Skip to main content

Når det gjelder dommedag bør man ikke lytte til biologer, geologer, økonomer eller historikere, men til aktuarer

Kommentartråd her.
Tverberg skulle ha fått nobelprisen i økonomi, men se hvem som har fått den: http://steigan.no/2015/10/16/n...

Eivind Berges svar:
Det virker som de akademiske økonomene ikke skjønner betydningen av verken energi eller gjeld. De lever i sin egen fantasiverden. Peak-oil-teoretikerne har ganske god peiling på energi, men det er nesten bare Gail som klarer å se helheten og innse hvordan stadig vekst i både gjeld og energi er essensielt for vår industrielle sivilisasjon. Hun burde absolutt fått nobelprisen i økonomi, eller kanskje til og med en ekte nobelpris i fysikk. Da hadde hun kanskje blitt lagt merke til, så en slik pris kunne virkelig fått betydning for hvordan vi håndterer kollapsen. I så fall ville hun fortjent en fredspris også.
Eivind Berge fortsetter:
Kan det være at det rett og slett virker for kjedelig at deflasjon skal føre til sivilisasjonens undergang? Spesielt for folk som har viet seg til å advare om andre typer krisescenarioer, slik som klimaendringer eller økosystemkollaps. Da blir det kanskje antiklimatisk å høre at undergangen snarere kommer gjennom noe så «kjedelig» som lave råvarepriser. Du og jeg vet at deflasjonskollaps i aller høyeste grad er dramatisk, fordi vi ser de større sammenhengene, men folk flest tenker vel at lave priser bare er positivt fordi det føles slik i dagliglivet. Alle elsker et salg. Det er alltid hyggelig å kjøpe ting billig, og slett ikke skremmende. Så de gidder ikke engang tenke alvorlig igjennom konsekvensene av lave priser. I tillegg kommer prestisjenederlaget i å innse at kjepphester som for eksempel global oppvarming ikke var så viktige likevel, så det sitter langt inne å tenke nytt om disse problemene. 
Det virker som alle bare kan se begrensningene på sitt felt. JMG er historiker, så han tror fremtiden bare blir en ny variant av fortiden. Bongard er biolog, så det er økologiske begrensninger han er opptatt av. Han er blind for det finansielle aspektet. Andre dyr trenger ikke noen gjeldsbasert økonomi for å bruke opp ressursene sine, så hvorfor skulle mennesket trenge det? Etter hans tankegang kan menneskene fint holde det gående til den siste dråpen med olje og alle økosystemtjenestene er oppbrukt. Geologer på sin side tror begrensningen ligger under bakken, så derav Hubberts kurve og klassisk peak oil-teori som går ut på at minkende reserver vil bli utvunnet til stigende priser i mange år. Men alle disse tar feil, og de tar dessverre feil i den forstand at vi møter en annen begrensing lenge FØR noen av de ovennevnte gjør seg gjeldende. 
Gail er aktuar, så for henne er det opplagt at begrensningen fortoner seg som en konkurs for et forsikringsselskap eller lignende. At hele verden går konkurs, alt kommer på opphørssalg og virksomheten må avvikles. Lave priser er på sett og vis grunnen til enhver konkurs, fordi alle bedrifter kunne klart seg om de fikk betalt mer. Arbeidsledighet er også et utslag av lave priser, fordi det betyr at prisen på arbeidskraften din er null. Alle greier å forstå konsekvensene av at enkeltbedrifter og individer møter sin personlige deflasjonskollaps, som utmerket godt kan føre til hjemløshet, sult og død i ekstreme tilfeller, men det er verre å overføre denne tankegangen til hele verden.
http://eivindberge.blogspot.no...

Konklusjonen er at når det gjelder dommedag bør man ikke lytte til biologer, geologer, økonomer eller historikere, men til aktuarer.

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.