Skip to main content

Lagdelte samfunn og menneskeofringer

Artikkel her.
Jo mektigere overklassen var, med tydelige klasseskiller, dess mer sannsynlig var det at samfunnet drev med menneskeofring. Forskerne fant ikke denne sammenhengen på øyer med helt flat struktur, men hvis det var en overklasse, ble skillene sterke hvis de også drev med menneskeofring.
Forskerne mener også at samfunn som drev med menneskeofring hadde større sjanse til å bli mer lagdelt, og menneskeofringen hjalp med å holde på de eksisterende klasseforskjellene.

De kommer også med en litt dyster konklusjon basert på undersøkelsene, nemlig at ofringen kan ha spilt en viktig rolle i dannelsen av lagdelte samfunn, som de vi lever i nå.
Kommentar:
Enda en grunn til å forlate de lagdelte samfunn og entre det ultimate demokrati! En flat struktur slik vi finner det på noen av stillehavsøyene er dessuten bra for kvinner!
Terje Bongard skriver: Jeg gjør et forsøk på å beskrive denne
kjønnsulikheten i uttrykk (strategi) i boka: Det handler om ulikheten i
pådrivet på ulike arenaer: Menn har statistisk høyere show-off-behov,
som fører til mer synlighet i utgrupper, store arenaer, toppstillinger
osv. Kvinner er akkurat like gode, eller bedre, til å debattere, men
føler/kjenner seg mer hjemme i inngrupper. Statistisk slår dette ut i
aviser og offentlighet. Jeg er overbevist om at vi snart har et fag som
heter evolusjonær sosiologi, som vil revolusjonere faget. Formål: Øke
friheten for begge kjønn. 
Jeg svarer: Knallbra! Dette betyr at kvinner har mye å vinne på
RID-modellen, og menn det motsatte. Hvorfor var ikke da RID-modellen
hovedparole under 8.mars-togene?
Ikke noe særlig hyggelig å leve i et samfunn som i sitt opphav er tuftet på menneskeofringer. For de som ønsker å vite mer om RID-modellen finnes litt her: http://www.resilience.org/stor...

Og mer her: http://permaliv.blogspot.no/20...

Kvinner: Skjerp Dere! Ønsker dere et samfunn hvor kvinner har reell innflytelse og som ikke har menneskeofringer som opphav, se til de polynesiske øyene med flat struktur i inngrupper, og front InnGruppe-Demokratiet (IGD) i neste års 8. mars-paroler!

Forresten, er det noen som har en oversikt over hvilke øyer som praktiserte denne formen for flat struktur?

Anuta er nok en av disse, men er det flere?
RID-modellen bygger ikke på menneskeofringer

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?