunngjeve i det vidgjetne essayet frå 1965, ”A City is Not a Tree”.

De Vibe oppfordrar til å venta og sjå kva som skjer. Ironisk nok er dette vist i illustrasjonen som følgde innlegget, med folketomme gater utanom rushtidene. Dette fordi bygningane som omkransar gata, same kor skinande og spektakulære dei er, skyv folk frå seg. Dei manglar den strukturen som bind menneskesjela til seg, vi kan spegla oss i dei, men det er ikkje vårt sanne eg vi ser. Dei er abstrakte og reduserer oss såleis til abstrakte menneskje. Lågare går det ikkje å falla. Og slik er vi i ferd med å missa hovudstaden, kulturen vår og til sist oss sjølve.

Denne nedgåande spiralen er drøfta i Salingaros' essay ”Neuroscience, the Natural Environment, and Building Design”.

Eg er redd den varme leppa rundt vasspila, slik de Vibe skriv, vert meir som eit iskaldt dødsskyss. La oss få ein slutt på dette sirkuset for eliten. Dei held folket for narr!

Øyvind Holmstad

Innlegget er publisert i Dag og Tid nr. 17, 27. april - 3. mai 2012, side 32.


***

Comments

  1. Ah, så kult at du kommer trekkende med Erling Okkenhaug. Erling er en suverén stedsaktivist (og gammel bekjent av min bror, så jeg har møtt ham selv), og har en sjelden og sårt tiltrengt evne til å faktisk komme noen vei med det han engasjerer seg i av og til. Som eks-reklamemann og -mammon-dyrker med et formidabelt nettverk både i næringsliv og i den rent politiske sfære, kjenner han "fiendens" tenkemåter og språk som en innfødt, og har selv språket i sin makt så det holder. Han er derfor tydeligvis litt vanskeligere for ellers temmelig hardkokte og hensynsløse aktører å vifte vekk som ei flue enn de fleste. Han er en sånn fyr du ikke hadde blitt det spor overrasket over dersom det viste seg at han pleide å drikke whiskey og spille poker med kongen hjemme hos sistnevnte ganske ofte, og det virker nok lite fristende å prøve seg på en bløff med Erling. De skjønner intuitivt at det fort kan bli pinlig, fordi han irriterende nok kjenner alle de viktigper'ene de selv kjenner og vanligvis bruker som skjold og referanser, pluss noen til, og gud vet hva den mannen kanskje vet om dem selv også, skulle de bli for kjepphøye. :D Absolutt siste mannen i verden en utbygger eller politisk medspiller ønsker å se stå breibeint inne på kontoret deres uten forvarsel fordi han prata seg forbi staben på forværelset på autopilot uten å senke farta engang, bare sånn smækk, smækk og der var de finta rett ut uten å føle annet enn at det var da en sjarmerende og hyggelig fyr, det der.

    Her er en av mange gode saker med Erling Okkenhaug i fri dressur:

    https://www.nrk.no/ytring/redd-de-norske-kystbyene_-1.11793321

    Han har vært en velsignelse og meget viktig kraft i arbeidet for skadebegrensning i Risør. Måtte han få en Okkenhaugsk impuls til å legge sitt formidable trøkk i et tilsvarende engasjement for visse planlagte byggeperversiteter i denne lille naboby! Vi trenger'n!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, som du skjønner, er det selvfølgelig engasjment MOT hærverket jeg egentlig mener. :D

      Delete
    2. Jeg får vel legge til at han HAR fulgt med litt sånn fra sidelinja i årevis, og er såvidt jeg vet rimelig godt orientert om ståa her. Så det står ikke på det, men han er jo en godt voksen mann over pensjonsalderen, og med så mange steder, og så mange kategorier og tilfeller av bygge- og utviklingsrelatert idioti som er helt krise, og som tydeligvis står på folkets meny fremover (takk skarr'u faenmeg ha for maten, staten ...), er det jo mange om beina til Erling, for å si det sånn. Ser vel kanskje for meg at det nok også tross alt (dessverre, på alle måter), finnes enda mer prekære og verdige kandidater til et evt. Okkenhaugsk mer inngående engasjement. Men for en bra mann. Bare å ta av seg hatter og hår. Nå har jo strengt talt ikke jeg en millimeter mer hår oppå hjernen enn deg, Holmstad, men sånn i prinsippet! (Hatt har jeg hatt lenge).

      Delete
    3. http://www.allgronn.org/kragero.html

      Delete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Brilliant fra Anita Sweeney om de "normale"

Folk har flokkmentalitet, og det krever en spesielt sterk følelse av integritet og karakterstyrke for å stå opp i protest mot noe, mer så om du er alene eller i mindretall. Det er langt lettere å akseptere hva de fleste sier og dermed sikre seg et fredelig liv.

Videre, hvis du er blant våre supportere og du vet hva som skjer med de som krysser oss, ønsker du ikke å lide samme skjebne og det er dermed langt lettere å være enig med oss. Med så mange mennesker som opererer på denne måten, gjennom trusler eller frykt for isolasjon, er det lett nok for oss å få tilstrekkelig mange til å være enig med oss og bli båret på en bølge av flertallets mening, som styrker vår sak. - HG Tudor
Virkelig bra fra Anita Sweeney om hvor frenetiske folk er etter å framstå som normale, normale og atter normale, og hvor livredde de er for det minste pirkettrift i deres plettfrie fasade. Minst 90% av befolkningen er reine flokkdyr, eller normale kujoner, da dette har vært en evolusjonspsykologisk fordel. Vi …