Skip to main content

The Top Ten P2P Trends of 2015

We live in a contradictory world, just as it is undoubtedly true that problems are worsening in the dominant system — including ecological destruction, increased social inequality, and increased state repression — just as true is the fact that there is an exponential rise in the creation of non-state, non-corporate initiatives in which citizens the world over are taking matters into their own hands. Many of the below trends were identified last year — we only mention them again here if they significantly matured.

Perhaps the main negative development in the field of p2p, and the commons, was the abandoning of the transformative change program by Syriza, which highlights the failure of the traditional Left to believe in its own promise for transition. This points to a strong need for a renewal of politics around a Commons Transition program. It is therefore particularly heartening to see the simultaneous creation this year of several local commons groups, such as Assemblies and Chambers of the Commons.

There is much to rejoice in the list below. There is now a palette of p2p-based solutions that can be used by those that are serious about reconstructing our world with distributed infrastructures, shared resources and commons, and livelihoods around such engagements.

We’re particularly happy this year to see the strengthening of post-corporate business eco-systems such as Enspiral that are co-creating commons. As we confront climate change, the capacity to drastically reduce consumption while supporting decent lives point to the need to use peer production to dramatically augment the “thermo-dynamic efficiencies” of our current production system. While we are in the early stages of a transition from the failing old system to a new one, the good news is that the transition has started nearly everywhere — civil society is responding to the combined market and state failures. Read on...

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?