Mange projiserer fremmedgjortheten de føler overfor moderniteten

Kommentar av Alexander Viken.

Motløsheten kan man forstå, men det virker som mange innvandringsmotstandere (særlig de som er motivert ut fra formente konspirasjonsteorier omkring Islam) ofte har et lite bevisst forhold til både drivkreftene bak massemigrasjon og hva de egentlig selv ønsker for et samfunn. 

Tror mange projiserer fremmedgjortheten de føler overfor moderniteten, men som de uten videre grunnet materielle godtgjørelser har aksepterte uten motstand, over på massemigrasjon og andre fenomener som kun kommer som konsekvens av modernitetens universalisme – og globalisme.

Den universelle forestillingen slik den presenteres i liberal og nyliberal forstand, er selvsagt ikke mer eller mindre universell enn Islam, med den forskjell at den nyliberale globalismen hevder å stå for et mangfold, den egentlig ikke gjøre. Skanse for skanse vil den liberale revolusjon fortsette å rive ned restene av tradisjonelle livssyn.

Vesten har for lengst oppgitt sitt tradisjonelle senter, og de som går rundt og tror på Eurabia-teorier og lignende, vil se at ikke-sekulære innvandrere, ikke minst muslimer, vil hele tiden få et press på seg for at de også skal liberaliseres, frigjøres, i tråd med liberal og marxistisk "frigjøringsteologi". En teologi som beretter at enhver person som tilhører en tradisjon eller tradisjonelle samfunnsstrukturer er bevisst eller ubevisst undertrykket og uopplyst.

Den liberale eliten ser ned på konservative muslimers levesett, men da de flest er mørkhudede så impliserer de gjennom at de stiller lavere krav til disse fremmede enn innfødte nordmenn, at disse er kulturelt tilbakestående, de skal bare over tid finne frem til den enste rett liberale sannhet. 

Disse personene hadde aldri akseptert at etniske nordmenn hadde hatt en lignende religiøs praksis og levesett som de aksepterer at innvandrere har, dette betyr implisitt at de ser på disse menneskenes kultur som annenrangs i forhold til dem selv som de "opplyste". 

idéen om et grenseløst menneskelig brorskap går foran virkeligheten.



Man behøver ikke lete lenge før man ser lignende holdninger blant de som heier frem innvandringen, men som bor godt og trygt i sine hvite boområder, omgås med unntak av en eller annen atypisk innvandrer/adoptivbarn, personer som er blendahvite og like liberale som dem selv, skjermet fra de negative konsekvensene de dårligere stilte må tåle.


Hege Storhaug som jeg uten videre kaller islamofob og ekstremist, da hun ønsker en form for global feministisk krig mot en verdensreligion og muslimske land som ikke samsvarer med hennes levesett og syn, skal ha ros for at hun har kledd av denne dobbeltheten blant de venstreliberale. Norske feminister skriker seg hese over undertrykkelse i det (sammen med Sverige) mest feminiserte samfunn på kloden.

Bløte unge norske menn utmales eksempelvis kollektivt som potensielle voldtektsforbrytere fordi de er like ansvarsløse som de unge kvinnelige med fyll og alt som hører til.

Det kvinnelige knyttet til omsorg, familie, helsevesen, nedvurderes som samfunnsverdi til fordel for grådig individualisme under det feministiske banner. Man har enn så lenge gjort alt for å tone ned de overgrep som mange innvandrerkvinner og barn opplever, men dette slår sakte sprekker, og vil med tiden endre seg.

Da vil selvsagt skismaet mellom innvandrergrupper og det norske storsamfunnet bli større, i takt med at velferdsstaten bygges ned. Klasse- og kulturkonflikter vil være normalen, den velfungerende sosialstaten vil være blott et minne, og idioter vil skrive avhandlinger og etterpåkloketekster om «hvordan kunne vi la dette skje», mens man nå uten videre og uten kamp lar det skje.



Dumheten i dette ligger i at de venstreliberale tror at ikke innvandrere merker denne liberale implisitte forakten, at de innbiller seg i sin arroganse og selvgodhet at innvandrere vil være takknemlige for at noen trer verdier over hodet på dem. 

Man kan anføre at de da ikke hadde behøvd å komme, men slik fungerer det jo ikke, mennesker flest er ikke etisk konsekvente, massene kommer så lenge det finnes en materiell fordel, mennesker fra øst og sør er ikke anderledes i så måte.

Nordmenn har gitt avkall på sitt kollektive subjekt utover det rent overfladiske fordi de har til nå hatt en høy grad av materiell velferd og muligheten til høyt materielt forbruk. Innvandrere fra hele verden gir avkall på sine hjemland for å reise til et land de ikke har noen form for interesse for eller kjærlighet til, foruten et enn så lenge velfungerende velferdssystem. 

Men en vesensforskjell er det, de ønsker ikke å gi avkall på sin kollektive identitet uten kamp. Så får man se hvordan denne kampen utspiller seg. 



Jeg synes de som føler seg «motløse» bør lage en enkel liste med spørsmål og svare på dem for seg selv, så kanskje noen av dem vil oppdage hva de egentlig reagerer på: 



1. Hva er norsk kultur for deg i dag, og i hvilken den grad skiller den seg fra andre i Vesten (ikke blikk til fortiden til museale artefakter og rester av en levende folkekultur, men hva er den i dag i den forstand hva er det nordmenn flest ser på TV, leser, lytter til av musikk etc. )?

2. Truer innvandrere den samtidig norske kulturen, har de på noen måte i større omfang hindret nordmenn flest i å se, lese og lytte på hva de vil av vestlig massekultur? Har vestlig massekultur respektert andre lands kultur og verdier i sin utbredelse de siste 100 år?

3. Om man holder innvandringen utenfor, hva er det du opplever som mest negativt med samfunnsutviklingen og hva tror du er årsaken bak dette?

4. Hva skulle du ønske at norsk kultur var og målbar av verdier i dag, uten forbehold om hvordan den er i dag og sannsynlighet?

5. Skisser kort, hva ditt idealsamfunn er.

Det finnes ingen riktige svar på disse spørsmålene, men de vil avsløre en del om en selv og kanskje hva man prioriterer. Det vil kanskje og spore an til en mer meningsfylt debatt enn å lese seg bitter på nett over alt dårlig som med rette eller urette kan attributere til muslimer.

Min påstand er enkel: Om man i bunn og grunn ikke vil noe annet en det samfunn som foreligger, et samfunn bygget på det globalistiske vekstparadigmet, minus eventuell forstyrrende masseinnvandring, så har man allerede tapt enhver kamp for endring, ettersom man har akseptert de fundamentale drivkrefter bak denne dynamikken. Da kan man og spare seg selv og andre bortkastet gneldring i kommentarfelt og leve med den fremtid man selv har vært med på å berede grunnen for.

Innvandringsmotstandere og innvandringsforkjempere har det til felles at de maskerer sine synpunkter bak emosjoner, er lite interessert i større årsakssammenhenger, er universalister og relativistiske subjektivister om hverandre når det passer (les: inkonsekvente) og projiserer sine antipatier på sine meningsmotstandere.

Derfor er for meg den politiske debatt i den store offentligheten stendød og et spill av tid, spesielt fordi de som ikke passer inne i den enkle dikotomien på venstreliberale premisser mistenkeliggjøres. For meg så innebærer det at jeg er ferdig med politikk eller forestillinger om politiske endringer som et vidundermiddel på den sørgelige tilstand mennesket befinner seg i nå, frigjort fra et bærende og værende meningsgrunnlag, og observerer fritt, uten å måtte være enøyd og dermed løgnaktig under et subjektivt ideologisk banner sannheten ikke kan bære. 

Men jeg følger med av gammel vane, og skyter inn her og der, da jeg har lest siden jeg var fire år og det ikke er så lett å legge gamle vaner fra seg.

Men den politiske sirkeldebatt i 2016 er og forblir jag etter tomhet og vind. 



PS. Som en liten pekepinn på hvor vindene blåser mens skrikhalsene i kommentarfelt er opptatt av Muhammeds forehavender og skatteparadis, kan man se på to partiers ulike landsmøter og villigheten til å bygge ned velferdsgoder i nær fremtid mens de store protestene uteblir (og det finnes ingen partier på Stortinget som i fremtiden vil divergere på demonteringen av den skandinaviske modell til fordel for en mer amerikanisert privatisert variant).

Sosial dumping coming to a place near you, huhei hvor det går i det ganske land :

http://www.aftenposten.no/nyhe...

og

http://www.aftenposten.no/nyhe...