Skip to main content

Vi trenger et arkitekturopprop i Norge også!

Knallbra artikkel!

- Hur medborgare kämpar för skönheten av deras städer

En som falt meg i hu er Arne Strandlie, som hele sitt liv har kjempet for skjønnheten av sin by Gjøvik, men gått på tap etter tap. Nå sist med den totale krenkelse av Hunnselva, byens livsnerve og opphav. Derfor la jeg inn denne hilsenen på hans siste bidrag i kampen:
Viktig artikkel!

- Hur medborgare kämpar för skönheten av deras städer:

http://www.arkitekturupproret.se/2016/01/14/hur-medborgare-kampar-for-skonheten-av-deras-stader/

Strandlie har kjempet for skjønnheten til sin by hele livet, og så får han dette til takk på slutten av sin karriere. Et stedsmessig og arkitektonisk overgrep!

Vi trenger et arkitekturopprop i Norge også! Moderniteten og modernismen har ingen respekt for det stedegne, folket og tradisjonene. De klassiske idealene må vekkes til nytt liv!
Arne Strandlie er en helt! Folk flest er dog likegyldige og dilter i takt med Modernismen, som bør kalles morderismen, da den dreper alt liv. Selv har jeg fått merke Modernismens ubegripelige hat i min kamp for å redde skjønnheten til Skreia og det Totscanske landskapet! Det moderne mennesket tåler ikke skjønnhet!!!!

I slike stunder trenger man denne typen artikler, en kilde til ny inspirasjon og en bekreftelse på at våre verdier er de rette. De som kjemper mot oss kjemper for ondskapen. Dette må vi ikke tape av øye.

Hva som skjer i Tyskland er stort. Fra Tyskland, hvorfra Modernismen spredte sine giftige tentakler utover verden, ser vi igjen tilsynekomsten av de klassiske idealer og verdier!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.