Friday, January 1, 2016

Kongens nyttårstale 2015

Kongens nyttårstale ligger her.

Kongen begynte nyttårstalen med å peke på de som har gått foran og kvistet. For egen del har jeg ikke opplevd mye av dette, det virker tvert imot som at det er lagt flid i å legge hindringer og snarer på min veg, slik at jeg ikke kommer noe sted. Egentlig skulle jeg vært stolt bonde og dypt involvert i permakultur på slektsgårdene i Hurdal eller på Toten nå. Da ville verden vært et litt bedre sted. Istedenfor sprer suburbanismen seg utover vårt land!

Som vanlig ble det påpekt at Norge er verdens beste land å bo i. Virkeligheten er at Norge i stadig større grad preges av modernistisk slum. På tampen av året ble det klart at det som skulle vært Gjøviks stolteste sted, munningen av Hunnselva, skal innhylles i pervertert modernisme. En forbrytelse som ligger på nivå med Bjørvika.
Han vier deler av nyttårstalen til terrorangrepene i Paris og andre steder. Han sier at «terroren kjenner ingen grenser, og at målet er å skape frykt i befolkningen.

– Dette setter norske verdier som raushet og tillit under press, advarer han.
Raushet og tillit er ikke norske verdier, de er egenskaper i menneskenaturen som blomstrer i en inngruppe-setting!
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
"Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa."

Nettopp! Dette er hvorfor jeg foreslo å bygge en lommelandsby på Skreia, eller "Creating Small Scale Community in a Large Scale World", som er undertittel på Ross Chapins bok "Pocket Neighborhoods". For dette initiativet har suburbanittene (som typologi) nede på Skreia og ellers bygdedyrene på Toten gått i harnisk. Men når man ser på hva slags verdier som trives i inngruppa er det kanskje ikke så rart? Ikke akkurat en setting hvor bygdedyr trives!

Norge er kalt Nordens Kuwait. Men det er en vesentlig forskjell på Norge og Kuwait. Fordi i Kuwait er den direkte kostnaden ved å produsere et fat olje $8.50, mens den i Norge ligger på $36.10. Faren er derfor stor for at vi fra å være Nordens Kuwait blir et Nordens bananmonarki. Kongen står i fare for å bli en bananmonark!

Vi kunne blitt noe helt annet, et lys for nasjonene! Men denne muligheten ble spent beina under i 2014, da Norges forskningsråd vraket Terje Bongards MEDOSS.

Kongen kom også inn på de usikre økonomiske tider. I sine prognoser for 2016 skriver NRK følgende:
Ein låg oljepris skaper usikre tilstandar i dei oljerike landa. I tillegg er det låg vekst i den globale handelen. Leiar i Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, meiner 2016 kjem til å bli eit skuffande år for dei som håper på global vekst. Kinas økonomi er også ein viktig faktor i utviklinga i verdsøkonomien, og stansen i den kinesiske veksten, med etterfølgjande børsfall har i 2015 fått mange til å frykte det verste.
Alle tegn tyder på at verden er på veg mot en deflasjonær kollaps, eller "affordability"-veggen, som er den første av verdensveggene. Denne er uhyggelig nær nå!

Illustrasjon hentet fra Gail Tverbergs artikkel "We are at Peak Oil now; we need very low-cost energy to fix it"

Dette innlegget begynte med de hindringer som er lagt i min veg. Men når man ser på illustrasjonen ovenfor og de hindringer som er lagt i vår veg som sivilisasjon, blir disse selvsagt irrelevante uvesentligheter. Når disse verdensveggene treffer oss med full styrke, vil nok mange spørre seg om disse som gikk foran og kvistet. Det ser i så fall ut til at de ledet oss i helt feil retning!

I denne situasjonen står jeg fast på at den eneste som kan lede oss i en ny retning og hjelpe oss til å styre unna den første verdensveggen, "affordability"-veggen, er Terje Bongard. Han burde definitivt vært nevnt i kongens nyttårstale!



Les mer om lommedemokratiets muligheter i mine bidrag hos Kulturverk.

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...