Bioman.no er oppe og går!

WWW.BIOMAN.NO

Fra P2P-Foundation:

- Terje Bongard’s Democratic Ingroup Model as specific form of p2p democracy?

Meget aktuelt i denne sammenhengen er Lester Browns essay:

- Our Global Ponzi Scheme

Sakset fra forsida til Bioman:

Velkommen, and welcome!

(This website links the science of human behavior, innate feelings and drivers, politics, critique of capitalism and environmental problems, and focuses on a research project that suggests a concrete solution. An English version will come, there are some English documents under "Dokumenter")

Ja, ja, det var i 2013 det, og på de åtte årene som har gått, har Norge gått rett i dass. Folk blir bare galere og galere, og landskapet blir kun hesligere og hesligere, for hver dag som går. Fullstendig unødvendig, da humanøkolog Terje Bongard har nøkkelen til framtida, dette er InnGruppe-Demokratiet (IGD).

Hadde vi hatt vett og forstand, ville vi satt nøkkelen i døra og entret det komplette demokrati for lenge siden nå. Istedenfor gir vi full gass rett i fjellveggen.

VELKOMMEN!

Vi er i gang.

Denne portalen har svært store ambisjoner: Vi skal vise at det finnes andre måter å organisere økonomi og samfunn på enn bare to:

1. Dagens hodeløse pyramidespilløkonomi, som tømmer ressurser og omdanner dem til pengesymboler. En udemokratisk økonomi som lever et eget liv, fra konkurranse til konkurser og sammenbrudd, og som folkevalgte nå har minimal innflytelse over. Bortsett fra å legge til rette for «verdiskaping og vekst».

2. Varianter av kommunistiske skrekkvelder.

Biologer advarer: Framtidas livsnødvendigheter er i fare. Det gjelder omsetningen i de store systemene, som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima, næring; selve livsveven er i ferd med å knekkes. Dette gjelder ikke bare mat og klær, det handler om livskvalitet, trygghet, konflikter og sikkerhet. Menneskets beskjedenhet finnes, men den kommer bare fram når andre ser deg...

Forskningsrådet har gitt oss tillit, og ønsker at vi forsøker å få på plass en utredning av et alternativ: INNGRUPPEDEMOKRATIET. Last ned og les om forprosjektet, og demokratimodellen: Se under menyen «Dokumenter», «Invitation documents». Kjenner du forskere som bør få dette? Gi dem linken! Last også ned et kapittel som står i boka «Tanker om samfunn», som vi ble invitert til å bidra med.

Vi har skrevet en populærvitenskapelig bok, «Det biologiske mennesket, individer og samfunn i lys av evolusjon», som oppsummerer viktige sider av hva vi nå vet om menneskeatferd. Denne kunnskapen gjør at vi bedre forstår hva som skjer i store samfunn, og hvorfor vekstøkonomien fremdeles kan fortsette, på tross av farene.

SAMTIDIG ÅPNER KUNNSKAPEN EN MULIGHET FOR Å ORGANISERE BÆREKRAFTIGE SAMFUNN, DEMOKRATISK STYRT PRODUKSJON, RETTFERDIG FORDELING OG TRYGG FRAMTID.

Mennesker er mer like enn ulike. Menneskets grunnleggende fellestrekk, kognitive evner og følelser som nå kartlegges i stort tempo kan finnes igjen i all skjønnlitteratur, historie og samfunnsforskning fra alle kjente kulturer. Dette er svært viktig for å forstå samfunn og økonomi. Dette kan vi bruke!

Boka har nå solgt over 2200, og er pensum på tverrfaglige kurs på HIOA, HINT og NTNU, blant annet lærerutdanning og medisin. Den kan kjøpes her: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5347209&rom=MP .

SÅ, ALLER FØRST:

Forskningsrådet har støttet vårt forprosjekt, som har som mål å samle ALLE fagretninger (!) om en felles utreding av Inngruppedemokratiet: Hvordan vil det se ut, og hvordan komme dit? Dette er scenarieforskning.

Scenarieforskning har for det meste handlet om hvordan «det vil gå», altså framskrivinger av dagens situasjon. Til og med språket her viser at «vi», du og jeg, i praksis har svært liten innflytelse på framtida, det er næringsliv og investorer som legger føringene, med kapitaldannelse og «behovet for arbeidsplasser» som begreper: Spørsmålet blir: Kan vi øke demokratiet slik at vi kan forme framtida bærekraftig?

Vi lever med en serie paradokser:

1. Økonomisk lønnsomhet, målt i overskudd av kapital, er målet for dagens arbeid og økonomi. I kapitaldannelsen FORBRUKES imidlertid ekte verdier, ressurser eller økosystemtjenester, ressurser som har grenser for hvor mye som kan utnyttes per tidsenhet (se figur her, www.teebweb.org). Klimaendringer er i denne sammenheng kun et symptom på at den globale produksjonen er så godt som fullstendig olje- og gassdrevet. I dag er i praksis ALLE ressurser i fare for å overutnyttes: UNEPs tall viser at 60 % av verdens økosystemer er skadet eller ødelagt, det forbrukes 17 måneders bioproduksjon på ett år. Samtidig er politikere enige om at global fattigdom må løses med økonomisk vekst. I en «fri», global økonomi er det få tegn som tyder på at bærekraft er mulig å oppnå med resolusjoner eller gode ønsker. Det er bred politisk enighet om at økonomisk stagnasjon og arbeidsledighet skal bekjempes med økt produksjon og forbruk, og EU og Europa står foran nye gigantsatsinger på «verdiskaping».

2. Fremmedgjøring og manglende demokrati. I alle land, også Norge, har hver enkelt av oss liten eller ingen følelse av å ha innflytelse over det som skjer. Valget hvert 2. og 4. år handler lite om å bestemme over næringsliv og kapitalbevegelser. Forsøk på å lage reguleringer for lokal og global økonomi blir hindringer og byråkrati for «verdiskapingen». Overskuddet blir størst når produksjonen er billigst, forbruket er høyest og lønningene lavest. Et eksempel på forsøk på regulering er oljefondets etiske råd. «Vi» skal selge uetiske investeringer og dermed tilby disse aksjene til investorer som dermed vil fortsette lønnsom klasebombeproduksjon eller tjæresandutvinning.

3. I nær framtid er det sannsynlig at det vil måtte bli tatt omfattende og dramatiske avgjørelser i forbindelse med transport, bosetting, befolkningsvekst og forbruk. For å si det på en annen måte: Om vedtakene ikke gjøres, vil de bli tatt for oss. Vedtakene vil kunne bli upopulære, og det vil være svært viktig at de er forankret i et demokrati som oppfattes som legitimt, «likt for alle», og som dermed vil dempe konflikter. Fremmedgjøring og ulikheter er to trekk som skaper konflikter.

Vi beskriver i boka mer inngående evolusjon av følelser og deres «nyttebakgrunn», her bare kort om to av de viktigste:

1. Forskningsrådet finner analysen av penger og symbolverdier særlig interessant; troen på at lagrede penger vil ha verdi i en verden av økende knapphet. Last ned en poster og en kronikk som omhandler dette under «Dokumenter». Som samfunn planlegger «vi» nå mangedobling av industriell matproduksjon, ny gruvevirksomhet og rekordrask tømming av oljelagrene. Dette genererer altså «penger», kapital, som gir en falsk og farlig følelse av trygghet for framtida. «Verdiskaping» betyr i klartekst: Finn nye ressurser, produkter, ideer, og øk konkurransekraft, omsetning og forbruk så fort som mulig, med formål kapitaldannelse. Kall dette for behov for arbeidsplasser. Det absurde er jo at nettopp dette truer livsgrunnlaget for framtida vi har som mål å sikre. En arbeidsplass i dag er nødvendig for å leve fra dag til dag, men er samtidig en direkte trussel mot barn og barnebarn. Mennesket er som alle arter uløselig knyttet til en reproduserende natur, som kan omsette, rense og produsere livsnødvendige ressurser. Denne naturen er ikke mulig å rekonstruere, eller geoengineere, etter at den er forbrukt. Det er derfor ikke mulig å prissette det etterkommerne skal ha på bordet, eller den naturen livet deres er avhengige av, i betydningen valget mellom penger eller liv. Vi kan ikke velge mellom humler eller milliarder: Nye humler kan ikke kjøpes. Det hjelper ikke å DNA-konstruere utryddete arter i framtiden hvis de ikke har levesteder å leve i. Livsgrunnlaget er ufattelig komplisert, fra bakteriefilm til toppredatorer, og vi klarer ikke å forutsi hva som vil skje når noe blir ødelagt. Vi vet bare at økosystemet blir dårligere, alltid. Uten et fungerende livsgrunnlag dør arter, og vi, rett og slett. Prissetting av natur er derfor et farlig paradoks, men ut fra menneskets følelser for symboler forstår vi nå hvorfor dette fremdeles forsøkes gjort (www.teebweb.org ). Politikere, og folk flest, tror at milliarder i form av data på servere i verdens børser er en sikkerhet for etterkommerne. Torgeir Micaelsen, AP, leder av finanskomiteen, sa i et TV-intervju for noen år siden at vi «nå har så mye penger at vi kan leve av dem til evig tid». Pengers bytteverdi og dermed styringsevne over arbeidskraft blir imidlertid selvfølgelig borte i en verden med knapphet.

DAGENS ØKONOMI OG PRODUKSJON ETER BOKSTAVELIG TALT OPP DEN NÆRE FRAMTIDA. EN ØKONOMI SOM ERSTATTER PENGEVERDI MED VERDIEN AV PRODUKT OG TJENESTE ER DERFOR ET VIKTIG SKRITT.

Det er etablert en egen forskningsretning som kalles neuroeconomics, som arbeider med å kartlegge fellesmenneskelige «belønningstrekk» som utløses av penger, gull, kunst og attraktive gjenstander. Hjernescanning viser at «pengefølelsen» sitter i bestemte deler av hjernen, nedarvet som følelsen av attraktivitet, belønning, trygghet og glede når vi får tak i slike symbolverdier.

Vi forstår nå hvorfor!:

I konkurranse om attraktivitet, maker og makt ble menneskets tilbøyeligheter og følelser formet gjennom årmillioner under samfunnsforhold som var totalt ulike de vi nå lever under. Våre følelser og kognitive evner er arvet fra de som levde i små familiegrupper og småsamfunn, og ble formet i en verden som i praksis var uendelig rik. De som tømte omgivelsene og beveget seg videre for å tømme mer ble våre forforeldre. Intrikate spill om attraktivitet, sannhet, dominans, raushet og intriger i smågrupper har formet oss. Dette mønsteret kan ses i alle sammenhenger, innen alle fag og retninger, og representerer en felles forskningsplattform som kan utnyttes til vår fordel.

2. Mennesket har et Janusansikt: To ulike sider som snus fram avhengig av hvem vi har rundt oss: I nære relasjoner, venner, familie, kolleger, trives de beste egenskapene, som samarbeidsvilje, raushet, selvkontroll, solidaritet, dugnadsånd. Egoismen kues, det kjennes riktig å framstå som uegennyttige, ubehagelig å bli avslørt som egoist. Vi kaller dette for å være i inngruppa. I store samfunn, omgitt av mange ukjente, dominerer den andre siden: Egennytten, egoismen, Allmenningens Uregulerte Tragedier og uttrykk som «Hvis ikke jeg forsyner meg, vil andre gjøre det». Dette kaller vi utgruppa. Vi liker ikke å innrømme dette, fordi det gir statustap å være selvsentrert. Vi vet nå HVORFOR disse følelsene finnes hos alle, og oppsummerer den vitenskapelige bakgrunnen for dem i boka «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon» (Akademika 2010).

Det er utgruppefølelsene markedsøkonomien og kapitalismen lever av. Det er her det tas investeringsavgjørelser som er til fordel for egen eierkapital, og er den viktigste grunnen til at til og med de mest bevisste miljøvernere lever som storforbrukere. Det er Janusansiktet som gjør at det ikke er mulig med et storsamfunn av «snille», forsiktige forbrukere, som i midt overfloden bes om å slutte å kjøpe mer, og ikke dra til Syden i ferien.

MORALISMEN KAN DESSVERRE ALDRI BLI DOMINERENDE I STORE SAMFUNN.

I utgruppa, som enkeltindivider i storsamfunn, følger vi svært lett tilbøyelighetene om å få seg noe mer, bedre, samle mer, utvide, pusse opp og samle penger til etterkommerne. I inngruppa får derimot nøysomhet mye større spillerom. Her kan vi kontrollere hverandre, og bli enige om lik fordeling. Dermed er lavere forbruk mulig: «OK, jeg vil ikke være den første, men går med på det hvis dere andre også gjør det».

DET ER DETTE SOM FORSKNINGSRÅDET ØNSKER AT VI SKAL SE NÆRMERE PÅ, UTREDE OG DISKUTERE BETYDNINGEN AV I FORHOLD TIL DE ENORME PROBLEMENE VI STÅR OVERFOR.

Det er her inngruppedemokratiet kommer inn. Dagens demokrati er for dårlig, for lite omfattende. Hver og en av oss føler avmakt, vi er fremmedgjort. Prosjektet vil utrede en modell av et representativt demokrati i Norge basert på inngrupper på arbeidsplassen. Med dette demokratiet kan det være mulig å produsere etter reelle behov, avpasse mengder, holdbarhet, gjenbruk, kort sagt innføre bærekraftig økonomi. Det vil bli mulig å fokusere på produktet og tjenesten i stedet for symbolet pengelønnsomhet.

UTOPI?

Det er dagens pyramidespilløkonomi som forholder seg utopisk til virkeligheten, ved å fortsette som om det ikke finnes grenser. Inngruppedemokratiet er ikke utopisk, denne organiseringen er innenfor det som mennesket vil føle seg hjemme i. Vi er bygd på denne måten: I nære relasjoner vil de uønskede sidene bli holdt i sjakk, og de gode sidene få spillerom. Inngrupper kan organiseres gjennom hver enkelt arbeidsplass, skole eller institusjon. Alle over 18 år skal med. Ved å integrere alle kan fokus flyttes fra kapitalverdi til nytteverdi gjennom bærekraftig produksjon. Det er denne modellen vi ønsker å analysere og utrede ved hjelp av fagpersoner innen statsvitenskap, økonomi og miljøøkonomi, arbeidslivsforskning, jus, helse og levekår osv. Vi skriver i boka: «De beste hodene må settes sammen for å etablere et forskernettverk som favner økologi, økonomi, organisasjonsfag, politikk og statsvitenskap.Tverrfagligheten må bli altomfattende og bidra til å designe forskning som kan teste ut ideer og bringe oss nærmere konkrete løsninger. Popularisering og undervisning må henge med hele veien.

VI TRENGER FORSKERE SOM VIL VÆRE MED OG UTREDE DETTE SCENARIET. TA KONTAKT!

Vi trenger engasjerte, åpne samfunnsforskere, historikere, politiske analytikere, ressursøkonomer, jurister, biologer, LO- og gjerne NHO-forskere innen arbeidsliv, kulturforskere og kriminologer som kan være med og analysere en modell av en demokratisk styrt produksjon og arbeidsliv, basert på inngrupper på arbeidsplassen, hvor valgte representanter i fire-fem ledd kan omfatte hele det norske samfunnet. Last ned modell og beskrivelse under "Dokumenter".

Ingen har toppkompetanse på dette, vi er først i verden med denne tilnærmingen. Ta kontakt, be om mail med prosjektbeskrivelse og bakgrunnsmateriale, last ned og se på prosjektet og vurder selv.

Vi tar sjanser med dette prosjektet, men forskning er å ta sjanser. Tida renner ut, og det er svært få forslag til konkrete løsninger.

For å få dette i havn er vi avhengige av velvillighet, og ber dere derfor bære over med, for mange av dere, håpløse formuleringer og uttrykk. Det er ikke ofte noen kommer trekkende med konkret forskning på demokratisk styring av produksjon, men vi påstår å ha en vitenskapelig ryggdekning som kan bety en reell mulighet for å gå nærmere inn på hva det kan innebære. Last derfor også ned en artikkel skrevet av de som har mest oversikt over dette i verden nå, og deres vurdering av tidligere samarbeid:

The transitioning process to this new program will take time as scientists adjust to new colleagues with different ideologies, methods, and tools and a new way of doing science. (Mooney 2013).

I prosessen fram mot en ferdig søknad vil det kunne gå alle veier: Vi må alle passe oss for de kjente følelsene av ubehag ved å måtte innrømme feil, glede ved å få rett selv, og ikke minst jobbe mot egne fordommer. Dette er kamper hver og en av oss må kjempe for å få til et samarbeid. Vi nevner bare kort her at ord og begreper som kommunisme, sosiobiologi, reduksjonisme, biologisme, utopisme osv vil dukke opp. Initiativtakerne vil gjerne ta alle diskusjonene, men la ikke de hindre samarbeid om en søknad. Vi har provosert mange med boken vår, men problemet er at vi hadde ikke noe valg: Dette er «mainstream science» i atferdsbiologi, og vi gjengir dokumenterte resultater som henger sammen med alle sider av atferdsvitenskap: Seksuell seleksjon, Handikapprinsippet, makevalg og kjønn, spillteori og strategivalg i store og små samfunn.