Wednesday, November 18, 2015

Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv


Pål Steigan skrev nettopp en av årets viktigste artikler på norsk: “Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år“. World Wildlife Fund kom nylig med en rapport, Living Planet Report, som viser et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over.

Publisert hos Kulturverk 4. oktober 2014.
Steigan skriver også så treffende at denne gangen er det vi som er asteroiden. Var det snakk om en virkelig asteroide som var på kollisjonskurs med jorda, ville det neppe vært vanskelig å få forskningsmidler til hvordan å stanse denne. Men å ta innover seg at vi mennesker og vårt dominerende ideologiske system er like skadelig for biosfæren som et massivt asteroidenedslag, kan forståelig nok føre til en viss kognitiv dissonans hos enkelte.
Her er hovedfunnene i rapporten:

- Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.

- Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).

- Menneskeheten forbruker nå ressurser i et tempo som om vi skulle ha 1,5 jordkloder å ta av.

- «Karbonfotavtrykket» utgjør over halvparten av vårt økologiske fotavtrykk.

- Jordbruket står for 92% av det golbale «vannfotavtrykket».

- Kombinasjonen av voksende befolkning og stort økologisk fotavtrykk vil legge enda større press på de økologiske ressursene.

- De rike landa har et fem ganger så stort økologisk fotavtrykk som de fattige landa.

- Men rike land kan framstå som mindre belastende ved å importere ressurser fra fattige land slik at tapet av biologisk mangfold der øker dramatisk (58%).


I kommentarfeltet skriver Steigan: ”Jeg tror ingen av de eksisterende partiene har skjønt dette eller klarer å ta det innover seg. Og jeg tror egentlig at en smartere strategi er å bygge en folkefront utenom og rundt partiene. I hvert fall i første omgang.”

Å bygge en folkefront er viktig, og her mener jeg at Pål Steigan er den personen som yter det største bidraget i Norge i dag. Selv om jeg på mange måter står veldig langt fra Steigan, er jeg svært takknemlig for dette engasjementet! Som enkeltmennesker er det lite vi kan gjøre, men å anbefale artiklene til Steigan, og da særlig denne til venner og bekjente, er et viktig bidrag.

Men å få utredet alternativet, det representative inngruppedemokratiet, slik at vi har dette klart, er også viktig. At ikke fagforeningene står på trappa til Terje Bongard for å tilby midler til MEDOSS, er for meg uforståelig. Er alle deres taler om mer demokrati og innflytelse på arbeidsplassen bare tomme ord?

Til alle fagforeningsorganiserte, her har dere en jobb å gjøre! Kanskje finnes det til og med en milliardær der ute som ønsker sitt navn i historiebøkene og en fremtid for sine barn og barnebarn? Eller tror du, Hagen, Røkke, Reitan eller hvem du nå er, at dine etterkommere kan leve av bits på pengeservere den dagen strømmen som driver disse trengs til å dyrke mat?
Ved hjelp av pengeillusjonen befinner vi oss nå i dagens sosialdarwinistiske mareritt, hvor “Homo Economicus” er det rådende menneskesynet, og hvor vi gjennom den kapitalistiske ideologien har koblet oss opp mot handikapprinsippets mørkeste krefter.

Norges forskningsråd avviste RID-modellen som en utopi. Men det må da være en større utopi at vi skal klare å skaffe til veie tre jordkloder for å kunne opprettholde vårt nåværende system, kapitalismen, innen 2050? Jeg betviler ikke at dommerpanelet til forskningsrådet besitter basale regneferdigheter, så her snakker vi nok om en massiv fortrengning, slik Steigan uttrykker det.

Steigan skriver også så treffende at denne gangen er det vi som er asteroiden. Var det snakk om en virkelig asteroide som var på kollisjonskurs med jorda, ville det neppe vært vanskelig å få forskningsmidler til hvordan å stanse denne. Men å ta innover seg at vi mennesker og vårt dominerende ideologiske system er like skadelig for biosfæren som et massivt asteroidenedslag, kan forståelig nok føre til en viss kognitiv dissonans hos enkelte.

Allikevel, det er vi selv som utgjør den store trusselen denne gangen, og Terje Bongard og kollegaene hans har kunnskapen som trengs for å forhindre det verst tenkelige scenario. I tillegg til å spre Steigans artikler, vil jeg derfor også be deg som borger om å gi Bongards bok “Det biologiske mennesket” til julegave i år.

To viktige parametre i Bongards bok er handikapprinsippet og inngruppa. Handikapprinsippet kan ses som kraften som styrer menneskelig adferd, og denne kraften kan utnyttes til det gode eller det onde i menneskesamfunn. Her kommer inngruppa inn. Ved å seriekoble mennesker kan vi lage en form for solcellepaneler som suger til seg de gode kreftene i handikapprinsippet, lik solceller på et tak, men med en langt større virkningsgrad.

Ved å igjen seriekoble alle disse inngruppene og koble disse opp mot produksjonen og demokratiet, får vi samlet en voldsom kraft, som vil kunne ta over for penger som limet i store samfunn (les her). Ved å koble inn inngruppa som det grunnleggende limet som holder samfunnet sammen, kan vi drite en lang marsj i kapitalismen.


Kapitalismen derimot bygger på pengeillusjonen (les her). Ved hjelp av pengeillusjonen befinner vi oss nå i dagens sosialdarwinistiske mareritt, hvor “Homo Economicus” er det rådende menneskesynet, og hvor vi gjennom den kapitalistiske ideologien har koblet oss opp mot handikapprinsippets mørkeste krefter. Vi har underkastet oss “the Dark Side of the Force”.

Så står vi da igjen med to valg; skal vi gi Bongard tillit, eller skal vi avslutte sivilisasjonen for denne gang? Vi har ikke mye å gå på, men det positive er at vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv.

Kommentar fra Terje Bongard:

Bongard kommenterte til denne artikkelen på min blogg Naturkonservativ:
Bra, Øyvind, takk. En mulig vei er å starte en gruppe med folk som er gode på sine områder, og kan utforme konsekvensene av RID-modellen innen sitt felt. Se www.bioman.no
Med Bongards anerkjennelse traff jeg utvilsomt spikeren på hodet. Godt gjør det også, vanligst er at mitt arbeid forsøkes latterliggjort, og enkelte finner sin ære i å motarbeide meg. Med venner som Bongard finner jeg det selvsagt uinteressant hva slags oppfatninger noen danner seg av meg, det viktigste er at jeg får jobbe i fred for vår felles framtid. Får håpe jeg finner støtte og arbeidsro på mitt nye sted?

Det gjør også godt å se at heller ikke Bongard ser ut til å trekke inn årene, han var nok inne på tanken, men ser nå ut til å ha kommet seg på beina igjen. Vi trenger kaptein Bongard ved roret!

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...