Skip to main content

Inspirerende sommerlesning fra Michel Bauwens!

Michel Bauwens om strategier for å forlate det kapitalistiske markedet!
- A note on the post-capitalist strategy of the P2P Foundation: 
Etter å ha lest Bauwens essay to ganger må jeg si dette virkelig var inspirerende. Særlig er det klargjørende med den overgangen vi må foreta fra den nåværende KAPITAL-STAT-NASJON - modellen over til ALLMENNINGHETEN-ETISK MARKED-STAT - modellen. Merk at i den nye modellen er kapitalens rolle fjernet og statens rolle er som underordnet tjener av allmenningheten og dens allmenninger.
Dette er noe vi alle kan delta i ved å forsøke å ikke selge vår arbeidskraft på det kapitalistiske markedet, og så langt mulig ikke å delta som konsumenter på det kapitalistiske markedet. Hva vi evt. skulle ha av inntekter bør vi kanalisere inn i nye, allmenningssentrerte strukturer, hvor produksjonen relokaliseres og kunnskapen frigjøres til en ubegrenset ny kreativitet.
Bongards RID-modell bærer i seg fullbyrdelsen av den nye treenigheten ALLMENNINGHETEN-ETISK MARKED-STAT, men mens vi venter på denne er det beste og mest frigjørende vi kan gjøre å bygge nye allmennings-plattformer som kan uttære det gamle systemet.
Kanskje kan vi klare å bygge ei bro over til det nye systemet og en ny samfunnsmodell, hvor allmenningheten troner på toppen, før kapitalismen går i graven? For det gjør den, da veksten og med det kapitalakkumulasjonen har stanset opp, noe Gail Tverberg (oldefar fra Voss) har tydeliggjort med stor klarhet.
Godt at det finnes kapasiteter som Bauwens som kan gi oss håp om en ny tid nå i desperasjonens tid, i KAPITAL-STAT-NASJON - modellens siste fase.

Særlig satte jeg pris på statens nye rolle!
We can also achieve similar transvestment effects with the state! Our strategy for a ‘partner state’ is to ‘commonify’ the state. Imagine that we are able to transform state functions so they actually empower and enable the autonomy of the citizens as individuals and groups. As such, they’d have the tools to create common resources, instead of being passive ‘consumers’ of state services. We abolish the separation of the state from the population by increasing democratic and participatory decision-making. We consider the public service as a commons, giving every citizen and resident the right to work in these commonified public services. We make public-commons agreements so that stakeholder communities can co-govern the public services that affect them. But we don’t ‘withdraw’ completely from the state because we need common good institutions for everyone within a given territory, institutions that create equal capacities for every citizen to contribute to the commons and the ethical market organizations.
Det er dette byråkratene nekter å innse, det at det ikke finnes noe mer nedverdigende enn det å være passive konsumenter av deres fantastiske "tjenester". Hvilket vil si å underkaste seg Servoglobus!
‘Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 52

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?